I dag forsøkte jeg å gå litt i gamle spor, men det er ikke lett. Hjemme er borte! Ja, helt sant altså! Borte vekk! På bakken inn til det gjerdet var vår bakgård og det huset med drager på taket,så jeg fra kjøkkenvinduet.
Her midt i asfalten sto huset vi bodde i for snart førti år siden. Rart å tenke på, det er revet sammen med mange andre hus og veien har overtatt.
Nå er det vei der vi bodde, og i dag gikk jeg gangveien i området. Glass og lemmer, mur, asfalt, sykkel- og gangveit, der det før var koselige hus med frukttrær, bærbusker og gress. Der barn og voksne levde sine liv rett i nærheten av sentrum. Men sånn er utviklingen. Vi bodde der i et par år, og sånn var det, nå er hjemme borte!
Foto
24 kommentarer
Det er litt rart da..hender jeg går forbi barndomshjemmet mitt..det er der det..men farmor og farfars hus nede i Mjøndalen er borte og det er litt vemodig…men minnene er der :))
Koselig være med deg gatelangs i fint høstvær :)) Klem <3
annebe: Merkelig følelse noen ganger.Jeg var heldig å fikk et par fine bilder av huset, før det ble revet. Da vi bodde der, hadde jeg ikke kamera, men jeg lånte et i blant, og da ble det ikke tatt bilder av hus akkurat. Det er bare sånn det er. Jeg måtte ta buss i dag, for mannen hadde bilen og da valgte jeg å gå de første kilometerene ned til byen i finværet. Kosa meg. Klemsiklem!
Så rart det må være…. å vite at DER var huset deres en gang i tiden, og nå er det asfalt og bare masse trafikk 🙂
Fine bilder med flotte høstfarger 🙂
Ha en flott dag videre 🙂
Det må være veldig rart! Og litt vondt. …. talende bilder! 🙂
etdiktomdagen: Veldig merkelig å gå der og minnes, men litt fint også og minnes. Her skinner sola, så jeg tror jeg skal ta en tur ned til sjøen til solnedgangen. Ha en fin ettermiddag:)
Margrethe: Takk! Nei, det er ikke vondt, bare litt vemodig. Det er jo lenge siden da. 🙂
godt du har minnene,ja mange heimer må ofres for nye veier,slik er det blitt i dag 🙂
fruensvilje: Ikke lett å få fram veien i tettbebygd strøk uten å ofre litt. Vi bodde der bare en kort tid, det var nok verre for andre som hadde hatt hele livet der. Men vi har fine minner da! 🙂
Ja, mye som forandrer seg…Rart når man går rundt på gamle plasser, og det er HELT anderledes. Litt trist..men så lenge man har mye fine minner, så får det holde. Kanskje har man noen bilder også 🙂 Klemmer <3
Ja, sånt er jo skikkelig vemodig. Men viktig å tenke på alle de gode minnene man har tilbake i alle fall 🙂
Såvidt jeg vet, er alle hus jeg har ferdet i, fremdeles der de var. Ingen er revet…enda. Men det er sjelden jeg er rundtomkring og kikker. Besteforeldrene mine bodde ikke her i nærheten, og det er ikke så ofte jeg er i deres områder lenger.
Håper du har en flott høstkveld 🙂 Klemmer <3
Godt at du har mange minner å se tilbake på når hjemmet er borte. 40 år er jo lang tid, og mye skjer på den tiden 🙂
frodith: Jeg er heldig og har bilder av huset i hver fall, men bort er det! Klemsiklem 🙂
Eva: Jeg har “mistet” noen hus jeg var glad i, men minnene har jeg i hjertet da! Rart når hus forsvinner, for man kan aldri gå inn der igjen. Jeg drømmer meg ofte tilbake til dem og ser alt for meg liksom. Men jeg har det finfint her jeg er nå, så det går fint. Vi minnes jo vår ungdom også, men vi får den aldri igjen. Klemsiklem i kvelden:)
Fruemmel: Ja, du verden så mye som skjer, og jeg har kjørt masse på den veien i det siste, men slett ikke tenkt på at der mitt i veien, sov vi og levde! Utviklingen går sin gang den og snart er det andre hus i byen som forsvinner for å gi plass til en ny trase. Vi får glede oss over minnene.
Synd at asfalt og veiforbindelse skal telle så mye mer…….dette har nok skjedd mange steder. Koselig høst-tur sammen med deg, lell! 🙂
Heldigvis så overlever gode minner det aller meste,, 🙂 Det er ikke like lett å stoppe utviklingen 🙂
karidansen: Ja, ikke stort vi kan gjøre med utviklingen. Men en veldig koselig spasertur ble de! 🙂
dedicat: Ja, minnene overlever heldigvis, og minner er godt å ha! 🙂
Der jeg bodde er dte restaurant i dag. Alt er i endring.
Siv Svanem: Rart med den utviklingen, den bryr seg ikke om hva vi har som minner nei! Men morsomt med nytt også! 🙂
Det var litt trist å lese. Jeg liker ikke at koselig steder forsvinner og blir erstattet med veier. Steder man har bodd på blir litt spesielle, jeg hadde blitt lei meg om barndomshjemmet mitt ble borte. Men så bodde jeg på samme sted hele barndommen da, og syntes det var grusomt da det ble solgt ut av familien. Men, tida går og ting endres, ikke lett å stoppe. 😛
Lillian: Ja, men det går ikke å stoppe utviklingen. Vi bodde der bare et par år da vi var nygift, men naboene våre hadde bodd der i lange tider. Gøy var det ikke, da husene sto tomme og siden ble de revet ned. Men vi har gode minner i hvert fall! 🙂 Det hadde nok vært en annen følelse om det var mitt barndomshjem.
Så koselig og stemningsfulle høstbilder da 🙂 Trist at hjemme(t) har blitt borte da, men minnene dine derfra har du jo for evig og alltid. Ha en fin kveld 🙂
MOONBEAMSCORNER:Ja, det er det fine med minner. Vi kan ta det fra igjen når vi vil! Kos deg i kvelden:)