Nytt prosjekt

Da var neste prosjekt klart. Prosjekt restegarn. Nå er det ikke mye igjen av rester, og det er så godt. Før jeg starter på noe nytt, måtte jeg rydde unna litt garn. Det ble første en pute, så en rød genser og nå til slutt ble det altså en vest og “armbånd”. Enda er det litt igjen av de siste fargene, og det blir nok en hals eller et pannebånd av det. Jeg trenger farger, og farger skal det bli. Nå har jeg sett meg ut et mønster til en genser med mange utfordringer. Lurer på om jeg klarer den, men det er vel bare å kjøpe garn og starte? Trenger jeg flere gensere? Nei, slett ikke, men da gir jeg bort noen hit og dit, som jeg pleier. Det er mange som ikke klarer å strikke seg en ullgenser selv.

Helsa, i januarslutten

Så godt. Jeg har klart meg fint. En kilo gikk jeg opp i jula, men den er borte nå. Januar har slett ikke vært tung og slitsom dette året, enda! All den hvite snøen har gitt meg godt humør. Ikke alle dager er like gode selvfølgelig, men de fleste er greie nå. Det er jeg takknemlig for. Vanligvis har jeg en sånn slags “oppvåkning” etter vintermørket i begynnelsen av februar, men i år kom den, denne uka? Så rart? På den “oppvåkningen” kjenner jeg som regel at jeg vil stelle meg litt ekstra, fikse håret, ta på fargerike klær, eller kjøpe noe nytt. Sånn ble det på lørdagen. Jeg var med en venninne, og hadde slett ikke tenkt å kjøpe noe, men hva skjedde? Jeg kom hjem med både en ny buksedress og litt annet. Men så artig med litt nye klær. Jeg måtte prøve den brune buksa til bluse, skinnjakke og skoletter da jeg kom hjem. Buksedressen sitter som bare den. Nå kan våren komme, og det beste er at jeg kan bruke denne i det vinteren vinker farvel også. Klipt meg? Jepp, det er også gjort. Jeg tenkte jeg skulle spare til en lang flette, men innser at mitt hår ikke egner seg. Jeg kan ikke gå med en flette som ser ut som en rottehale heller.

Jeg ser ikke ut!!!!!

Noen ganger føler vi oss også som denne papirdukken kanskje? “Jeg ser ikke ut!” skrek hun til meg. Jeg prøvde med hatt og parykk med krøller, støvletter og sko, kåpe og foldeskjørt. Ingenting ble som hun ville. Hun gråt, og ville ikke vise ansiktet sitt.

Men så klipte jeg opp håret hennes, malte skjørtet i en annen farge og kneppet kåpen. Hun holdt seg for munnen av undring, så seg i speilet og smilte. Hva nå, tenkte hun sikkert. Hva nå?

Lille 17.maiaften

Er det ikke noe som heter det? Lille 17.maiaften? Fint navn da. Jeg har tatt fram litt festpynt,  og i morgen skal vaser med flagg og litt grønt komme på bordene.

Her var det barnehagetog ved hovedveien i dag, med korps og det hele. Masse herlige, forventningsfulle barn, og rosaruss! Nå er det innspurt for de fleste. Jeg tar det helt rolig, for det meste er klart til i morgen. Hipp hurra, for lille 17.maiaften.

Helgevær…

Nydelig var det i går, og greit er det i dag også. Løvetannen lyste opp som små soler, og i dag er det grått.

I går var det spennende med sol og skygger, men i dag er det ikke mulig  å kaste skygge noen steder. Men sånn er det. Naturen trenger vann også. Ny uke i morgen, og det er visst bare å ha regntøy, vanter og luer framme. Nyt kvelden.

 

Sluttet sirkel?

Hva er det med hull og dagens mote? De selger olabukser som er verre reparert enn hva jeg noen gang har gjort? Merkelig. Nå er det bare å ta fram de gamle fillete buksene og reparere dem som jeg gjorde da jeg var ti år. Med litt sikksakk hit og litt sikksakk dit, frynser, filler og lapper i forskjellige størrelser blir det visst kult! Men hjelp, hva sånne bukser koster? Burde jeg fikse de jeg har liggende i kjelleren og selge de til høystbydende tro? Jeg husker jeg klipte opp diverse i biter av rester jeg fikk fra det andre som hadde sydd, og lagde forskjellig av det. Jeg hadde en kort, lett boblejakke som hadde 48 små biter som underarm! Resten av jakken var i større biter i alle mulige blåfarger og litt hvitt. Jeg fikk faktisk mye ros for den jakken, og den ble arvet av andre. I dag så jeg en skjørt som var sydd sammen av olabuksestoff i fra forskjellige fargenyanser og tenkte på det.

Ja, jeg gjorde mye sånt i mine tidlige tenår, for vi hadde ikke råd til så mye nytt. Da fikk man fikse det man hadde i skapene, arvet eller fått av andre. Om det var morsomt? Ja, det var gøy å lage, men jeg ble nok sett på som en utfrika hippi mange ganger. Jeg hadde vært så heldig å få flere “bøker” med stoffprøver til herredresser. Jeg satte det sammen til bukse og vest, og brukte det i mange år. Fargene var brune og mørke,  men med forskjellige mønster i stoffet. Jeg fikk da noe nytt i hvert fall.

Flere sånne jakker hang det i butikkene i dag. De var i kordfløyel og andre stoffer med påsydde lommer av enkleste slag. Dette var en jakke jeg sydde mange av til både meg selv og andre. Men det så hjemsydd ut før jeg lærte meg å sy skikkelige lommer med stikninger og klaffer. Men nå skal det visst være sånn?

Ja, det føltes rart i dag da jeg gikk på kjøpesenteret. Mange av klærne som hang der, var som tatt ut av mitt klesskap da jeg var ung, for en evighet siden. Jeg har ikke mange bilder fra barndom eller ungdom, men her ser du meg på et lite bilde med hjemsydd slengbukse og hjemsydd innsvingt cordjakke med tykke metallglidelåser. Sirkelen er sluttet, alt kommer tilbake. Akrylgensere, skrukkete “silkeaktige” bluser og kjoler, striper, mye som lignet hjemsydd og lappede klær??? Jeg kan ikke si jeg ble imponert. Er det sånn man skal kle seg nå? Ja, det er vel mote da. Det ble ingen handel på meg, jeg ble bare lett oppgitt……

Mars, inn i våren!

Klosterklokkene strakk seg mot sola og fortalte oss at det er vår. Men dette var i går. I dag er det ganske så grått. Snøklokkene står der enda, men de blir litt mer tilbaketrukne uten sola!

Men mars er vår, og vi marsjerer inn i våren uansett vær. I går var det en flott solnedgang og skyggene var så lange at det så ut som om skyggen min hadde fått følge av en giraff! Etterpå strikket jeg ferdig en ny barnehagegenser og det var ble jeg fornøyd med. Sånn går nå dagene, og vi marsjerer videre inn i mer vår…..

Kjente på lykke…

Det er lenge siden jeg har kjent det sånn. Lykkefølelse! Det er slutten av januar, og jeg synes jeg jobber og jobber med helsen uten resultater, men jeg ser det visst ikke selv? Jeg rydder om dagen ja, og så skulle jeg gå gjennom noen klær. Har plaggene god kvalitet, eller jeg liker de ekstra god, så tar jeg vare på dem. Nei, det er ikke mengder, men litt i en eske. Det er lenge siden jeg gikk gjennom dette. Men når det ble nevnt på Godmorgennorge at kongeblått ville bli en slager i våren, så stupte jeg ned i klærne. Jeg fant en fin bluse i blått, og så denne tunikaen til høyre! Kunne jeg klippe den opp og sy den om, tenkte jeg? Det samme tenkte jeg med den sorte og hvite kjole fra Lindex. Tekstilen var jo like fin på begge sider.

Nei, det ble ikke omsøm. Klærne satt jo som støpt. Herlig med “nye” klær til våren. Det fikk meg i godt humør! Jeg burde fikse hårsveisen, men det ble helt uvesentlig i dag……

Vinterdans….

Dansebilder, var oppfordringen fra Frodith i dag. Hos meg ble det en vinterdans. Det var ikke lett å få kameraet til å ta bilder når jeg var i farten, men det ble da noe? Mer ballett enn dans kanskje, mer hopp og sprett, enn snurre rundt! Men det ble trim i massevis. Fram og tilbake, på med selvutløser og så løpe av sted for å danse. Ned på huk for å se hvordan bildene ble, og så på igjen! Hun får oss til å gjøre mye rart den artige frøkna! Jeg kunne ikke la være, for jeg tror jeg har godt av å gjøre sånne sprell innimellom. Tusen takk Frodith.

Høstkos.

For meg er høstkos fargede løv, solsikker, stearinlys og strikketøy. Så fint med litt roligere dager kjenner jeg. Etter koronaen i vår, har jeg ikke fått tilbake den vanlige energien min. Jeg vil fortsatt, og står på, men blir så alt for fort sliten. Kroppen vil ikke det jeg vil, men jeg kjenner andre som har slitt med det samme, og de er nå mye bedre etter noen måneder. Tålmodighet er visst noe jeg må trene på. Heldigvis er jeg ikke så trøtt lenger. I sommer orket jeg ikke kveldene. Så leit når man ikke klarer å følge med i en samtale, eller på et tv-program, for man bare gjesper. Sakte kjenner jeg at kreftene vender tilbake. Så det er bare å trene på.

I sommer fikk jeg en tanteprinsesse til. Hurra! Så utrolig koselig med de småjentene mine. Tantebestemor er det fint å være. Jeg har strikket litt av hvert til dem, og nå er det den største som skal ha en drakt til nissefesten i barnehagen i desember. Koselig med småstrikk. Dette blir en selekjole, jakke og lue. Kanskje blir det votter og en bukse senere. Oldebarnet trenger også strikketøy, så det er bare å strikke på. Føler meg heldig og lykkelig over nye familiemedlemmer ja.