Så var nok en uke gått, og for en uke. Opp og nedturer kan man si. Bilen streiket, men den ble reparasjoner heldigvis. Høstens farger får da fram smilet uansett.
Det ble en tur som turist i egen by. Det startet med regntøy og 13 pluss, men etter en time skinte sola og det var 20 grader. Nesten så man tenker lureri på første april, men i morgen er det første september.
Endelig fikk jeg sett disse flotte hodene. Min tro, mitt håp og min kjærlighet heter de. Jaume Plensa er mannen bak støpejernshodene ved Glomma i Fredrikstad. Inspirasjonen fikk han visst fra Per Gynt. Det skal bli gøy å se dem med rimfrost eller snø på nesen!
Noen ganger blir man bare helt tom. Jeg har ingen ide om hvordan jeg skal gripe dagen og fikse det jeg må, men det kommer seg nok etter hvert.
Det er ikke alltid man vet hvordan man skal få til ting. Da er det godt å lage seg litt blomsterpynt og vente på ny inspirasjon.Ved å tenke litt, så kommer ideene. Snart er jeg nok i gang igjen, tror jeg……
Ja, det er det igjen, hverdag! Mandag og nye muligheter. Skyer i fine formasjoner har vi hatt mange av i helgen, men innimellom skinte sola.
Grågåsa med unger roper og øver om dagen. Utrolig mektig å se de store flokkene seile avsted. Snart begir de seg mot sør, og det blir stille.
Sakte, men sikkert vender dagene tilbake til det normale etter en varm tid. Jeg gikk en tur i går, og da fant jeg minner av en sommer i form av tau med en krabbeklype i enden. En katt voktet på meg da jeg nærmet meg en haug med nedfallsfrukt på stien. Vinden hadde jobbet hardt med greinene, så bakken var fint dekorert med store og små epler.
Høsten banker på her hos oss.Fine farger på villvinen allerede. Tenk i slutten av denne uken går vi inn i september allerede. Litt rart å tenke på, men sånn er det bare. Nyt de siste dagenei august!
Hjelp, for en oppstart etter ferien. Jeg trenger ferie jeg! I går tok jeg meg tid til å lukte på rosene i hagen og noen jeg har fått i gave. Ute blåste det noe veldig og mange av rosene var på hell. Jeg plukket med meg kronbladene inn og la det ut over et brett oppe på kjøkkenskapet. Hva jeg skal med det? Når vinteren jamrer på utsiden, kan jeg legge alle de tørre rosebladene på et fat sammen med kongler og nøtter og annet kriskrams. Når jeg dytter nesen ned i det og lukter, kan jeg minnes en herlig sommer med roseduft! Denne duften av roser er også vemod for meg. Det minner om en som har levd et lagt liv, men som nå har sovnet inn. I morgen er det begravelse…..
Aldri har jeg vært så nær en skarv. Den svømte helt inne ved land. Utrolig artig da en gutt som dykket der, løftet hodet og skrek av fryd. Skarven hadde svømt sammen med han under vann!
Mange kvelden var magiske på vår reise gjennom flere land. Her er vi ved en kunstig sjø.
I Danmark var vi innom hjorteparken igjen. Nå hadde de fått søte unger og det var litt av et liv.
Bukkene tøffe seg for hverandre og i disse dager hører man nok ropene inn over skogen der nede.
Et esel og noen hester traff jeg på.
Det ble også en tur innom Hornborasjøen. Jeg følte at jeg tok farvel med sommeren der. Vinden raste og i det sola gikk ned, ble det ganske kjølig. Inn over meg kom flokker av grågås og traner. Sangen sitter i hjertet mitt enda. Men den rareste opplevelsen fikk jeg da jeg snudde meg mot sletta. Der rett foran meg, strammen en diger gris avsted med en flokk med unger etter seg. Jeg knipset som en gal, men oppdaget for sent at kameraet mitt var innstilt på solnedgang og fugler i luften. Sånn kan det gå når man glemmer å stille ISO og blenderåpning tilbake. Den opplevelsen får jeg gjemme i hjertet sammen med alt det andre.
Jeg tittet innom Margarites blogg HER og hun spurte om vi kunne ha for mange sko? Nei, mener jeg. Jjeg må ha sko til forskjellig. I sommer måtte jeg kaste to par sandaler og et par joggesko. Totalt utslitte var de visst. Gøy å se etter nytt. To par joggesko er allerede innkjøpt, men jeg trenger et par til som er vanntette, pluss fjellsko utover høsten.Men jeg trengte pensko også.
Så var det ut for å lete etter sko da. Jeg fant disse ganske fort. Men burgunder?
Selv om jeg ikke har et plagg i den fargen, så fikk de bli med meg hjem likevel. På lørdag var jeg i selskap og skoene ble med. Klart at burgunder semskende sko passer til en beige buksedress. De skal nok brukes om og om igjen for de passer like fint til sort som hvitt, grått og brunt.
Morsomt med litt farge på penskoene. Synes du ikke? Jeg vurderer å kjøpe meg et par røde snart!
Jeg har savnet dere, og bloggen. Nå har jeg vært hjemme akkurat en uke, og det var å stupe rett i masse jobb. I dag er det søndag og jeg har fri. Herlig å bare slappe av. Her blir det pannekaker til middag og sola skinner. Jeg har samlet mange minner denne sommeren, og dere skal nok få ta del i bilder fra litt av hvert utover.
Mange solnedganger ved havet har det blitt. Til og med en rød sol fikk vi en kveld. Joda, det ble tre uker i Kroatia og jeg har svømt, syklet og gått mange turer, selv om det var like varmt der som her hjemme. Godt å få litt farge på kroppen og kjenne at man samler nye krefter. Nå er jeg tilbake i det vanlige og det er helt greit. Smått om senn titter jeg innom dere. Men jeg tror dagene kommer til å rase avgårde mot høst. Men blogge skal jeg gjøre, for det gjør meg glad.