Stengsel.

Naturens stengsler kan mange ganger være vanskelig å komme igjennom. Noen ganger må vi gå tunge og lange omveier. Det hender at den veien vi må ta er både bratt og ulent, men noen ganger finner vi de vakreste steder på veien også.

Når sollyset sniker seg fram gjennom tunge greiner blir det en egen stemning. Naturens stengsler ligger der likevel, men vi klarer vanligvis å komme gjennom med tålmodighet. Sånn er det visst med livet også. Stengsel på stengsel sperrer vår vei, men vi må enten rett igjennom eller gå den lange veien rundt. Det nytter visst ikke å bekymre seg for hva som venter på veien lenger fram, det er bare å fortsette…..

#foto
16 kommentarer
    1. ladyaugust: Du er snill du. Skulle ønske det var så enkelt. Jeg er visst et bekymringsmenneske og da er det ikke lett når mange av mine er syke samtidig.Vi får bare håpe det er “stengsler” som lett kan ryddes av veien, og de blir friske alle sammen. Merkelig hvordan alt kommer på en gang? Men sånn er livet. Takk for fin omtanke og klem tilbake! 🙂

    2. Sykdom er ikke så lett å sage ned…uff håper alt går bra med dine <3 masse goood bedring <3 Det pleier å komme mye på en gang, har sett det før. goodklæm <3

    3. ladyaugust: Ja, sånn er det, men det er ikke lett for en mamma når voksne ungene blir syke, pluss et av barnebarna. Men legene sjekker og tester, så får vi bare vente.Mannen i huset skal inn til operajon også, så det gjelder vel for meg å holde meg helt frisk tenker jeg.Ikke alle stengler flytter seg så lett, men jeg sparker fra meg og holder hodet høyt. Ingen vits å bekymre seg enda, mente de her i huset. Vi får håpe på bedre tider utover. Takk for klemmen, den trengte jeg i dag. 🙂

    4. Det var noen veldig stemningsfulle bilder som passet fint til teksten :)) Jeg har også veldig lett for å bekymre meg for de jeg er glad i ..men prøver å si til meg selv…at bekymringa i seg selv hjelper jo ingen..Alle gode ønsker til deg og dine :))

    5. annebe: Ja, bildene “snakket” liksom til meg. Utrolig rart hvor mye man bekymrer seg for, men sånn er det bare.Takk for hyggelige ord og ha en fin mandag! 🙂

    6. Oh jammen er det masse på en gang! Jeg hååååper så at alle hos deg blir friske det er så fælt med sykdom for man blir jo redd <3 Masse flere godklæmma og sender over en stor dose Bli-frisk til dere <3

    7. Det er ikke alltid det enkle er det beste. Og vi får jo verken kart eller kompass utdelt sammen med livet og terrenget varierer jo noe voldsomt fra person til person 🙂 Men det gjelder å ta vare på de gode øyeblikkene. Og du fanger inne både de og de trolske og melankolske gjennom samme linsa 🙂

    8. Egentlig er det hvertfall bra at vi ikke vet hva som venter…noen ganger kan det være dumme stopp på veien, og det er ikke moro, men vi skal forbi dem også og videre, og der et sted lenger framme så ER det bra igjen. DER er sollyset og det fine.. Men en grein her og der som man lett snubler i, det må vi visst gjennom. Håper greinene i livet ditt ikke er for høye å klatre over om dagen… Og at det vakre sollyset som i bilde to der er på vei til deg og dere fortere enn svint <3 Jeg leser i en kommentar at dere ikke vet ordentlig ennå, håper det ikke er så alvorlig. VI krysser alt vi har av fingre for det <3 Stor god klem <3

    9. frodith: Nei, godt man ikke vet, men tankene spinner her ja. Det behøver slett ikke være noe farlig, men så lenge man ikke vet? Prøvene må tas og så får vi se hva det er for ulumskheter. Noe er arvelig,noe er smittsomt og noe er ille, sånn er livet. Men heldigvis går det fint mange ganger også. Jeg lengter fram til det vakre sollyset jeg!!!! 🙂 Takk for omtanken. Klem til deg på mandagen:)

    10. Ritamarita: Tusen takk for fine ord. Noen dager grubler jeg mer enn andre, men ting tar tid i sykehuskøenes tid. Det er bar å vente ser det ut som 🙂 Ha en fin kveld! Klemsiklem 🙂

    11. Ja, vi treffer på både konkrete stengsler og “stengsler” i livet for øvrig. Det er vanskelig å la være å bekymre seg når de nærmeste er sjuke og det dreier seg om andre ting enn en liten forkjølelse. Det ligger der i bakhodet og ulmer, sjøl om man prøver å få tankene over på noe annet. Jeg tror det er viktig å leve så vanlig som mulig og finne små adspredelser i hverdagen uansett. Det virker som om du er god på det sjøl om du kjenner på bekymring…Du fanger opp mange “lys” med linsa di og har blikk for så mangt! 😀

    12. karidansen: Ja, det er viktig å ta dagen som den kommer og ikke grave seg ned i bekymringer. Kanskje det slett ikke er noe mer enn hva de kan fikse lett? Jeg fotografere videre og det gir meg litt ro og adspredelse. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg