Løytnantens pike!


Husker dere historien min om Løytnantshjertene fra i fjor? Hvert år synes jeg det er like morsomt å se etter en vakre jomfruen med blek hud, hvit trøye og rosa ballongtruser. Min farmor fortalte meg historien om løytnanten da jeg var liten. Hennes historie var bare noen ord, men jeg har laget min egen versjon.


Farmor sa at piken gjemte seg i blomsten, og bare kom bare fram når den stakkars løytnantene lokker på henne. Her er min historien en gang til:

Den arbeidsomme og standhaftige løytnanten måtte alltid være på sin vakt. I sin vakre uniform vandret han fram og tilbake for å holde orden på sine tropper i den lyse forsommernatten. Tankene vandret og han undret seg over når han skulle få reise hjem til sin hjertenskjær. Med bestemte skritt gikk han vakt for konge og fedreland. Tenk om han hadde hatt et foto av henne. Da kunne han beundret det vakre håret og smilet i ansiktet hennes, men sånne dyre utflukter hadde ingen av dem råd til. Hun var hushjelp og en vakker jomfru, og han hadde nettopp begynt sin tjeneste som løytnant. Penger hadde de ikke stort av noen av dem, men de elsket hverandre dypt og inderlig. I hans nye tjeneste ville han få god lønn nå, men han måtte også jobbe mye mer. Bare han fikk lagt seg opp litt penger, så skulle hun bli hans. Han sukket, for det kom til å ta tid.


Men hva var dette for vakker plante? Hjerte på hjerte hang etter hverandre på de grønne stilkene foran han på stien. Han smilte og holdt det forsiktig i hånden. Fort snudde han på hodet og så omkring seg. Ingen måtte se at han, løytnanten, plukket blomster. Han dro hånden langs stilken og hjerte for hjerte falt ned i hånden hans. Smilende lukket han hånden og gikk av sted med hevet hode.

Inne på skogen åpnet han hånden igjen og beundret de vakre rosa hjertene. Han lekte litt med dem og tenkte på sin hjertenskjær. Plutselig hadde han trukket et av hjertene nesten i to. Det hadde delt seg lett. Han rødmet og så seg forskrekket omkring. Det som nå lå i hånden hans var som et vakkert minne om hans egen jomfru. Han kjente at det ble et sprellende liv i hjertet. På overkroppen hadde hun en hvit trøye og de ballongformede benklærne var rosa som hennes. Hun hadde aldri vist seg fram for han på denne måten, men han hadde skimtet benklærne hennes en dag det blåste riktig ille.

Forsiktig la han hjertet inn i brystlommen på jakken sin. Han følte han hadde fått en hilsen fra oven. Bare han hadde tjent nok penger skulle han hjem og gifte seg med sin vakre jomfru. Inntil da skulle det lille hjertet ligge i brystlommen og minne han på hva han hadde i vente.

#blogg #eventyr #tekst #foto #blomster #vår
18 kommentarer

Siste innlegg