Makt

Liker dere små historier? Her har dere en fra meg. 

MAKT

Stille åpnet hun døra og så inn i det dunkle lyset. Hun var kjent og visst hvor hun skulle finne det hun lette etter. Døra gled igjen av seg selv med et lite dunk. Hun sto stille en stund, men hun kunne høre at de der inne fortsatt sov rolig. Den lille dumpe lyden av døra hadde ikke vekket dem. Inntil veggen var hun nesten usynlig. Skritt for skritt nærmet hun seg. 

Hun var bare femten år, men fortsatt rask og smidig som en liten unge. Bestemors støvler var litt store, men de passet best til dette formålet. Hennes egne sko ville blitt for fine liksom. Hun fniste ved tanken. Forsiktig beveget hun seg videre. Hun var litt engstelig, men visst skulle hun klare det. Inne i hjørnet hørte hun det var liv. Sakte strakk hun fram den ene hånden og så den andre. Forsiktig følte hun seg fram. Noe varmt fylte hendene hennes og hun kjente hjertet som banket der inne. Forsiktig lirket hun hendene på plass, før hun strammet til. Hun mer følte enn så hva hun gjorde. Så med et raskt grep hadde hun tak i det hun var der for. Som en snare klemte hendene til om den runde formen. 

?Varmt og godt?, sukket hun for seg selv. Sakte dro hun det med seg bortover før hun reiste seg. Hun smilte rått og så seg om. Nå hadde hun makt. Makt over liv og død.

?Jeg holder et liv i mine hender, og jeg bestemmer hva som skal skje. Det er ikke mye som gjør forskjell på liv og død. Jeg føler meg helt som Gud jeg!?

Hun holdt hardt, men ikke for hardt. Bare nok til å ha kontroll. Forsiktig flyttet hun fingrene for å få et bedre grep. Hun studerte den runde formen og forsøkte liksom å se innenfor. Hva skjulte seg der inne? Var det redsel, avmakt eller ble det fortsatt kjempet for å finne en måte å overleve. Hun klappet og strøk over den runde formen med den ene hånden samtidig som hun holdt hardt fast med den andre. Et liv i hennes hender, et liv hun bestemte over. Om hun skulle klemme til litt hardere, ville det gå bra da? Neppe. Skulle hun spare livet? Hun lo litt usikkert og så seg om i rommet.

Et par øyne stirret skrekkslagent på henne inne i den mørke kroken. Det gjorde noe med henne. Hvorfor skulle hun gjøre slutt på et liv når hun slett ikke behøvde det.

?Ble du redd nå? Ser du at jeg kan om jeg vil. Men jeg behøver ikke. Det frister meg ikke lenger.?

Hun slapp det harde grepet og gikk rolig mot øynene der inne i mørket. Varlig skjøv hun egget på plass under rugehøna igjen og lo. Hønemor klokket tilbake og bredte vingene om eggene sine.

 ?Ja, ja da ble det ikke egg til frokost i dag. Det kan da bli koselig med kyllinger i stedet. Lykke til hønemor!? 

12 kommentarer

Siste innlegg