Her er det beste bildet jeg noen gang har fått. De er søte, ja visst, men jeg liker dem ikke likevel. De er så slitsomme, mange og så intense i sitt levesett.
Det var mer moro å jakte på dem før. Da var de så smarte og listige, og jeg følte vi kjempet likt. Men nå har de blitt så sure, grinete og slue. Samtidig som jeg har blitt bedre på mine fangsmetoder, så har de liksom blitt raskere til å formere seg. Men det er sant, jeg er ikke like ivrig til å jakte som før. Gidder ikke hver dag! Før måtte de jo være på vakt til en hver tid, nå vet de nesten tiden jeg legger meg på lur. Har det gjort noe med adferden deres tro?
Hva er det som har skjedd med hybelkaninen de siste årene? Jeg jakter som før med kost, med og uten bust, støvsugerslanger med lys og andre feller. Du kan tro de var noen luringer før. De gjemte seg unna til stadighet, men jeg lurte dem også. De var livredde for å bli oppdaget. Men det er det slutt på, de bryr seg ikke om meg lenger!
Nå ser de på meg, ja de stirrer på meg, når jeg ser på TV om kvelden, og noen ganger løper de etter meg i gangen. Jeg blender dem med lommelykt for å slippe unna dem. Før så jeg dem omtrent aldri. Jeg lurte faktiskt på om de hadde blitt en udøende rase?
Jeg kunne se rester av en lodott her og der, men bittemå dotter. Men nå er de digre? Åpner jeg et vindu, så kommer hele dyret farende fram. Har de blitt så redd for kulde, eller har pelsen begynt å bli tynnslitt?
I og med det ligger så mye pelsrester overalt, så kan de ha fått skabb som revene kanskje? Noen av dem jeg fant i dag, var så digre at jeg trodde det kunne blitt ti liters suppe på dem. Men hva skjer? Når jeg heller vann på dem, så er det ingenting igjen. De har jo bare ull, og ikke et gram hverken fett eller kjøtt på bena. Så nå har jeg tatt fram riva. Heretter skal de samles sammen og kardes, spinnes og lages tepper av. Hybelkaninene ble vettskremte etter at jeg viste dem hva jeg kunne finne på. De krøp under sofa og senger igjen, idet jeg åpnet utgangsdøra for å kjøpe rokk.
Så nå har vi liksom våpenhvile ei stund. Skulle ønske jeg greide å temme dem, men det er vel for mye forlangt av et sånt udyr? Men nå er det fred i stua, helt til neste reingjøringsdag. Hvordan jeg fanget enn del av dem i dag? Med sjokolade. Jeg la noen biter her og der, smøg meg innpå med støvsugeren og vips hadde de reist til Førjulsstøvfest inne i støvsugeren. Og sjokoladen? Den spiste jeg!!!!!
He he, det blir noen hybelkaninjakter i løpet av livet ja 😉 Bra du er ferdig og har våpenhvile en stund nå da 🙂 Sjokoladen var helt sikkert god! 🙂
Åse Helen: Den var nydlig og hybelkaniner få bare være hybelkaniner for en stund. 🙂
Ha-ha -herlig innlegg. Jeg har også massevis av kaniner. Men jeg har nesten blitt venner med dem, gidder ikke jage dem engang, bare ser litt sløvt bort på dem innimellom og ber dem gjemme seg litt bedre 😉
frodith: Hadde de bare gjemt seg!!!! Her er de stadig framme og ler av meg. Men noen forsvant i støvsugeren i dag, så litt roligere er det jo i kveld.Hybelkaninenes fest i støvsugeren, den fortsetter nok til ut i de små timer.