Jeg måtte sette orm i overskriften, så har jeg advarte de som ikke vil se! Men egentlig er ikke dette en farlig orm, men en øgle. En øgle uten ben! Stålorm heter den! Den biter deg ikke, fredlig som den er. Men den kan virke ganske så livlig. Den er litt stålgrå eller brun, og kan bli opp til 40 cm lang! Halen er skjør, den kan lett falle av. Den mister den, for å redde livet kan man si. Mange tror det er en slange, men det er den ikke. Den mangler armer og ben og er en øgle.Den spiser mark og snegler og liker seg best i tussmørket. I følge folketro var den regnet som veldig giftig, og den var et ondt varsel om man møtte den. Fant man den i høyet under slåttonna, betydde det regn. Men jeg har møtt den mange ganger, og aldri har det skjedd noe skummelt etter det. Ikke regner det her heller i dag!
Den var ikke store knerten, men ut på tur ville denne ungen. Midt i veien kom den sigende i fine “svinger” da jeg kom gående. Jeg løftet den raskt opp og reddet den fra den sikre død. Ikke mindre enn fire biler kom etter hverandre i full fart. Stålormen hadde ikke hatt en sjanse.
Som betaling for livet fikk den være fotomodell for meg en liten stund.Den sa ikke takk for at jeg reddet den, men den stirret godt på meg der jeg lå på magen i mosen og forsøkte å få riktig kameravinkel.
Den krøllet og buktet seg en lang stund. Det ble nesten til en ormkringle og jeg var redd den skulle slå knute på seg selv. Men det gjorde den selvfølgelig ikke. Et herlig minne for meg, selv om jeg så ut som en liten unge selv etterpå. Med mose og grønske på knærne, barnnåler i håret og møkk på genseren, gikk jeg lykkelig hjem.
Fine bilder av et vakkert vesen 🙂
Og fin informasjon for de som ikke vet så mye om stålorm !
Through eagle eyes: Tusen takk! 🙂
Oj ,så mange bra bilder ..og gøy med faktaopplysninger :)….selv om jeg vet den ikke er farlig…hadde jeg nok ikke tatt den opp…i tilfelle jeg tok feil og det var en huggorm…hehe…
Den var fin da…og “smilte”pent til fotografen :)))
ååå huttetu, jeg blir redd bare jeg ser bilder, meeen bildene dine er superfine 😀 Så bra du reddet den, for selv om jeg er redd for endel dyr så vil jeg at dem skal leve, bare et bittelite stykke unna meg liksom 😀 Ha en fiiin dag <3 klæmme 🙂
Jeg er ikke spesielt kynisk av meg……men jeg synes sånne kryp er så ekle at jeg trolig hadde latt den bli påkjørt. Dårlig gjort, men ….nei jeg hadde ikke orket å ta i den! Tøff du. Ser jo at det ikke er en hoggorm, men den ser litt “slangete” urt likevel! 😀
greit å lære litt nytt da,men noe slikt tror jeg ikke vi har her i bygda :)) men jammen fikk du noen utrolige bilder da,ja kanskje det var øglens måte å takke deg for å ha reddet den 🙂
annebe: Nei, alle hadde nok ikke våget, men når man vet hva det er, så går det fint.Synes de er litt artige. Huggorm liker jeg ikke så godt, så den hadde jeg aldri tatt opp. Men bilder av den har jeg!!!! 🙂
ladyaugust: Godt det bare er bilde da!!!! 🙂 Tusen takk for hyggelige ord. Jeg kunne ikke stå og se den ble overkjørt. Hadde det vært en hoggorm så hadde jeg brukt en pinne, for den tar jeg ikke i når den er levende. I fjor fant vi en død buorm og du kan tro barnebarnet på åtte var kry over å holde den stakkaren. Ja, jeg liker å ha dyrene omkring meg, og er glad jeg kan gå ut å se dem ofte! Klemsiklem til deg 🙂
karidansen: Mange hadde nok sagt som deg, men den var da så søøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøt at jeg måtte redde den!De er ikke rare å holde i heller. Det er som en firfisle! Litt slangete er den der den kommer seg framover! 🙂
fruensvilje: Stålormen lever på sør og østlandet, og helt opp til Trøndelag, men i vest vet jeg neimen ikke? Artig å se den levende, for her finner vi den veldig ofte flat som en pannekake i veien. Gøy å fotografere den rett forfra, og jeg glemte alt som het maur og flått der jeg lå kan man si! 🙂
Wow, jeg hadde aldri i livet tatt i den der. Og jeg lærte noe nytt her. Jeg trodde vi hadde to ormetyper i Norge: Huggorm og stålorm, men da har vi bare en da. Jeg synes overhodet ikke denne ligner en øgle, men jeg må innrømme at bildene er ganske så fascinerende. Morsomt å kunne se “dyret” på nært hold, uten å se den selv på ordentlig.
Jeg så orm noen ganger når jeg bodde I Houston, men de var bestandig så kjappe at jeg ikke fikk tatt bilder. Denne karen her må ha vært særdeles samarbeidsvillig. Morsomt med “kringle-bilde”
Så bra at du reddet den, det var en riktig flink fotomodell! Stålormer er fine, det bor noen utenfor i min hage, de har fått en egen bølgeblikkplate å være under. Det elsker de. 🙂 Bloggen din er så fin! 🙂
margarites: Ja, man lærer hele livet, men vi har tre ormer her i landet. Buorm, slettsnok og hoggorm! Her hos oss har vi ikke slettsnok,men jeg har møtt den i Agder. Den er grå som et gammelt tau. En skikkelig hissipropp som ikke er giftig, men den biter om du kommer for nær! Stålormen ligner en øgle i ansiktet, om du sammenligner den med en firfisle så ser du det godt. Stålormen er jo ikke redd oss, den svinger seg fram som en orm, men har ikke “vett” til å gjemme seg akkurat! En artig opplevelse for meg i hvert fall! Men egentlig liker jeg ikke ormer i det hele tatt, så jeg er glad jeg ikke har møtt de store i utlandet noen gang, annet enn i død form på veien!
Flaggermusvinger: Synes de er riktig så fine, og de er jo ikke farlige heller. Her ser vi dem ofte hver sommer, men mange er redd dem. Godt du steller pent med dine! 🙂 Takk for hyggelige ord og ha en herlig kveld 🙂
Du er sååå flink å ta bilder!!! <3:kjempefine de her 🙂 klemmer <3
frodith: Tusen takk!!! Morsomt var det også å leke slangetemmer med en “tam” øgle! 🙂