REDNING
Et lite barn gråter etter sin mor.
Det er så skummelt,
men ingen gir trøst.
Ingen kan trøste,
og alle bør trøstes.
Barnets tårevåte ansikt ser opp mot stjernene.
Hvorfor skjer alt dette?
Det er ukjente lyder i natten.
Lyder som skremmer.
Bygningsmaterialene settes i bevegelse,
vinduer knuses, bjelker knekker
og takstein faller.
En ensom kvinne vandrer,
vandrer uten hvile.
Hva var det?
Et barn gråter.
Hennes barn?
Vill av lengsel og savn,
kryper hun inn i det istykkerslåtte huset.
Hun kryper blandt bjelker,
knuste kopper og bestikk, klær og glassbiter.
Halsen snører seg sammen av angst,
men også av forventning og glede.
Der….
Hun finner en liten hånd.
Gråten på den vettskremte ungen stilner.
De griper om hverandre.
Hun trykker barnet inntil seg.
Trygt og bestemt….
En kvinne,
et barn,
men de er ikke i slekt.
Men de blir det,
gjennom felles lengsel
etter kjærlighet og varme
i en skrekkens verden.
Så kan de to sove godt i natt.
De trøster hverandre i ensomheten.
Tett sammen,
mor og barn,
i jordskjelvsruinene.
RL2015
Flere innlegg om Nepal og Røde Kors finner du HER!
#dikt # Nepal
10 kommentarer
Godt skrevet <3
Miss Imperfektum: Tusen takk! 🙂
Så fint skrevet <3
Levende og vart! Og det skjer sikkert noe lignende som det du har beskrevet her. Når katastrofer inntreffer så forsvinner alt det overfladiske….alt fjaset som vi er opptatt av i vår beskyttede verden!
Nydelig…… 🙂 vi har denne uka fått ei lillesøster i Nepal – via Plan!
Så sterkt, rørende , trist og vakkert dikt! <3
ingerslilleverden.blogg.no: Tusen takk. 🙂
Margrethe: De trenger fortsatt hjelp der borte, så da tenkte jeg at jeg fikk bidra med et dikt også. Så fint med en lillesøster da! 🙂
karidansen: Ja, det er sant. Det viktigste er å hjelpe hverandre ut av elendigheten.:)
Fruemmel: Hjertelig takk!