Jeg har hatt tyver på terrassen. Ikke bare en gang, men hver kveld i det siste. Jeg oppdaget det plutselig her om dagen, for de hadde mistet noe av det i blomsterbedet, da de stakk fra stedet. Noe så frekke som disse her! At de våger seg så nær innpå huset vårt. Hva jeg skal gjøre for å stoppe dem, vet jeg ikke enda. Men det viktigste er nok å ikke sette ut noe som frister dem. Men de er sultne på nye skatter.
Den siste uka har jeg støpt flere sånne rabarbrablader i sement. Jeg ble så fornøyd med dem og pyntet opp ute på terrassen med både blomster og lys.
Men så var det disse tyvene da? Ser du hva som er forsvunnet?
I går gadd jeg ikke mer. Nå har lysene blitt byttet med silkeblomster. De får ligge i fred, enda! Hvem som stjeler? Skjærene selvfølgelig.
Ikke alt smaker like godt. Her forsøkte jeg meg på en ny, “moderne” kake, og ble så skuffet. Den ble jo så pen, men når den ikke smaker noe som helst godt, da blir den ikke bakt om igjen hos meg. Det har poppet opp med kremer med lakris i fine gråtoner, kremer jeg aldri har forsøkt før og innhold som kjærlighetsfrukt, bjørnebær, rips eller granateple. Her måtte jeg ta en test, så ikke baker noe til et selskap og ingen liker det! For det hjelper ikke om kaken er pen å se på. Den må smake godt også. Lakriskremen smakte greit, krem med bjørnebær var ok og sjokoladekaken var ikke tørr, men sammen? Det minnet meg om et kafebesøk i Heidelberg i Tyskland for mange år siden. Jeg kjøpte deeeeeeeeeeeeeet kakestykket. Nydelig sjokoladekrem og fine topper av mørk sjokolade. Både barna og jeg satt der og gledet oss med hver vår fine bit. Men det var ikke kake som vi var vant til? Den var jo ikke søt en gang? Vi har ledd mye av det etterpå. Vi gikk til nærmeste baker og kjøpte loff. I kjølebaggen hadde vi Nugatti hjemmefra. Gjett om det smakte! Så herved sier jeg til de som tror jeg koste meg med kake i går. Nei, det var ikke godt i det hele tatt.Fysjom!
Jeg må ha kaker med sødme og god smak. Takke meg til våre vanlige eplekaker,gelekaker, gjærdeig, ostekaker, pannekaker med krem, kaker med gul krem eller muffins!
Hun sparte ikke på kruttet, men sa det rett ut. “Dere er ikke pene!” Har hun sett på seg selv? Hun begynner da å bli ganske skrukkete i lakken hun også. Men vi, vi er ikke bra nok. At vi er avklipte, er ikke vår skyld. Hun mente vi ville bli bedre om hun klipte oss. Uten skaft,maljer og snorer ble vi ganske kjedelige. Klart det er sprekker i oss her og der. Hva hadde hun ventet? Vannet renner litt ut og inn av oss, men hva så? Ingenting varer da evig. Men når vi pynter oss, er vi da ikke så ille?
Så fant hun visst på noe lurt. “Gjørme, sier jeg, selv om hun kalte det sement. For noe klin. Se på meg da Hjalmar, jeg forfaller totalt!” Hjalmar gliste. “Forfaller sier du, nå ble du jammen tung å snakke med også!”
Det tok dager innen den gjørma stivnet. De sier at en “mudmask” gjør huden fin, men behagelig var ikke dette for støvleparet. Så her står de og venter på bedre tider!
“I dag kom hun med saksen. Vi forsto ikke hva hun ville, før det var gjort. Hun fortsatte med en tapetkniv. Brått sto vi der i bare undertøyet begge to. Hvordan våger hun? Så strippet hun oss helt.”
Hjørdis knakk tvers av av forskrekkelse.Men hva har skjedd? Huden hennes var glatt som på et barn og fargen var ny. Du verden en sånn forandring det ble. “Hun som fylte oss med all den gjørmen, hadde planlagt å ha telys i oss på toppen, men det mislyktes. Litt for mye vann i den sementen, og så fløt de lysene opp. Nå ble vi som vi ble, og vi er veldig fornøyde. Brennende lys er varmt. Det er mye bedre med en sånn lysslynge med batteri.
Plutselig klinte hun oss inn igjen, og vi ble kledd på med lag på lag av sementvåte filler. “Hjørdis skrek i fistel. “Jeg finner meg ikke i det. Ikke tale om!”
Men etter flere tørkeprossesser smilte de begge. Med de nye “klærne” på, ble Hjørdis hel igjen! “Se da Hjalmar. Se så stilige vi er! Fornyede og veldig pene. Synes ikke du også det? Vi trenger å tørke litt til, men dette blir bra!”
Nå er det plass til stein, stearinlys eller en liten blomst i toppen av dem. Ja, sånn kan det gå når støvlene ikke en pene nok lenger.
St.Hanshelg! Jeg tror ikke jeg rekker å blogge i helga, så derfor vil jeg ønske dere fine midtsommerdager. Håper dere binder blomsterkranser, spiser jordbær eller koser dere ute i sommernettene.
Her blir det sikkert både grillmat og kaker. Pannekaker med krem fikk vi her om dagen, og det kan passe som St.Hansmat for både store og små. Da jeg var liten var det eggedosisen vi ventet på. Fine minner. Eggedosis ved bålet, brus i glasset og lun stemning i det den lyse natten ble dunkel. Håper alle får en opplevelsesrik helg. Det er opp til oss selv. Ikke alle har mange rundt seg på sånne netter. Men å sitte alene under sommerhimmelen med en kopp kakao er også fint. God helg!
Jordbærhamsteen min fra i går, er klar. Det ble en glovarm kopp på meg i kvelden. Vi hadde pannekaker til middag, og av restene stekt jeg pletter. Men for noen rare pletter. Jeg tok like godt en kakeutstikker og fikset dem. Nå ble de perfekte og runde. Men restene! De spiste jeg også opp selvfølgelig, med friske jordbær på. Skikkelig sommerlykke!
Her har det kommet regn og vind. Fuglene koser seg likevel, både de ekte og de uekte!
En rar tanke, men det er akkurat som om sommeren er over allerede? Men det har ikke vært St. Hans en gang!
Men jordbær er det i butikken, søte norske jordbær. Her ble det med mange kurver hjem i dag. Etter at de var renset, ble alle de grønne, fine hamsene lagt til tørk ved 100 grader i stekeovnen i noen timer. Etter halve tiden måtte jeg bytte bakepapir, for det er mye væske som skulle ut. Når det er helt knusktørt blir det lagt på glass og brukt til te. Gleder meg allerede. Om det smaker jordbær? Nei, det smaker te, men når du lukter på det tørre, så lukter det sommer.
Det ble horn hos meg også Annebe! Hun fristet flere av oss med sin herlige bakst. Du finner henne HER! Rart det der, hvordan vi inspirerer hverandre. Hun hadde en finfin oppskrift, men denne gangen brukte jeg min egen da.
Jeg tok en skikkelig bakedag på lørdag. Ser du det smiler i bunnen av bollen! Eggehvitene koste seg sikkert der de lå og ventet på å bli hvispet. Plommene havnet i bollen med alt det andre. Hva det skulle bli? Rabarbrapai!
Dette er noe av det beste jeg vet. Lun pai og kaffe!
Så her ble det masse kos i helga. Noen hvetestenger med vaniljekrem, kake og til kvelds ble det horn med ost og skinke.
I går fulgte jeg en gammel grusvei som hadde gress i midten. Det minnet meg om barndommen. Sånne veier var det mange av da. Vi plukket blomster fra veikanten, løp om kapp i det myke gresset og lekte under trærne der det var skygge for den varme sola.
Fuglunger hoppet inne i løvværket langs veien og jeg fikk bilde av en. Den var så søt.
En fin sommerfugl stanset også lenge nok til at jeg fikk fotografert den litt.
Jeg fulgte en sti som ledet innover til et ganske myrlent område. Uten tørken vi hadde i mai, hadde jeg ikke kunnet gå dit. Vanligvis er det myrvann og gjørme her inne. Multebladene sto der så fine og stemningen var trolsk og spennende.
Det var nesten så jeg hørte felemusikken fra Dovregubbens hall og skimtet en bjørn inne på myra! Men bare nesten. Det begynte å bli kveld og en annen musikk hadde startet. Myggen! Endelig fant de noe levende og stikke, og det levende var meg. Raskt kom jeg meg tilbake til der jeg kom fra. De summende innpåslitne insektene fulgte med meg et godt stykke. Men da jeg var ute i sola igjen, hadde de for lengst gitt opp jakten på meg. Junikvelden spilte sin musikk videre, for alle som vil høre på. For en fin tid. I dag regner det litt her. Det trommer så fint på taket, men jeg ser blå himmel også, så det varer nok ikke så lenge før sola titter fram igjen og farger junidagen.
Hei igjen. Hva tror du jeg har funnet på nå? Nei, det var ikke min ide, men jeg måtte prøve det. Det ble en rosa sommerdrikk.
Geitrams! Her blomstrer disse vakringene allerede. Jeg visste at de var spiselige, men å lage saft av dem? Nei, det hadde jeg ikke tenkt på. Jeg fant oppskriften i et ukeblad. Der hadde de laget rosa saft av geitrams. Den er kjempesøt, men til en liten kos er det vel ikke så farlig? Her hos oss er det ikke de store mengdene med disse blomstene enda, men ikke hadde jeg lyst til å ha mange flasker av det søte heller. Det er jo så gøy å forsøke. Med 25 fine blomsterranker i famnen satte jeg i gang. Alle blomstene ble plukket av stilken og skylt godt. Så kokte jeg opp 3,5 dl sukker med 1/2 liter vann og 12,5 g sitronsyre. Jeg helte den kokende laken over blomstene.Vil du lage mer, så dobler du bare opp oppskriften til det du vil ha av blomster, sukker, vann og sitronsyre. Etter litt avkjøling, satte jeg det i kjøleskapet noen dager. De sa fra 2 til 5 dager, men jeg var fryktelig nysgjerrig etter 2, og da var det jammen blitt både farge og smak på saften.
Jeg la et linklede i en dørslag og silte det av. Dette er råsaft, så det var bare å ha det rett over i rene flasker. Å safte med denne metoden gjøres også med for eksempel hylleblomster. Om du ikke skal drikke saften fort, så må den fryses ned, så den ikke mugner.
Vakkert ble det. Jeg blandet min råsaft med cider fra Grans. Noen liker å blande med farris og andre bruker vann. Barna liker nok det sistnevnte. Frys ned hele jordbær og bruk det som isbiter.
Koselig som en velkomstdrink til St.Hansfesten kanskje? Jeg synes det ble så herlig å se på, og det smakte godt også.