Noen ganger føler jeg at de som levde før oss bare hadde fargene svart og hvitt omkring seg. I hvert fall om vi ser på bilder. Jeg liker det uttrykket. Litt strengt kanskje, en med kontraster! Det er en egen stemning i gammelt bildemateriale. Morsomt å forsøke å gjenskape det i våre dagers digitale verden.
Jeg var en tur innom mine besteforeldres hus i fjor sommer, og der satt liksom minnene i veggene enda. Det var ikke et lunt hjem lenger, for mye av det som hørte til der var stablet sammen for å ta minst mulig plass. Alle de små tingene er fjernet for lengst. Men lampen i taket, det slitte gulvbelegget, stolen fra finstua, leselampen og svartovnen var der enda. Vedovnen som ble stappet full av ved, så bjørnen på toppen skulle holde varmen gjennom vinterkulda. Det knirket i gulvet da jeg gikk, akkurat som i gamle dager.
Det er lenge siden besteforeldrene mine døde, men jeg husker godt hvor viktig det var å servere kaffe om det kom noen på besøk. Den gamle kaffekverna står hos meg nå, og minnene har jeg. Lyden av kverna da kaffebønnene ble til pulver, duften som var så god da farmor helte det ned i det varme vannet i kaffekjelen. Oppkok igjen, før kaffen skulle trekke en liten stund. Så ble det helt opp i vakre kopper til glede for de i huset, naboer eller gjester som kom innom. Folk hadde visst bedre tid til hverandre før?
Mange drakk kaffen fra skåla. Fint og elegant balanserte de den på fingertuppene og slurpet den varme drikken i seg. Med en knupp av kandissukker smakte det perfekt. Min farmor drakk alltid pent av koppen, og hadde gjerne en fløteskvett i den også.
Så tok hun en svelg i ny og ned mens hun heklet. Flittig måtte man være i de dager.
Dagen for klesvask var tung. Tenk så lettvint vi har det? Farmor skrubbet klærne rene på skurebrettet. Kokende vann først, så såpe, før hendene arbeidet opp og ned på brettet. Lyden var som rytmisk musikk. Det var et slit. For når klærne var rene, var det skylling. Om sommeren kunne det nok være trivelig. Men vinterstid hugde farmor selv hull på isen på gårdsdammen, halte opp bøtte på bøtte med iskaldt vann for å få klærne rene for såpe. Jeg husker hendene hennes etterpå. De var røde og iskalde som vannet, men hun klagde aldri.
Alt var ikke svart/hvitt den gangen. Det var farger akkurat som nå. Men bildene vil aldri kunne fortelle oss alt. De gir et minne fra en svunnen tid i skyggene på veggen. Minner om det som var, og så får vi spinne videre på tanken om hvordan de hadde det og hvilken farge de hadde på klær og møbler. Jeg liker svart og hvitt, men jeg tar bilder i farger også.
Det var en herlig historie fra gamle dager. Ja tenk hvor mye mer jobb det var med alt da og likevel var de mer sosiale. Nå bruker vi mye tid på å sosialisere oss på nett i stedet for å møtes fysisk. Og så skal alt avtales og presses inn i tidsskjema.
Husker så godt den lukta av kaffebønner 🙂 Jeg liker svart hvitt bilder er kanskje litt strenge ja og så gir de et helt annet bilde av situasjonen ofte.
Kose deg masse på andre siden av fjorden i dag 🙂
Åååå så koselig tekst og bilder <3 Jeg liker gamle dager og tenker litt på at det var sorthvitt jeg også, meen jammen er jeg glad for at enkelte perioder kun er avbilda i sorthvitt. Jeg husker bare alle kjøkkeninnredningene og fargene som hang igjen fra 70 tallet, oransj, mørkebrunt, grellegrønt haha Det er en renhet over sort/hvitt som jeg er veldig glad i og så får man fram et annet utrykk når fargene ikke er der 😀 Ha en nydelig dag kjære du <3
Åse Helen: Mange tanker som svirrer rundt i hodet når jeg tar sånne bilder i svart/hvitt. Gode minner heldigvis! Rart det der hvordan tiden forandrer oss. Husker alltid at det var masse besøk både hjemme og hos besteforeldrene. I dag sender vi en hilsen på fjesboka, en sms eller en mail, og ferdig med det. Ja, jeg koser meg i tåka. Det er torsdag og gemalen kommer hjem for langhelg. Snart er det kake i ovnen og jeg forbereder en god middag for kvelden. Nyt dagen på din side av fjorden! 🙂
ladyaugust: Jeg synes bilder på denne måten blir mer enn historiefortelling. Fargene da jeg var barn, var mange ganger voldsomme ja! Men det rare er at jeg liksom husker besteforeldrene mine i duse fargetoner som ga mykhet og glede. Tror det har noe med at fargebildene fra de tidlige tider har blitt ganske blasse, og resten er jo svart/hvitt! Jeg er glad for at jeg har vaskemaskin. Når jeg sto der og skulle ta det bildet med skurebrettet, tenkte jeg på farmor ja. Men de vasket ikke klærne så ofte den gangen heller da! 🙂 Ha en strålende dag du søte, og drøm om våren! 🙂
Dette var veldig stemningsfulle bilder 🙂 Jeg får veldig følelsen av gamle dager ja 🙂 Og kaffen på skåla, mamma fortalte om det, at hun satt sånn med min bestefar når hun var barn 🙂 Jeg ser nok NOE av min verden fra den tiden som litt svart hvitt også, når jeg tenker tilbake. Stemningen, litt svarthvitt ja, på en annen måte veldig fargeglad og fin 🙂 Ha en super dag med farger i 🙂 <3
koselig å minnast sine på denne måten 🙂 fine bilder også,ja svart kvitt kan ha en vis sjarm som ikke kommer fram i fargebilder
Ja de blir fort kunst rett og slett <3 Bestemor hadde blomstret kjole, det hadde begge bestemødrene min og ALLTID småkaker og kamferdrops 😀 Jeg tror liksom jeg hadde gjemt vasken til sommer'n om jeg hadde levd da, kun det mest nødvendige hadde blitt vaska på vinteren vaffal 🙂 Skjønner godt at det var nos som het julebadet liksom, fyttiskjiten det måtte vært tungt å bære sååå mye vann. Jeg spurte bestemora mi engang om det var tungt å leve før med store barneflokker og masse å gjøre, men da bare lo hun...og så sa hun at neida det var ikke tungt...vi hadde da tjenere, TJENERE som i tjenestejenter og stallgutter og slikt...det nærmeste jeg kommer tjener er stumtjeneren jeg gikk forbi på Ikea liksom haha Kos deg med dagen <3
fruensvilje: Jepp, det blir noe helt annet og mer drømmende å se på i svart/hvitt.
ladyaugust: Mine bestemødre hadde også blomstrete armforklær og selvfølgelig kamferdrops! Farmor gjemte alltid den værste vasken til våren, og da skurte hun klær med grønnsåpe på butrappa i timesvis. Synes jeg hører lyden av klask og klask mot det harde underlaget. Hun hadde ikke innlagt vann en gang. Sånt tøys, hun kunne da bære. Hos oss frøs jo vannet i januar hvert år, så hva skulle vi med en kran inne da? Jeg husker mamma gråt da det bare kom istapper fra vannkrana. Det var tider det. Jeg kunne vel skrive lange eventyr om min barndom. Men jeg husker den som utrolig god selv om vi hadde på denne måten. Nå har jeg vært ute en tur i vinden og kaffen er klar! Ha det flotters!