hits

Del 22. Adventshistorie. Erles juledrøm.

22

«Grøt! Masse grøt er det jeg ønsker meg til jul.» Jona slikket seg rundt munnen bare ved tanken. Katten sukket. «Jeg tror jeg bare ønsker meg en ting jeg. Det er å dra hjem igjen til Vinterland og bli der til jeg blir større. Jeg synes det er skummelt her når du ikke er sammen med meg.» Nissen dro han inntil seg. «Jeg skal spørre. Kanskje du får ønsket ditt oppfylt. Kanskje!»

Vesla strevde med det lille treet sitt. Det var ganske skakt og hun hadde ingen fot til det. Til slutt kom mamma og hjalp henne. «Et stort Norgesglass gjør susen.» Hun fylte det opp med vann og det ble stødig og ganske tungt. Treet ble perfekt når det ble satt på plass. Hun hang på de få kulene hun hadde og maste om hun måtte ha en stjerne også. «Kan vi ikke pynte det store treet da, så kanskje det er noe igjen der som jeg kan få.» Men mamma var steil. Juletreet skulle ikke pyntes før lille julaften, som vanlig.

Til slutt kledde Vesla på seg og gikk ut. Hun lekte litt med kattene først, men det var for kjedelig. Snøen lå der fin og hvit og hun fant fram en pappeske og knyttet den på kjelken. Raskt puttet hun Hektor i esken og lukket igjen. Så dro hun opp og akte ned i full fart. Katten mjauet og jamret seg, men hun synes det var som en motor på kjelken. Brått sto Jona foran henne. «Nå er det nok! Hverken mennesker eller dyr skal stenges inne å behandles sånn.» Han løftet ut katten og den hang i armene hans. «Jeg er så syk! Det vugget like ille som havet når det er storm. Jeg vil hjem. Ta meg med hjem!» Vesla trodde ikke sine egne ører. Katten snakket! Den nissen kunne trylle, for plutselig var de borte både nisse og katt. Vesla dro kjelken opp til Erle, banket på døra og ropte inn i gangen. «Kan dyr snakke når det er jul?»

Hun tok av seg yttertøyet. Erle fant fram peppernøtter og litt saft. «Klart de kan snakke med hverandre, men til jul kan kanskje vi forstå hva de sier også. Det er nok nissemagi det. Er du klar med presangene da!» Vesla vred på seg. «Nei, jeg har glemt det. Jeg har ingen penger heller.» Hun bøyde seg framover bordet og gråt. Erle begynte å le. «Men man trenger da ikke penger for å gi fine gaver.» Hun hvisket i øret hennes og den lille piken spratt opp. «De er Erle Perle du, som vet alt. Nå må jeg løpe!» Som en vind var hun ute igjen og på vei nedover bakken mot gården.

Resten av kvelden strevde hun med julegavene. Lillebroren kom inn og lurte på hva hun drev med og han hjalp henne med resten. Alle skulle få gaver av henne og noen ble fra dem begge. Arvid, som broren het, ble så glad over å ha hemmeligheter med henne. Det var nesten som en gave det også tenkte han. Han var bare fire år og husket slett ikke så mye fra forrige jul. Men gaver det husket han. Før de skulle legge seg leste mamma et juleeventyr for dem og de sovnet med historien i sin fantasi og drømte videre i søvnen.

Utenfor sto nissen og tenkte. Månen lyste over snøtunge trær, lua passet bedre og bedre og katten fulgte han som en skygge. «I morgen er det lille julaften Hektor. Nå må jeg tenke hardt for å vite hva jeg skal svare kongen. Kom så går vi inn til gården i skogen og ser om det er plass for oss i høyet i natt. Jeg tror jammen jeg må sove litt på den gåten min.

Fortsetter....

14 kommentarer

fruensvilje.blogg .no

22.12.2017 kl.08:38

uff stakkars pus,den aketuren likte han nok ikke nei.

En gave behøver ikke koste noe ,det er tanken og opplevelsen som teller like mye tenker jeg :=)

natheless

22.12.2017 kl.11:25

fruensvilje.blogg .no: Nei, en gave trenger ikke koste mye for å være verdifull. Kos deg på bittelillejulaften. :)

Siv Svanem

22.12.2017 kl.09:23

Kos deg.

natheless

22.12.2017 kl.11:25

Siv Svanem: Ja, det gjør jeg. Jeg har fri i dag og derfor ble det sent ute med tegningene, men nå er de på plass. Ha en vakker dag!
<3 <3 <3

natheless

22.12.2017 kl.11:27

Etdiktomdagen: Sånn går det når man har fri. Jeg sov litt lenger enn tenkt og det var deilig. Nå er tegningene på plass. Ribba er saltet og ligger der og venter på julekvelden. Nå skal jeg ta rengjøringen og få alt på plass med juletre og det hele. Nyt dagen!

annebe

22.12.2017 kl.18:24

Fint med noen å dele "gavehemmeligheter "med .. Husker søstrene mine hinta om hva jeg skulle få da vi var barn.. Det var noe langt man kunne gå på..kunne like godt sagt det var ski..hehe..

Jeg skal innom å lese slutten også..men tar et par dager bloggfri nå så det er ikke sikkert du "ser "meg.. Stor juleklem til deg <3

natheless

22.12.2017 kl.22:16

annebe: Måtte le av det der om å hinte. Typisk å forsnakke seg ja. Les når du har tid du, jeg sletter det ikke før senere vet du. Ha en finfin kveld og julehelg. Diger klem fra meg :)

Margrethe

22.12.2017 kl.20:11

Hihi.... han blei nok sjøsyk.... eller akesyk...... kos dette..... <3

natheless

22.12.2017 kl.22:17

Margrethe: Tenk deg tanker da og sitte der å vugge uten å vite hva som skjer. Ikke rart han ble syk stakkars. Ha en fin kveld. Klemsiklem :)

Søtmonsen :))

23.12.2017 kl.00:24

Hehe, huff da, nei pus må nok ikke stenges inne nei ;o

Koselig å lage julegaver sammen da <3

natheless

23.12.2017 kl.09:32

Søtmonsen ): Ja, nå er det snart julekveld og roen senker seg over oss alle. Ha en vakker lillejulaften, og så kan du lese resten når det passer. Tusen takk for nok en hyggelig kommentar.

Rriittaa

23.12.2017 kl.09:02

♥♥♥

natheless

23.12.2017 kl.09:42

Rriittaa: Klem til deg på lillejulaften!!!! :)

Skriv en ny kommentar

natheless

natheless

60, Fredrikstad

Her vil jeg vise foto fra natur, mat, interiør og skrive litt. Natheless betyr "Ikke desto mindre". Hvorfor jeg kalte bloggen det, var en ren tilfeldighet. Jeg valgte egentlig et helt annet navn, men det var opptatt. Da bladde jeg gjennom ordboka og fant dette, Natheless. Synes det var et spennende ord som ikke desto mindre ga meg tid til litt undring. Ønsker alle som titter innom velkommen til min blogg.

Kategorier

Arkiv