Hva skal jeg finne på idag tro? Aner ikke? Det er jo egentlig et luksusproblem. Men jeg kan jo fortelle litt om dukkene mine. Dukken Berit fikk jeg da jeg var nærmere fire år, og den er av plast. I dag har den nesten mistet all farge, og blitt ganske blek. Har du gjemt de du hadde som liten? Jeg hadde ikke mange, men du verden så gøy det er at jeg har noen av dem fortsatt.
Vi hadde dukker laget av noe som het celloloid. Dukken Beate er i det materialet. De dukkene tålte ingenting, så en av mine dukker fikk hodet smadret i en søskenkrangel. Dukken havnet i klem i døra, og sånn var det. Jeg husker vi fant den igjen på søppeldynga lenge etterpå. Den ble gjemt under hekken, og trøstet for sin ulykke. Jeg tror jeg kunne skrevet mange innlegg om dukkene, for alle har sin historie. Noen er mer verdifulle som et minne. Men jeg var slett ingen dukkemamma. I dag tenker jeg at jeg burde få sydd nye klær til dem, og gjøre dem litt fine der de sitter på hylla til pynt.
For meg var det bamsen som var favoritten. Den har jeg også fortsatt. Stakkars bamse den er helt utslitt i pelsen.
Så flott en bamse…… jeg hadde en rosa hund! Den lever fortsatt såvidt! Og dukkene mine har jeg….. viktig det! Kos deg med dagen <3
Margrethe: Ja, den er gammel med sin historie.Morsomt å tenke tilbake og ha noe av det med seg videre i livet. Ha en fin dag! 🙂
Så flotte! gøy å det fra gammelt av! Jeg har ingen av mine leker, så jeg har spart på ting til mine barn.. Jeg var nok også mer bamse jente.. 😉
dvergpinschere i mitt hjerte:Koselig å ha noe. Jeg hadde ikke mye leker i det heltetatt. Mye av det jeg hadde er også borte. Bamsen var fin å ha som liten, og den er jeg glad jeg har enda. Den er kjempeslitt, så jeg har det øverst på skapet. Den kan ikke lekes med med, så der opp er den trygg for søte barn som kommer innom 🙂
koselige minner da ) jeg har en dukke eller 2 fra mi tid som jentunge,men dem har barnebarnet mitt overtatt ))
Koselig å se på slike ting..har fortsatt min Tjorvendokke og ei strikkedokke 🙂 Så har vi en hel sekk med kosedyr på loftet som guttane hadde da de var små..må prøve å sortere hva som skal tas vare på..men det er så vanskelig å kvitte seg med slikt..Fine dokker og bamse du hadde her da :)) Kos deg med fredagen og klem fra meg <3
Blir nesten litt nostalgisk ved å se på de dukke bildene dine… Koselig å ha slike gode barndomsminner. Barn i dag leker ikke med dukker slik som vi gjorde. Leit synes jeg.. Nyt kvelden !
Jeg var skikkelig dukkejente, og lekte i filler (nesten) både arve-dukkene, etter søsken, OG min egen nye.. Jeg lekte med dem lenge, jeg var nok 9-10 før jeg sluttet…og det var SENT… så jeg gjorde det nok litt i smug…:-D Nå bor de fremdeles hos mamma, i barndomshjemet…i “kottet” hvor vi hadde dukkestue før… Hos meg er det bare rotter… 😉
Dukker fra ulike tidsepoker dette! Artig! Nei, jeg forestiller meg ikke deg som noen stillesittende småjente som satt pent og pyntelig og lekte med dukker. Det var ikke jeg heller. Jeg hadde bare ei ordentlig dokke….og det var “Tungedokka” for den var så stor og tung. Den eksisterer ikke mer – den var utslitt og havnet nok i søpla for mer enn førti år siden. Jeg likte ikke å leke med dukker, men jeg synes jo disse er fine å se på!
Så herlige dukker! Jeg hadde noen dukker, og en av dem ligger nok på soverommet fortsatt. Det er en dukke med tøykropp som har ganske stivt hår på hodet. Ligner ikke dagens babydukker, men denne var min baby! Jeg kalte den bare for “dingledukken” fordi den hadde så myk kropp. Jeg har fortsatt de andre dukkene mine i en kasse på loftet…lurer på hvordan de ser ut etter mange år på et uisolert loft…
fruensvilje: Gøy å se de er i bruk da. Her står de på hylla og ingen leker med dem lenger. Men de er fine minner.:)
annebe: Her har våre gutter ryddet i sine leker i året som gikk. De tok vare på helt andre ting enn hva jeg tenkte. Et par av lekedyrene hadde visst jeg større forhold til enn dem. Ha en vakker dag! Klem ;:)
astmaogallergi: Ja, det er morsomt å ta vare på noe av det man hadde en gang.Jeg lekte ikke stort med dukker selv jeg, men de ble da slitt og ødelagte likevel. Unger av i dag har så mye leker, at de fpr nok ikke det forholdet til det hele heller. Vi hadde bare noe, og det var ting vi satte pris på ja. Ha en finfin dag. Her snør det 🙂
frodith: Du var nok lik søsteren min du. Jeg var visst en skikkelig guttejente som gjerne løp med gutta, eller var sammen med pappa i skog og mark. Husker de andre venninnen mine strikket og sydde til dukkene sine, for da kunne de leke dukkemammaer enda lenger. Joda, jeg strikket og sydde jeg også, men det var liksom ikke den store gleden over å kle dukker. Jeg ville heller sy til meg selv. Men jeg har laget flere dukker, dukkeklær og utstyr som voksen gitt! 🙂 Jeg har til og med kjøpt meg dukker selv. 🙂 I en periode pyntet vi jo opp med porselensdukker også, så jeg har en sånn et eller annet sted, pakket bort. 🙂
karidansen: Nei, jeg hadde ikke tid til å sitte stille. Det var ut i skogen og opp i trærne. Men dukker fikk jo jeg også. Det var jo den gangen som nå, viktig å ha det samme som de andre. Men jeg hadde ikke “leken” min med dukker. Husker jeg “måtte” leke sammen med søsteren min og for henne var jo dukkene levende. Jeg kledde mer enn gjerne på en kattunge i stedet 🙂 Ikke akkurat morsomt når katten løp under låven med kjole og kyse. Gjett hvem som måtte krype under for å finne katten igjen, der den hadde hengt fast klærne. Morsomme minner, men stakkars pus.
margarites: Artig å lese om din dingelukke. Jeg hadde en tøydukke en gang som jeg glemte igjen ute en natt. Det hadde regnet, og dukken som var stoppet opp med sagflis hadde blitt våt. Sagflisen svellet og dukken sprakk! Husker at jeg ikke våget å fortelle farmor om det. Det var jo av henne jeg hadde fått den. Du får nok se over dukkene dine, kanskje du finner noen skatter som må fram på hylla! 🙂