hits

Del 7. Adventshistorie. Erles juledrøm.

7

Jona kom seg ut til vedskjulet og hugde en masse ved. Han ble sliten. Da han slappet av litt, løftet han nok en gang ut alle tingene i posen og studerte alt nøye. Mulig det var skittent? Han fikk gå en tur å spørre bestefar Anskar hva han skulle gjøre. Han var gårdsnisse på nabogården, så det var ikke så langt å gå.

Sammen så de over innholdet og bestefar rådet han til å vaske det forsiktig med en myk klut. «Ikke vet jeg hva dette er, men ødelegge det må du ikke. Men den pinnen der, det er en heklenål, det vet jeg helt sikkert. Jeg kan ikke hjelpe deg mer med dette vet du, for ditt oppdrag er ditt og mitt er mitt.

Jona gikk nedover mot huset til Erle. En heklenål, var den pinnen med krok på. Det hadde han hørt Erle si at hun trengte. Han kom seg fort inn på kjøkkenet og la den ned sammen med knivene i skuffen. Hun ville nok snart finne den. En av tingene i sekken var levert til rett person og da var det bare to ting igjen. Han var sikker på at han skulle klare oppdraget før jul.

Kai hadde tenkt mye på Erle de siste dagene. Tenk å miste alt i brann, det måtte være veldig trist. En dag han var nede i bygda så han at de hadde begynt å rive restene av huset hun hadde bodd i. Han bestemte seg fort og gikk bort til arbeidsfolkene. «Kan jeg rote litt her tror dere? Jeg kjenner Erle som bodde i denne delen og jeg tenkte at jeg kanskje kunne finne noe som vi kunne ta vare på. De andre lo og mente at det ikke var stort igjen i den store haugen av sot, søppel og brente biter. Men Kai fikk låne en spade og satte i gang. De andre lo ikke lenger da han viste dem både en vakker kopp med skål, en bunke med halvbrente brev, tre svartbrente fotoalbum, flere skjeer og pynteting. Noe av det var skikkelig skadet av både brann og vann, men noe var faktisk ganske fint. Kai fortalte at han skulle lage en julegave til Erle av dette. Han fikk en bærepose og samlet sammen skattene. Posen ble helt full, før han ga seg. Nå gledet han seg til å lage et lite treskrin som tingene kunne ligge i.

På ettermiddagen var Kai i full gang i verkstedet sitt. Han var en flink treskjærer så lokket fikk den ene fine krusedullen etter den andre. Jona så forundret på hvordan han arbeidet og håpet at han ville lære noe av det. Kai vasket kopper og kar, en lysestake og noen vaser, skjeene og annet bestikk. Albumene var veldig skadet, men han var sikker på at noen av de gamle bildene kunne han fikse. Han sang for seg selv og bladde litt. Han kjente da noen av disse menneskene? Da han kom til brevene ble han forundret. De første brevene var nesten oppbrent, men de i midten av den stramt sammenknyttede bunken, var like hele. Det var skikkelig søte kjærlighetsbrev fra en ung mann! En mann han kjente godt! Han rødmet og la dem fra seg og fortsatte med treskjæringen. Det føltes frekt å lese videre i brevbunken.

Jona tittet forsiktig på brevene og leste litt her og der han også. Kanskje han kunne få noen tips til sine egne brev? Han hadde en søt nissejente i tankene stadig vekk. Kanskje hun kunne sjarmeres med ord? Det hadde han ikke tenkt på før. Han dro lua ned over ørene og bega seg innover skogen. Med hendene dypt ned i lommene bare gikk han videre på den nedsnødde kjerreveien. Plutselig hørte han lyden av en hest som vrinsket. Ikke lenge etter sto han på tunet av den lille gården mellom trærne. En mann som lignet en skikkelig gårdsnisse selet på hesten sin og snakket rolig til den. Nisse var han visst ikke, for de kunne fikse seletøyet på hesten med å knipse i fingrene. På trappa satt dyret han hadde møtt nede på gården. Var det her den bodde? Han gikk rolig bort til den og hilste. Dyret bukket tilbake og smilte. «Ja, her fikk jeg bo. Har jeg det ikke fint? Han, Harald Jul Jensen som han visst heter, sier jeg er en katt? Hvordan kunne jeg vite det? Jeg husker nesten ingenting fra de siste årene mine, men jeg husker da deg selvfølgelig.»

Fortsetter.....

16 kommentarer

Siv Svanem

07.12.2017 kl.08:55

Koselig...du skriver godt.

natheless

07.12.2017 kl.09:12

Siv Svanem: Tusen takk. Hyggelig du følger med! :)

fruensvilje

07.12.2017 kl.08:58

å så kjekt når skatter en tror er oppbrendt blir funnet,dette blir spennende,og kanskje litt romanse også hi hi

natheless

07.12.2017 kl.09:17

fruensvilje: Noe kan faktisk klare seg i en kraftig brann. Jeg fikk en messingskål jeg hadde minner om etter en brann hos en gammel nabo. Den var like hel og det var bare å pusse den så var den god som gull. Glad du følger med, hva som skjer blir jo spennende. :)
Det var bra han fikk rote litt i branntomta og fant gode skatter å gi henne tilbake. Nå blir hun glad <3

natheless

07.12.2017 kl.09:18

Etdiktomdagen: Mye rart som forsatt kan ligge i et forbrent hus. Tror hun blir superglad, for hun tror jo at alt er vekk. Ha en fin dag. Nå skal jeg kjøre på jobb i vind og regn. Klemsiklem til deg :)

frodith

07.12.2017 kl.20:05

Koselig <3 Og elsker tegningene <3

natheless

07.12.2017 kl.21:12

frodith: Tusen takk vennen! Klem :)

Margrethe

07.12.2017 kl.21:32

<3<3<3

natheless

07.12.2017 kl.21:34

Margrethe: Herlig du! <3

Søtmonsen :))

08.12.2017 kl.00:24

Åh, så godt å lese <3 Blir helt rørt, du skriver så godt <3

natheless

08.12.2017 kl.09:34

Søtmonsen ): Tusen takk, sånne kommentarer får meg til å ville skrive mer! :)

toveview

08.12.2017 kl.21:33

Kreativt! Både fortelling og tegninger til. Fin julenissegutt og den skogen nede der, var virkelig rå! Takk for at du gir leserne av bloggen mye trivsel!

natheless

08.12.2017 kl.22:24

toveview: Så morsomt å dele med meg. Kjempetrist å ha historier i skrivebordsskuffen min, mye bedre å dele det her. Dette ehar vært min måte å ha adventshygge på, gjennom mange år nå. Nyt kvelden :)

toveview

08.12.2017 kl.23:20

Fin måte å ha adventshygge på!

natheless

09.12.2017 kl.07:54

toveview: Ja, det er veldig koselig synes jeg. Ha en fin dag!

Skriv en ny kommentar

natheless

natheless

60, Fredrikstad

Her vil jeg vise foto fra natur, mat, interiør og skrive litt. Natheless betyr "Ikke desto mindre". Hvorfor jeg kalte bloggen det, var en ren tilfeldighet. Jeg valgte egentlig et helt annet navn, men det var opptatt. Da bladde jeg gjennom ordboka og fant dette, Natheless. Synes det var et spennende ord som ikke desto mindre ga meg tid til litt undring. Ønsker alle som titter innom velkommen til min blogg.

Kategorier

Arkiv