Ble det ikke fint! Olabuksa var utslitt, men den hadde så mange fine detaljer. Inspirert av Lisbeth Pedersen og Fru Stussli måtte jeg prøve meg. Men på en litt enklere måte enn deres vakre saker da.

Jeg klipte vekk de tykkeste sømmene og la bitene inntil hverandre som et pulsespill. Da passet mønsteret sammen liksom. Nederst på benet var det en glidelås som fortsatt var hel. Den fikk blir en slags lomme til nøklene mine kanskje? Den ene baklomma ble sydd på framsiden.

Så var det bare å sy sammen delene til de ble et passe stort nett og sy sammen i bunnen. Som fòr brukte jeg en gammel skocanvaspose. Jeg vrengte posen og puttet den ned i nettet, med den pene sidensynlig inne i nettet. Så brettet jeg olanettet ned en centimeter og festet det til canvasposen rett under løpegangen. Jeg satte  inn hankene samtidig. Så var det bare å sy sømmen så de to delene, fòr og nett, var sammen. Canvasnettet er over kanten på olanettet, for jeg vil jo kunne bruke snorene til å tekke sammen nettet om jeg trenger det. Jeg sydde to sømmer rundt kanten for å være sikker på at det skulle holde .Lomma med glidelås sydde jeg bare i passende størrelsetvers i gjennom nett og for etter at nettet var klart.

Hankene er linningen i buksa. Den klipte jeg helt inn til kanten, festet beltestroppene igjen og kastet over langs hele den klipte kanten. En sånn veske behøver ikke være så nøye. Litt rufsete blir den  nok med tiden, men det er jo greit.

Nå kan jeg møte våren med nytt olanett eller det ble nestensom en veske også eller? Snora i canvasposen kan jeg fortsatt trekke sammen så innholdet ikke ramler ut. Beltestroppenen på hankene er fine til å henge litt av hvert i som pynt, eller de kan brukes til solbrillene. Jeg ble kjempefornøyd.