Hos meg er det ikke mye snø å ta bilder av enda, en vintermoro kan kan vel ha likevel. På denne tiden av året får jeg så vakre soloppganger over hogstfeltet og like fine solnedganger over snøen om kvelden. Min vintermoro erå ta bilder. Varisjon i sollyset er det og ikke en dag er like den andre. Noen dager er det selvfølgelig tåke og andre dager er det overskyet med regn eller i blandt snø! I morgen sier de at det kan bli snø, så da skal jeg ta bilder av det.

Islykter har jeg laget selv om de er varmegrader om dagen. Nettene er kalde. Om det blir for mildt, så må jeg sette dem i fryseboksen på dagen.

Dette er fin vintermoro. Noen ganger fyller jeg ballonger med vann, men denne gangen ble det to små bøtter i hverandre. Da ble det en fin lykt. Jeg satte ned et metallhjerte før jeg tente lyset i kvelden. Fint å se på er det. Vil du være med på Frodiths utfordring Vinterland, så finner du det HER!

Det er sikkert ikke moderne eller trendy, men jeg liker tørkede roser! Jeg fikk en herlig bukett rett etter nyttår, og de vil jeg ta vare på. To av rosene klipte jeg av stilken og satte dem ned i hvert sitt glass sammen med perler og pynt. Nei, de fikk ikke vann, de skal tørke.

Noen av rosene fikk ca. 7 cm stilk og ble stukket tett sammen i en sånn smal, avlang vase. I bunnen er det dekorsand. Så drysset jeg på noen perler og litt rosa bast eller hva det nå heter.

Vakkert? Det synes jeg. Den til høyre har ikke vann, men bak vasen satt jeg en liten vase med friske greiner av eføy i vann. Jeg likte det sånn. Rosene tørker mens de er en dekorasjon og eføyen får røtter så jeg får nye planter til våren. Bildet til venstre er roser jeg har fått før. De som har fulgt meg en stund husker kanskje det.

Det er to år siden jeg begynte å samle tørre roser i denne esken. Nå er den snart full. Esken fikk jeg med lotion og hårshampo en gang og den har et lokk med plastvindu. Når jeg lukker esken og setter den på høykant på hylla mi, er den som et eget lite eventyr av minner. Mellom rosene har jeg bittesmå speil, perler på tynn bindtråd og faktisk et smykke i grønt som har gått i stykker.

Temannen min synes det var riktig godt med et skikkelig bad i dag! Jeg ryddet i frukt, og da skal jeg si han fulgte med. Han var verdens lykkeligste da jeg slapp han opp i en mugge med varmt vann og fruktskall.

Badevannet inneholde honnig, epleskall, appelsinskall og grønn te. Honningglasset, som var nesten tomt ble fylt med kokende vann, så smeltet honningen så fint og jeg kunne ta nytte av aller rester i glasset. Temannen ble fylt med grønn te! Mye av min frukt har blitt både modent og skrukkete. Nå var det tid for å rydde. Frukten ble selvfølgelig skikkelig skrubbet før jeg startet.

Opp i en muffe fylte jeg på med fruktskall og varmt honnigvann. Temannen stupte ut i og etter noen minutter var det bare å sile av til meg. Herlig med te i januar.  Hva jeg gjorde med restene av fruktkjøtt? Ja, det får du se siden!

19

Kattungen hadde kommet med Nordavinden og var fortsatt ganske svimmel etter ferden. Han ristet på hodet noen ganger, slikket labbene og mjauet. Eva løftet den opp og koste med den. Den malte fint og gned seg inn til kinnet hennes. «Nå vet jeg en som blir glad! Nina! Jeg tror jammen det har kommet inn en katt!»

De undersøkte den, men kunne ikke finne noe som fortalte hvor den kom fra. Ingen halsbånd eller noe? Men i det ene øret var den merket. Eva hentet fram et gammelt hundebur de hadde stående. Katten likte det ikke, men etter at den hadde fått litt mer kos, en skål melk roet den seg. De hadde lagt et pledd inn i buret så den hadde det lunt og godt. De fikk spørre dyrlegen neste dag.

Da Andreas og Per våknet neste morgen ble de overrasket over en voldsom mjauing i kjøkkenet. De tittet inn i sprinklene på hundeburet, som sto midt på gulvet. Noen små labber strevde der inne. Fort åpnet de døra og den lille katten malte så det skikkelig kunne høres. Per klappet den og smilte. «Så fin den er. Hvor kom du fra da? Kanskje det er en julegave, men det er vel din det tenker jeg? Jeg ønsker meg også en katt.» Katten hoppet av lykke over all oppmerksomheten. Andreas smilte og koste med den. «Katt er fint det, men jeg har ønsket meg en hund jeg. En hund jeg kan gå tur med og som kan bjeffe når det kommer fremmede på gården.»

Ved frokostbordet fortalte Eva at de ikke visste hvem som eide katten. «Vi skal spørre litt rundt her, men en kattunge kan ikke ha gått så langt alene. Merkelig. Den får bo her så lenge og dere får stelle pent med den. Pass på så den ikke går ut. Da fryser den i hjel i den kulda vi har nå.»

Guttene var spente på hva adventskalenderkurven inneholdt denne dagen. Hver dag hadde de vekslet om å se hva den rommet. En dag fikk de kakeformer og da var det mange deiger klare i kjøleskapet. Fort fikk de bakt og fylt kakeboksene med søte kjekser av flere slag. De hadde fått eventyrbøker og Lego, et lite puslespill og i dag var det en tegning av en øks. Guttene så oppgitt på hverandre. Andreas vred på seg. «Skal vi hugge ved? Det har du alltid sagt at er farlig for barn mamma?» Eva lo og ba han se på andre siden. Der var det bilde av en hest. Per kniste. «Med øksen kan vi jo hugge ut en hest av en trestubbe eller noe!» De fikk beskjed om å ikke røre øksen, men tenke skikkelig over bildene. Det var jo en gåte.

Jul klødde seg i hodet og lurte han også. Han fikk holde seg i nærheten så han fikk vite hva svaret var.

Fortsetter….

Gi meg en pakke servietter, litt tynn ståltråd og en tang. Hva blir det da? Hoppla, her kom jammen nissen ridene på sin lille ponny! Utrolig morsomt og avslappene å sitte der å brette, surre og klippe til. Jeg skulle smurt det hele inn med lim, men jeg har ikke mer igjen. Men bare vent, jeg skal i butikken snart. Lim skal kjøpes og alle skjøter av servietter skal få seg en omgang. Etterpå blir det fram med malesakene. Hvilken farge dette får, aner jeg ikke. Kanskje alt blir hvitt?

Nei, det er ikke for tidlig for meg. Når jeg driver å lager ting til en julemesse, så blir det litt av hvert med jul ellers også.Jeg har smakt på sånne polkagrissukkerstenger, spilt julemusikk og kost meg. Men for et rot. Jeg bruker vaskerommet mitt til å male bilder, sy, lime og klister dekopasje, spraylakke og så skal man vaske klær også da! Akkurat på har jeg hjertet i halsen for ikke å bli klar. Innen onsdag må alt leveres og jeg maler enda!!!

Her er oppstart på noen bilder. Jeg er sen i kvelden nå og stuper i seng med et smil om munnen. Det er nemlig artig å se hva det blir av dette!

Her er resultet av mange timers arbeide. Bildene er ikke helt sånn som maleriene er for det gikk jo ikke å fotografere dem ute i regnværet i dag.  Lyset i kjelleren er ikke helt snill med fargene, men det er sånn omtrent da.

Du glade jul så mye som skal på plass. Jeg må bake en haug med krydderkaker, risboller og lefser, dekorerer kranser og kvisthjerter, lage juledekorasjoner, og så var det en gulvvasken og klesvasken da. Jeg tror at helga blir rimelig hektisk.

Jeg vet de kaller det Halloween, men jeg er ikke så inne i den feiringen. Hallovenn høres koseligere ut for meg som ikke er glad i hekser og vampyrer akkurat. Men feiringen har kommet til landet, og det er opp til oss selv hvordan vi vil markere det, eller ikke. Jeg liker vår egen markering, allerhelgenshelg. Fint å tenke på de som ikke er her lenger og være takkemlig for det vi fikk sammen. Mange tenner lys på kirkegården og går på allerhelgenskonsert. Hallovenn er et ord som passer fint til dette.
Når jeg skjærer gresskar på denne tiden blir det av den søte sorten. Noen ganger er det et kattehode, en pen dame, et rådyr eller en hest. I år ble det en liten jente med katten sin. Jeg tegner først opp motivet med en tynn tusj. Så er det bare å skjære det til. Mitt verktøy er en linoleumsnittskutter, men kan kan bruke en litt, spiss kniv også, om man er forsiktig. Jeg “løfter” bare bort det ytterst gule laget, der jeg vil ha gjennomskinn av lys. Det er raskt og morsomt.

Til slutt skar jeg toppen av gresskaret og skrapte ut innholdet med en stor skje. Om du holder nede ved skjebladet og skraper oppover, går det ganske lett. Rundt kanten av mitt bilde stakk jeg ut en kant med hull. Om man trer en blyant inn i hullet får man en indikasjon på hvor mye man må ta vekk av gresskarkjøttet. Når jeg så blyantspissen stoppet jeg. Jeg lar det være igjen ca. 1 cm. Om det blir tynnere, har det lett for å synke sammen når lyset brenner, eller om det fryser til is og smelter igjen.

Nå er mitt gresskar klart til å tennes i vintermørket. Jeg bruker en lommelykt i mitt. Lommelykten legger jeg i en plastpose, så den ikke blir klissete fra gresskaret. Det lyser godt gjennom skallet i kvelden.

Innholdet av gresskaret kan spises, så nå skal jeg forsøke meg på en gresskarspai.

Et gyllent skjær lyser over skogen i disse dager. Høsten er på sitt vakreste. Godt med helgefred.

Jeg er nesten ferdig i hagen. Begoniane har kommet inn, jeg har klipt ned en del vissent og brukt noe av det til pynt. Det ble en blomst av liljebladene. Jeg festet en og en bunt til en bjørkekvistkrans. Så la jeg en litt større krans under og festet den også. Da ble det stabilt. Nå kan denne blomsten glede meg, mens den sakte visner og blir brun.

Det kan bli mye fint av visne blader. Jeg lagde en  “krukke”.  Gøy og fargerikt ble det. Fin avkobling. Jeg får ryddet og avfallet blir til noe annet enn avfall. God helg

I alle dager, hva driver hun med nå tenker du kanskje? Jeg klipte i stykker en slitt, tykk strømpebukse. Bena ble knyttet igjen i den ene enden og der festet jeg også seks like lange hyssingstumper. Jeg tok ikke bilder av hele prossessen. Men jeg brettet en bærepose over en bøtte, som om jeg skulle ha søppel ned i den. Så brettet jeg strømpebuksen ut på samme måte, før jeg fylte opp med sement. Når jeg synes det var stort nok, løftet jeg det opp og begynte å dra i hyssingene, en etter en. Når jeg var fornøyd med resultatet, strammet jeg alt til med et bånd og litt ståltråd. Så fikk det ligge der nede i plasten et par dager.

I dag måtte jeg bare se. Det var tørket såpass, at jeg kunne åpne forundringspakken. Fram kom gresskarene.

Så fornøyd. Nå skal de tørke i en uke, minst.Om jeg skal male dem oransje eller ha dem i sementfarge, har jeg ikke bestemt meg for enda. Hva synes du?

Noen ganger føler jeg meg det så ensomt med alt jeg driver med. Da er det så godt å ha bloggen. Tusen takk for all oppmuntring, hyggelige kommentarer og smil. Jeg setter umåtelig pris på dere alle sammen. Det er ikke lett når man bobler over av kreativitet, men føler at man egentlig burde sette seg ned og leve en A4 liv som andre. Her er vaskerommet fullt av alt fra sement, papirklipp, leire, kvister og kongler, malesaker, utklipp, strikketøy, lerret, kranser, tekstiler, sysaker, spraybokser og klin. Jeg kan ikke ha et sånt fint vaskerom som andre har, for det hadde jo blitt ødelagt av alt jeg driver med. Men jammen er det godt det er sommer så klesvasken kan henges ut! Ja, jeg burde vel hatt en atelie, sier noen. Men det koster penger, og når jeg ikke er så glad i å dra rundt med mitt på utstillinger, blir det lite solgt også. Her hoper det seg opp med mine kreative sprell kan man si. Kanskje jeg burde rydde vekk en del? Da kunne jeg starte med noe nytt, eller slutte med alle hobbyer som tar både plass og tid? Men jeg klarer ikke la være å være kreativ. Det hadde kanskje vært bedre å bake kaker, men jeg kan da ikke spise det hele tiden heller. Hadde det vært bedre å gå over til å sy alle klærne mine selv igjen,eller lage spennende middagsretter og finne på nye oppskrifter. Men jeg gjør jo allerede en del av det også. Hva skal man gjøre, når man liksom ikke passer inn i en mal. Det blåser på toppene sies det, men vinden kan jammen ta pusten av en nede i dalene også. Jeg liker å ha det ryddig, men i kjelleren klarer jeg ikke det bestandig. Sånn bare er det.

Ikke det at det er bedre på kontoret. Her tegner jeg og maler akvarell, leser, skriver og taster, fantaserer og jobber. Men sånn er jeg, og egentlig vil jeg ikke være annerledes heller.

Akkurat nå “henger” en dame stroppet opp etter hodet over gulvet der nede. Hun klarte ikke holde seg opp selv, før alt er tørt! Skjørtet begynner å ta form og hun blir kanskje en som  holder et lys etterhvert. Men det tar tid, så enda er det søl på gulvet. En måned minst har det nå tatt å få damen litt på plass. Sementen må tørke mellom hvert lag, og det er en tålmodighetsprøve. Jeg tror ikke jeg kommer til å lage så mange figurer som henne, men det er gøy å forsøke. Nye lag skal legges i kveld, så får jeg se om hun blir fin nok til visning her på bloggen en dag.