Ikke stille!

Jeg skulle unne meg en stille stund i solnedgangen i helga, men det ble ikke stille.

Det var ikke et vindpust og på toppen av bakken så jeg at sjøen lå speilblank. Men innen jeg klarte å streve meg ned til vannkanten, var maleriet i vannet borte.

Ja, jeg strevde som fy! Alle trapper var islagt og jeg var livredd for å stupe ned. Sånn er det når kulda kommer. Is på dammene langs stien og den var allerede tykk!

Et båt hadde brutt vannflata og alt var striper og streker. Motoren hørte jeg lenge og jeg undret meg på om den båten snart ville komme tilbake og lage nye mønster på vannet? Samtidig hørte jeg sangsvanene som hadde samlet seg lenger ut i sundet. En fin lyd.

Men så oppdaget jeg hva det var som durte hele tiden. Over meg fløy ikke mindre enn to microfly. Stilig å se på. Men tenk hvilken utsikt de hadde til solnedgangen og fargene i vannet. Der oppe skulle man vært, men jeg vet ikke om jeg hadde våget det?

Nei, jeg koste meg med livet nede ved vannkanten. Ender som kvakket i sivet, vann som skvulpet inn på stranda, sidensvans som sang i trærne bak meg og himmelen var som et fyrverkeri. Herlig. Ha en fin ny uke dere, med litt stillhet og litt fart og moro!

#foto #natur #solnedgang #blogg
14 kommentarer

Siste innlegg