Jeg ønsket meg en olavest. For lenge siden hadde jeg det, og den ble virkelig mye brukt. I dag satte jeg i gang.
I skapet mitt lå det ei ny olabukse, som jeg neppe får på meg igjen!!!! Den ble klipt i fra hverandre og en gammel vest jeg hadde, ble brukt som mønster. Jeg ville ikke ha knapper i den, men bare en sånn vest man trer over hodet i full fart.
Foran på bryststykket sydde jeg sammen en mengde biter for å få nok!!!! Litt hit og dit, tråretning alle veier og ikke alle like store. Da ble det litt artig, synes jeg. Skråbånd som skjulte klippeflatene i ermhull, hals og nederst. Det var igjen to olalommer. De ble veske sammen med beltekanten, som hank. En knapp på hver side av vesken, så jeg kan varierer. Vil jeg lukke det store rommet, bruker jeg stor knapp og vil jeg lukke den ene lommen, liten knapp. Vips fikk jeg det jeg ønsket meg og vesten passer perfekt til hvite bukser eller til en mørk olabukse. Juhu!
Det startet med et lite barkstykke, som jeg begynte å spikke litt på. Det ble en vott, og en vott til. Et stort barkstykke fikk etterpå en runde med kniven. Jeg synes det lignet en skogsnisse? Da jeg kom hjem pakket jeg det inn i litt ullstoff og saueskinnsbiter. Det ble et veldig fint marmormønster i barken når den tørket. Dette må jeg gjøre mer tenkte jeg.
I går ble det et katteansikt. Det var ikke stort, men det var heller ikke lett å finne bark som var tykk nok. Men det kommer sikkert nye muligheter utover våren…..
Nå har jeg pyntet til påske med kyllinger, harepuser og gul farge. Herlig med dette i våren. Jeg lagde meg noen pyntede kubbelys. Dette hadde jeg aldri gjort før, så jeg brukte noen gamle lys for å øve. En søt servietthare ble revet ut. Servietten ble delt, så det bare ble ett lag med bilde. Så la jeg det rundt lyset, dekket med bakepapir og strøk i vei. Vellykket? Njaaaa.
Jeg var for voldsom med strykejernet, og stearinen rant. Det var godt jeg hadde lagt under et klede på bordet. Men da lærte jeg at her får man være forsiktig med varmen. Litt og litt om gangen, så satt det. Koselig med litt pynt til påskebordet.
Nå er det bare å nyte dagene i våren. Vi fikk til og med påskeegg i går av en venn. Det er andre gangen jeg som voksen får påskeegg. Så fint. Helgeutfordringen til Utifriluft er Påske, så dette er vel innafor tenker jeg.
Ja, jeg bygger litt igjen, og denne gangen ble det en liten husrekke. Baksiden så dere her om dagen, om dere følger med. Vi etterisolerer huset vårt og bytter vinduer. Da blir det mye kapp. Jeg snek til meg noen biter og satte i gang med mitt husprosjekt.
Her er endelig baksiden helt klar med vinduer, rev og diverse.
Framsiden fikk en Mikke Mus på veggen, det ble en postkasse, veranda, trapper og klesvask. Så artig å sitte sånne å bygge, fantasere og kose meg. Nå er det klart, men det ble tungt!. Hva jeg skal med det? Aner ikke, men til pynt ble det da et eller annet sted i huset, eller på terrassen.
Det er aldri lett å miste et kjeledyr. De setter avtrykk i hjertet. Noen synes at det ikke er noe å bry seg om, men da lurer jeg på om de noen gang har vært glad i et dyr? Det er stille når et husdyr blir borte. Noen av dem har jo fulgt oss i mange, mange år, og de har blitt en naturlig del av familien. Jeg er ikke det store dyremennesket som har dyr selv, men jeg er da glad i dyrene som mine i familien har. De skal ha det godt og stelles pent med ja.
En av våre bloggere mistet katten sin i uka som var, og da gikk tankene hos meg. Jeg måtte inn og se bilder, for jeg husket at det var en veldig pen katt. Så kom tegnesakene fram, for jeg oppdaget noe! Ser du det i pannen til høyre??? Skyggespillet i pelsen danner et hjerte! Da ble det mange tanker. Kattepoter i hjertet hos Vera, og hjertetanker hos meg. Nå løper Vinja på de evige jaktmarker, og for koser seg……
Noe av grafittien rundt omkring liker jeg, og da jeg skulle lage meg noe huslignende selv, ble det plutselig en rev på husveggen! Jeg tok bilde og tegnet det først opp i paint. Så streket jeg opp med emn kritt og malte. Artig, synes jeg. Dette er baksiden av husrekken jeg driver med. Framsiden? De får du se senere.
Ja, det er visst sant at muskler det er ferskvare. Etter fjorten dager med influensa/forkjølelse var det ikke så lett å komme i gang igjen. Jeg er jo sliten av å gå opp trappa? Korona, tenkte jeg da, men jeg har ikke tatt noen test. Energien er vekk, men det er vel bare å trene seg opp igjen. Jeg har gått to turer ut siden lørdag, og ble like sliten hver gang. Uansett må det til. Ute blomster det som bare den og fuglene synger, så det var godt å komme ut i våren.
Godt jeg har rolige og hyggelige hobbyer jeg kan kose seg med. Ikke alle dager har jeg orket det heller. Det ble en reinflokk som jeg nå skal male litt. Jeg har strikket og sett på skirenn, slappet av og sovet. Blogg har fått være blogg ja.
Men der ute, har det blitt vår og det er herlig. Muskler er ferskvare, så nå er det bare å sette i gang igjen, sakte men sikkert…….
Nei, alt går ikke som tenkt bestandig. Jeg skulle lage sjokoladekrem og glemte meg bort. Min gamle mikser har tatt kvelden, så jeg tok opp en annen. Men den hadde ikke sånn beskyttelse rundt kanten på bollen. Skal si det ble kakao i lufta da jeg skulle lage kremen. Alt føyk ut over bord og stoler. Men jeg ble ikke sint. Det var min egen skyld, fordi jeg ikke fulgte med, så jeg vasket det opp og startet om igjen. Så ble den sjokoladekaken klar, og en til med gelelokk. Så ble det kaffekos med kanelsnurrer med en av mine søte. De andre kakene fikk vi ikke smake på, for de får vente til i morgen. Da er det min dag, nemlig!!!!
August kom med vakre farger og mange sommerfugler.
September banket høsten på og jeg lagde figurer av eikenøtter.
Oktober. Jeg vant konkurransen hos Utifriluft med dette bildet.
November bygde jeg meg en kirke.
Desember kom med litt kulde, rimfrost og islagte vann. Det var 12 måneder det og minner fra året som har gått. Nå er vi i gang i et nytt år og det blir spennende hva det vil gi oss…..
Går det an å bygge et minne? Jeg forsøker. Huset jeg vokste opp i ser i dag ikke ut som da jeg var veldig liten. Nå er det modernisert og bygd på i flere retninger. Jeg finner ingen bilder av hvordan det så ut opprinnelig, men jeg husker litt.
Så da bygger jeg et minne da. Vi hadde en sånn overbygd inngang med krakker vi kunne sitte på og ta av gummistøvlene i regnvær for eksempel. Vinduene var store og lange og det var en liten bod ute til venstre. Der hadde vi ryggsekker, bærplukkere, hageredskap, bøtter, glass og annet. Et veldig spennende sted å gå inn i og se på alt som sto i hyllene eller hang på veggene.
Om sommeren var da svaler under takmønet og mot nord var det et kott i i en ene enden og trappa gikk opp i den andre enden, med et rom i midten. Mot sør var soverommene våre, og jeg husker at vinduet ved min seng rimte ned på vinteren så jeg nesten ikke kunne se ut. Jeg pustet et hull og så ut i natten, når jeg ikke fikk sove. Rare minner, men jeg bygger på…….
