Hallovenn

Hvorfor ikke? Hallo venn, i stedet for halloween? Har du det bra i en ny uke? Nå går det mot november. Jeg har tatt fram vanter, pannebånd og luer, men ute er det elleve grader og nesten sol. Det skikkelig høstlig, og vakkert.

Her ble Halloween feiret på lørdag med over førti barn på døra, så jeg tror ikke det kommer noen i dag. Men jeg tenner lys i gresskaret og koser meg selv i kvelden, tenker jeg.

Enda blomstrer det der ute i oktobers siste dag for i år. Så hallo venn, nyt dagen!

Gresskar

Så fint å lage litt lys i den mørke tiden. Gresskar er fint som lykt for en stund.

Først skar jeg en taggekant og fikk av “lokket”. Vekk med alt inni der.  Med en litt stor skje skrapte jeg kantene, så lykten ikke ble for tykk.

I år lagde jeg ikke et stort motiv, men skar litt bladranker og blomster. Jeg har et eget jern til det som jeg også bruker til linoleumsskjæring. Mange kjøper visst et sett som er for siselering, men jeg er sikker på et det får bra med annet også. Noen bruker drillen og lager masse hull. Det er bare å bruke fantasien.

Jeg tenner alltid et batterilys nede i mine gresskar. Da slår de seg på selv om kvelden og lyser en stund, og lokket kan være på hele tiden.

Jeg prøve meg med litt blomster i kanten i år. Først malte jeg gresskaret i hvitt og grønt, med litt rosa på blomstene på siden. Så morsomt å lage noe selv, og så koselig å se på i de mørke kveldene.

Farger i oktober

Herlig med farger i høsten. Jeg klarte ikke gå forbi gresskarene i butikken i år heller. Et ble med hjem. Flott å pynte med ute, og inne. Dette skal jeg skjære litt i, men det får vente litt.

Selv om sola var litt framme i dag, så var den ganske sløret i skydekket. Men farger ble det mot kvelden. Tenk nå er det bare tre dager til solformørkelse. Det blir spennende om vi får klarvær denne gangen, så vi kan se det den formiddagen.

Farge er det på løvet i skogbunnen også. Jeg synes det lignet gul julestjerne da jeg satte de sammen. Nyt de fargerike dagene, for snart kommer det andre tider for en stund.

Vintervibber.

I dag er det ikke varmt her. Fem grader nå på ettermiddagen, og en iskald trekk. Jeg får skikkelige vintervibber. Det var rett ut å plukka frø fra ringrosene. Det burde jeg gjort for lenge siden, men nå er det klart, og de ligger trygt her inne til tørk. Noen av blomstene tok jeg med inn også, for jammen er det fine farger i ringrosene. Mine er bare oransje i år, men neste år skal jeg kjøpe en pakke med blandede farger. En takknemlig plante, som til og med jeg får til å blomstre helt til frosten kommer.

Grinete heks!

Ja, jeg begynner visst å bli en skikkelig grinebiter. Ei sur gammel heks, muggen, deppa og lei det hele. Når formen ikke kan bli bra, så er det ikke gøy. I dag er jeg sliiiiiiiten!!!!Jeg vet at mange har det mye verre enn meg, men dette er mitt problem da. Hver dag våkner jeg og føler at hodet er tungt som en diger stein og jeg klarer ikke å gjøre trimøvelsene mine en gang. Men jeg kommer meg da ut, det er jo positivt. Å gå tur i rolig tempo fungerer, jobbe på data går bra, jeg holder huset ok og lager mat.  Men det nytter ikke å bruke kroppen for hardt. I går skulle jeg  feire festdag i kirken, femti år som konfirmant, men jeg ante ikke på forhånd om jeg orker det? Men jeg klarte det! Hurra. Noen dager innimellom er heldigvis bedre nå, og i går hadde jeg en ganske god dag, selv om jeg slett ikke var på topp. Medisinene for mine plager begynner å virke, og det kjennes godt. En dag av gangen, så kommer nok denne sure heksa til å kaste av seg alt det dystre, og danse ut i det fargerike løvet.

 

Oktoberdamen.

Vi ryddet hagen i dag, og det er jammen mye kvist og kvast som skulle klippes ned og ryddes vekk. Da hadde jeg det gøy, for kvister og gress er jo artig å være kreativ med. Hva synes du om høstdamen? Hun vil vel visne etter hvert, men hva gjør det. Hun passer da fint ute på terrassen en stund. Kanskje i hele vinter?

Først lagde jeg noen lengder med sammenbundne kvister fra en klokkebusk. Men så plutselig innså jeg at det kunne bli en dame. Det var mye kvister, så jeg hadde nok å ta av. Hode og armer, pluss kjole ble fikset.

Nå som sommerblomstene er borte og krukkene var tomme, satt jeg de kvistlengdene ned i disse kurvene og festet dem i hankene. Det ble fint synes jeg. Om jeg siden setter i litt granbar eller annet, kan det enten være der fortsatt, eller jeg kan lett bytte det ut. Det har jo ikke kostet meg mer enn litt bindtråd.

Så var det damen da. Hun fikk en krans ved føttene og jeg plasserte henne inntil gjerdet. Litt hårløs kanskje?

Liljene hadde jo visnet ned, så det fikk bli fletter til parykken hennes. Sånn, nå har jeg høstpyntet litt igjen. Velkommen oktober.

Kråketing og skremsel.

Kråketing? Et spennende ord. Hva driver de med disse fuglene, når de samles? Som sorte siluhetter mot himmelen kommer de seg i flokker og lander på et jorde, eller setter seg i toppen av et tre. Om vinteren er de ekstra godt synlig i de tomme løvtrærne. Litt magisk og skremmende kanskje, med de sorte fuglene i trærne mot horisonten.Jeg leste om kråketing inne hos Utifriluft, som du finner HER, og da måtte jeg lete fram min lille tekst om det. Her er den:

Dagene er korte på denne tiden av året. I kveldingen holder kråkene ting inne på skogen.Lydene gjentas av ekkoet der inne.Jeg tenker alltid på  hva de gjør? Er det en av fuglene som skal opp til doms, eller er det bare en kråkesamtale med mange lyder?

Som barn ble jeg fortalt av en nabokone at når kråkene samlet seg til ting, så dør en av dem. Det skremte vettet av en liten unge. En hakkekylling ble drevet i døden av de andre. Alle skrek ut sin fortvilelse og sorg. Alle var livredde for, at neste gang, var det deres tur. Ingen vågde å protestere. Kråkene krakset, og ekkoet delte den vemmelige stemningen.Så åpnet de vingene og fløy vekk i samlet flokk. Tinget var over for denne gang.

Ofte gikk jeg dit inn etterpå, for å se om det lå igjen en stakkars hakkekylling på bakken. Jeg fant aldri annet enn fjær…

Så den historien denne damen hadde fortalt meg, var ikke riktig. Hun likte nok å fortelle skumle historier som skremte. Jeg fortalte siden at jeg aldri hadde funnet noen døde fulger etter tinget, og da lo hun. Hun hadde fortalt historien for at jeg og alle andre, skulle ta oss i vare for å plage hverandre, slik at vi selv eller andre fikk det vondt. Men hver gang jeg hører kråkene samle seg, tenker jeg likevel det samme. Hvem er stakkaren som blir plaget denne gangen?

Kråketing med fugler i flokk, kraksing og ekko……

Holloweenpynt

Snart Halloween. Det er noe som man elsker eller hater, sier folk. Jeg gjør ingen av delene, men jeg liker å pynte litt til årstidene. I år ble det ikke feiring i nabolaget, så jeg kjøpte ikke gresskar til lykt heller. Men hos meg kan det vel likevel markers at oktober snart går over november? Litt pynt er alltid koselig.

Noen ganger må man bare få det gjort! Rydde er ikke alltid gøy, men ganske nødvendig. Nå har jeg gått til i gamle tekster, brev og papirer. Makuleringsmaskinen har fått kjørt seg. Rart å se hvordan linjer med ord etter ord, blir til stimler av papir. Men godt også å få det unna.

Naturen rydder også om dagen. Blad for blad farer avsted med vinden. Etter noen runder blandt kvist og kvast, er de også revet i biter som i en diger makuleringsmaskin.

Jeg bruker det jeg har for hånden. Ei gammel strømpebukse ble klipt opp. To lange biter ble det jo, og jeg knyttet de igjen i “bunnen” og vrengte det rundt så bunnen i mitt gresskar ble pent. Så stappet jeg det fullt av makulerte papirer. Ikke for hardt, for man må jo klare å stramme ståltråden rundt til form av et gresskar også. Har du ikke makulerte papirer sier du? Bruk et tynt håndkle, eller en gammel t-trøye, masse gammelt løv eller et skjerf. Form det og knytt det til. Om du bruker noe inne i gresskaret du ikke vil kaste, er det bare å ta det ut etterpå og alt er som før. Tidligere har jeg laget gresskar i sement. Tykk strømpebukse ble brukt da, og nå er de framme sammen med mine resirkulerte nye.