Samarbeid med min avdøde farmor.

I dag har jeg følt at jeg har samarbeidet med min farmor, enda hun døde da jeg var tolv år. Godt over førtifem år senere, sitter jeg her og hekler videre på et av hennes arbeider. Jeg arvet dette da jeg var tjue. Da døde også farfar og ting i hjemmet deres ble delt. Jeg kunne ikke hekle, så det ble bare lagt vekk i en skuff. Men jeg har tatt godt vare på det i alle år.

Minner er rare. Jeg satt og heklet på løperen etter farmor i  dag og tenkte at nå holder jeg i hennes håndarbeide. Som bestilt kom det en sang på radioen, «Den fyrste song eg høyra fekk!» Farmor var alltid så flink til å synge for meg. Da var jeg tilbake i kjøkkenet hos mor og far. Ja, jeg kaldte dem det, far og mor! I min fantasi sprakte i vedovnen, hun satt på bordet og heklet for å få bedre lys fra den dinglende taklampa over henne. Fra radioen hørte vi «på Salmer og sanger vi gjerne hører» og hun sang med. For meg duftet det i fantasien av varmt, nystekt surdeigsbrød og kaffekverna på veggen luktet nymalt kaffe. Gode minner. De hadde huset ved siden av oss på gården. Vi kunne komme inn når vi ville, og hun snakket med oss som om vi var voksne nesten. Ikke noe dilldallprat eller ekstra hensyn fordi vi var barn. Hun var streng når det gjaldt å ha det pent omkring seg, og det å plukke kuruker hver dag om sommeren var en selvfølge, som hun mente vi ungene skulle lære oss. «Truskebein» sa hun, da vi ikke ville ta i våt møkk. Tørre gress-strå skulle plukkes opp, og når det var helg raket hun sandhaugen i topp. På søndag lekte man ikke!

 

Dette hekletøyet hadde hun nok hatt som gardiner inne en gang. Men da hun ble lei klipte hun det bare rett av og hang det opp med tegnestifter i et annet hus på gården. Ja, jeg har lært meg å hekle med årene,så nå var det tid for å reparere skaden. Den som hekler vet at man godt kan klippe av et arbeide i den “rette” enden, men ikke i den andre! Men det hadde hun nå gjort. Jeg måtte klippe det til, så det passet med stjernene, sy en sikksakksøm over elendighetenog hekle en avslutning i den ene enden. Da kunne jeg hekle på det som trengtes i den andre enden. Bomullsgarn hadde jeg, som var likt som det fra hennes tid.

Nå surrer det ferdige arbeidet rundt  i vaskemaskinen min. To fine løpere ble det av gardienene, og mulig jeg lager en pute av noe hun hadde brukt som gardinkappe. Veldig morsomt! På bildet til venstre ser du hvor hun sluttet og jeg begynte. Hennes arbeid har vært vasket og strøket mange ganger, mens min stjerne nederst er mye hvitere i fargen og ganske skrukkete enda. Men bare vent til jeg får det ut av maskinen, da skal det bli fint på spisestuebordet mitt!

#håndarbeide, #foto
7 kommentarer
    1. Så artig at du og farmor “samarbeidet” om dette prosjektet. Jeg tror det var en flott dame. Jeg liker også best oppdragelse uten dill-dall. Du beskriver stemningen hos besteforeldrene dine på en levende måte. Kaffelukt og fersk brødbakst. Er ikke så mange “Bæssmorhem” som er slik lenger. 🙂

    2. karidansen: Ja, hun var en herlig dame, med humor og varme. Gøy å få ferdig de hekleløperene etter alle de årene. Eldste barnebarnet vårt sa til meg en gang at du lukter så godt du bestemor, du lukter boller.Man kan jo bare smile av en sånn heder. Jeg ønsker å være som henne ja. 🙂

    3. så lurt å kunne bruke et så fint arvestykke til løpere da,elles var det en festlig historie du fortalte,var nok en god del strengere før i tiden en det dei er i dag da

    4. fruensvilje: Ja, det var en annen tid, men jeg husker det ikke som vanskelig selv om det var strengt. Med kjærlighet og vennlighet går det finfint det også. 🙂

    5. Åh for et koselig blogginnlegg <3
      Jeg har har også hekletøy etter min farmor som jeg ser på som en skatt. Disse tingene kan bringe følelsen av Moræ (som vi kalte henne) tilbake til meg på et blunk. Så da har jeg henne enda når jeg ønsker det.
      Ha en fortryllende lørdag!

    6. Fru Stussli: Tusen takk. Ja nå henger løperene tørre på snora, så i dag blir det styking her, Gleder meg over dette, endelig. Koselig med sånne minner. Kos deg på lørdagen! Her har vi tung tåke over oss igjen, og det er bare fire varmegrader. Typisk aprilvær! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg