Huldra?


Det var nesten sikkert at jeg så huldra i går. Halen hennes hang plutselig foran meg der jeg gikk. Skogen og stillheten i januar, var full av eventyr.


Ikke vet jeg, men her var det en eller annen som løp forbi meg inn mellom trærne.


Jeg skal vedde på at huldra forsvant inn i tåka som kom sigende i det sola gikk ned.


Det er alltid mye rart å se i det dagen svinner. Da spinner fantasien sine spill med synet vårt.


Dagen bygget bro mot natt, og inn i mørket, mellom trestammene synes jeg å høre vakker sang.


I det mørket senket seg over skogen listet jeg meg ut og fulgte den lyse, islagte stien ut til sivilasjonene igjen. Håret til huldra sveipte over ansiktet mitt i det jeg huket meg ned under kvister og greiner. Det luktet kvae og bark. Den myke  latteren fulgte meg lenge etter at jeg hadde satt føttene på asfalt igjen.

#foto #blogg #eventyr #huldra
28 kommentarer

Siste innlegg