hits

Del 5. Adventshistorie. Erles juledrøm.

5

Utpå natten ble katten urolig og Erle slapp den ut igjen. Hektor ville sikkert gå på jakt med de andre kattene i natten, mente hun.

Kattungen svinset litt hit og dit og plutselig var den som oppslukt av mørket. Vinden rusket i rester av gammelt, vissent bøkeløv. Hektor ble litt redd av alle de ukjente lydene, men Jona var raskt der og sa det var greit. Sammen gikk de ned mot gården.

 Plutselig ble katten løftet opp i luften. Han ble vettskremt der han hang etter nakkeskinnet. Det luktet vondt av dyret som holdt han hardt. Han var sikker på at nå ville han bli spist. Like brått slapp grepet og han falt i bakken. Jona sto der så sint at han var rød i ansiktet. «Hva tar du deg til ditt udyr. Har du ikke nok mat inne på skogen uten at du må forsyne deg av husdyrene også. Kom deg av sted!» Men dyret sto der like stille og stirret nissen trist inn i øynene. «Husdyr? Hva er det da? Det er vel dyr som er inne i hus og ikke løper rundt i mørket. Jeg er sulten. Dere to ødelegger for meg hver eneste kveld jeg forsøker meg på maten nede ved gården. Magen rumler jo så jeg hører det selv. Denne lille her var kanskje en passende stek?» Han glefset etter kattungen igjen, men den spratt unna. Jona hyttet med neven. «Jeg ser jo at du er en gaupe, men jeg har da aldri hørt at de spiser brød eller kattemat?» Det store gulrøde kattedyret ryddet litt nervøst i den stumpe halen sin og sukket tungt. «Når du sier det, så er jeg vel en gaupe da? Kan du holde de kattene unna i kveld, så jeg kan få meg en brødskive, da skal jeg spare denne lille her! Han får komme seg i sikkerhet i det huset der oppe, for dit skal jeg ikke bevege meg igjen med det første. Det lukter veldig rart der oppe? Det er en ganske skummel følelse skal jeg si deg.» Han la de duskete ørene bakover og freste. Så tok han seg sammen og var vennlig i stemmen. «Jeg har dårlige tenner skjønner du, og jeg er sulten bestandig.»

Sammen gikk de tre sakte ned mot gården og de andre kattene i nærheten løp vettskremte av sted. Jona dro kattematen litt vekk fra trappa og det store dyret forsynte seg grovt, bit etter bit. Etterpå satte den seg ned og slikket potene. Da så den slett ikke så skummel ut lenger. Han rettet på de slitte værhårene. Så blunket den litt og en tåre trillet ned over kinnene. «Jeg er så mett at jeg er helt matt. Tusen takk. Jeg klarer egentlig ikke å spise kjøtt lenger, så kattepusen din er nok ganske trygg. Kan du love meg å holde deg ved det andre huset lille pus? Om de andre kattene angriper meg fordi jeg tar maten deres, så lover jeg ingenting.» Så strammet den seg opp og gikk mot skogen igjen. Jona synes synd på den og sa at han skulle hjelpe han så godt det gikk. Det var mat nok til alle på gården.

Vesla trodde ikke sine egne øyne da hun litt senere var ute for å se om etter kattene. Alt mat var borte? Et digert kattelignende dyr freste og løp av sted. Hun hadde aldri sett et noe sånt før og skyndte seg å smelle igjen døra. «Mamma, det er noe skummelt her. Det ligner en katt, men den har ikke hale og den er så sint i ansiktet. Mamma, kom da!» Sammen lukket de forsiktig opp døra og så ut i natten. Ute på jordet skimtet de dyret som sakte og møysommelig humpet og hoppet av sted mot skogen.

Jona tok en tur opp til Erle. Han hadde lyst til å finne på noe lurt! En liten narrestrek måtte da være greit. Han fniste for seg selv og fikset litt både her og der i det lille kjøkkenet. Nå ville hun nok bli overrasket! Lua hans gled ned i da han kom seg ut igjen.

Han følte at lua slukte han til slutt. Så falt han om i snøen av forskrekkelse. Han hadde ledd av katten som ble rullet inn i det teppet, men nå var han fanget selv. Skrikende og fektende med armene hørte han at Nordavinden ble kraftigere og kraftigere.

Dyret slet seg fram i vinden og frøs. Tennene klapret i munnen på han. Plutselig ble han varlig løftet opp av to store, varme arbeidsnever. Den grå mannen holdt den inntil deg og klappet den forsiktig. «Jammen var du stor. Du ligner da mer en gaupe enn en katt med den stumpe halen din. Jeg trenger en som kan fange mus, så du kan bli med meg, tenker jeg.»

Det hjalp ikke å protestere. Han ble bestemt båret innover skogen.

Fortsetter....

16 kommentarer

God morgen :-)

Så spennende!!!

Ønsker deg en herlig dag <3

klemmer

natheless

05.12.2017 kl.08:42

Etdiktomdagen: Hjertelig takk. Nyt dagen du også! Klemsiklem :)

frodith

05.12.2017 kl.08:57

Ikke greit å være gaupe heller :-D Nydelige tegninger Natheless :-)

natheless

05.12.2017 kl.08:59

frodith: Tusen hjertelig takk for sånne ord! Jeg koser meg skikkelig med dette. Akvarellene er ikke tørre en gang før jeg må fotografere dem, men det er sånn jeg vil ha adventstiden med dere! Klem :)

Toini

05.12.2017 kl.09:13

Koser meg med fortellingen din..Du er så flink! Ha en god ny dag!

natheless

05.12.2017 kl.09:40

Toini: Koselig du følger med! Ha en fin dag! :)

Mona

05.12.2017 kl.09:15

Åhh de tegningene dine altså <3 Du er utrolig dyktig. Historien din også <3

Ha en flott dag i dag :)

natheless

05.12.2017 kl.09:41

Mona: Glad du synes det! Tusen takk. Jeg koser meg med dette!! Klemsiklem :)

fruensvilje

05.12.2017 kl.17:22

nå syntes jeg faktisk synd på den gaupen,ja dyrene i skogen blir jo sultne di også

natheless

05.12.2017 kl.19:19

fruensvilje: Ja, det er ikke lett å være dyr heller. Jeg forer fuglene om dagen og de er veldig fornøyde i hvert fall. Ha en fin kveld :)

Margrethe

05.12.2017 kl.21:58

Oisan - her skjer det jammen saker og ting! :-)

natheless

05.12.2017 kl.23:13

Margrethe: Jepp og det blir mer i morgen!!! Nattaklem fra meg :)

Søtmonsen :))

05.12.2017 kl.23:54

Oi, ble skremt der med det samme :o Bra den fikk bli med den grå mannen da <3 Ikke greit å bli så dårlig i bittet at man ikke får jaktet noe særlig ;o

Hektor får nok holde seg inne der det er trygt og godt ;)

natheless

06.12.2017 kl.08:41

Søtmonsen ): Nei, det er ikke lett når tennene ikke er i orden for noen. Ha en fin dag i advent!

fjellgeitbundingen

06.12.2017 kl.07:07

Stemmer her har du adventshistorie på gang. Kommer tilbake å leser hele historien en dag jeg har tid å lese fra starten. Gleder meg. Klem

natheless

06.12.2017 kl.08:41

fjellgeitbundingen: Ja, den går hver dag fram til julekveld. Velkommen med når du har tid! :) Klemsiklem :)

Skriv en ny kommentar

natheless

natheless

60, Fredrikstad

Her vil jeg vise foto fra natur, mat, interiør og skrive litt. Natheless betyr "Ikke desto mindre". Hvorfor jeg kalte bloggen det, var en ren tilfeldighet. Jeg valgte egentlig et helt annet navn, men det var opptatt. Da bladde jeg gjennom ordboka og fant dette, Natheless. Synes det var et spennende ord som ikke desto mindre ga meg tid til litt undring. Ønsker alle som titter innom velkommen til min blogg.

Kategorier

Arkiv