Stadig skjer det noe i musehuset. Jeg legger til og trekker fra. Hvordan det blir til slutt vet jeg ikke enda. I dag ble det murstein inne i peisen og så ble den pyntet med noen krukker og granbar. Det ble da virkelig stemning over det? Et bilde med snømenn kom på plass, og den røde dunken ble fylt opp med ved. Før jeg fikk stanset musemor, så hadde hun jammen hengt opp et par julestrømper også. Altfor tidlig forklarte jeg, men hun ga seg ikke. Hun skulle være klar til desember og da var det bare å stå på fikk jeg vite…..
Vi har vel alle våre minner fra barndommen. Mine barnebarn sier ofte at jeg må ha vokst opp i gamle dager. Noen ganger føler jeg det virkelig sånn også, men jeg hadde det finfint! I går kjøpte jeg medisterfarse og da kom tankene, mens jeg stekte. Først var det slakt på gården og det var veldig aktivt noen dager da, med kjøtt og flesk som skulle tas vare på. Vi hadde ikke fryse, så jeg vet jo at de unge av i dag lurer på hvordan vi klarte oss? Men maten ble saltet og tørket, tilberedt og tatt vare på. Medister ble ofte laget av slakteren hos oss. Han drev forretning og hadde kverner og store maskiner til sånt. Vi leverte kjøtt og fikk farse og kjøttdeig tilbake. Mengder ble det fra vilt, svin og storfe.
Når jeg forteller om prosessen, så skjønner de unge at mine foreldre og besteforeldre hadde mengder av Norgeglass! Medisterkaken ble stekt og lagt på glass de. I matkjelleren eller boden, sto det glass på glass med hermetiske pærer og epler sammen med stekte koteletter og kjøttkaker. Vi stappet pølser også, og la de ned på glass. Utrolig rart å tenke på i dag, for jeg har arvet noen av de Norgeglassene. De unge i familien har de til knapper og kjeks, makaroni og ris. Men da jeg var liten, var de glassene gull for å oppbevare mat. Hos meg er det pærer i noen i år, men ellers er det bånd og tråd pluss gamle sandkakeformer som står der til pynt.
Det startet med et lite barkstykke, som jeg begynte å spikke litt på. Det ble en vott, og en vott til. Et stort barkstykke fikk etterpå en runde med kniven. Jeg synes det lignet en skogsnisse? Da jeg kom hjem pakket jeg det inn i litt ullstoff og saueskinnsbiter. Det ble et veldig fint marmormønster i barken når den tørket. Dette må jeg gjøre mer tenkte jeg.
I går ble det et katteansikt. Det var ikke stort, men det var heller ikke lett å finne bark som var tykk nok. Men det kommer sikkert nye muligheter utover våren…..
Nå har jeg pyntet til påske med kyllinger, harepuser og gul farge. Herlig med dette i våren. Jeg lagde meg noen pyntede kubbelys. Dette hadde jeg aldri gjort før, så jeg brukte noen gamle lys for å øve. En søt servietthare ble revet ut. Servietten ble delt, så det bare ble ett lag med bilde. Så la jeg det rundt lyset, dekket med bakepapir og strøk i vei. Vellykket? Njaaaa.
Jeg var for voldsom med strykejernet, og stearinen rant. Det var godt jeg hadde lagt under et klede på bordet. Men da lærte jeg at her får man være forsiktig med varmen. Litt og litt om gangen, så satt det. Koselig med litt pynt til påskebordet.
Nå er det bare å nyte dagene i våren. Vi fikk til og med påskeegg i går av en venn. Det er andre gangen jeg som voksen får påskeegg. Så fint. Helgeutfordringen til Utifriluft er Påske, så dette er vel innafor tenker jeg.
Dette var vakre fjær synes jeg. Jeg skulle gjerne hatt noen av dem, men det vågde jeg ikke å ta. Nydelig var de, bare synd de satt på en død skarv. Se det fargespillet! Jeg hadde vel aldri klart å fange dette på en levende, vill fugl.
Trist når man finner sånt i naturen. Kanskje den var gammel og utslitt? Jeg vet ikke. Men jeg fikk studere den hvor lenge jeg ville, med kameraet klart. Noen kommer og noen går, sånn er livet………………..
Utrolig hvor glad man kan bli av å se vårblomstene. Her bugner det av hvitveis og i hagen har jeg skilla, påskelinjer og blåveis. Det nærmer seg påske og da er det også gøy med egg.
Inne på skogen fant jeg eggeskall her om dagen. Så det våres hos fuglene også.
Noe av grafittien rundt omkring liker jeg, og da jeg skulle lage meg noe huslignende selv, ble det plutselig en rev på husveggen! Jeg tok bilde og tegnet det først opp i paint. Så streket jeg opp med emn kritt og malte. Artig, synes jeg. Dette er baksiden av husrekken jeg driver med. Framsiden? De får du se senere.
Det var ikke lett å få bilder av denne formørkelsen. Det ble veldig mange forsøk. Men så kom det et lett skydekke og der var det. Månen tok en bit av sola! Artig.
Noen dager er sånn, jeg vil ikke noe som helst. Men jeg bestemte meg for at å gå ut ville gjøre alt bedre. Det gjorde det. Jeg startet rolig, og trakk inn vårlufta. Da oppdaget jeg en “skulptur” mitt i skogen, som lignet en terning. Den ville jeg se nærmere på. Glemt var all uvilje til å anstrenge meg. Det var kjempebratt, så jeg skal si hjertepumpa fikk kjørt seg.
Jeg kom opp til et steinbrudd, der de i gamle dager hadde hogd stein. Utrolig vakkert i det området og tenkte jeg på at jeg ikke ville? Nei, den tanken var vekk. Jeg var ute på eventyr, brukte kroppen og kameraet.
Mosegrodde steiner og fine formasjoner. Bildet til høyre minnet om ei pute. Jeg måtte pynte den med ekornspiste konglerester.
Vil ikke, sa kroppen tidligere! Etterpå sa kroppen vil ikke igjen? Men denne gangen var det fordi jeg egentlig ikke ville inn igjen. Herlig følelse å snu tankesettet. Til dette området vil jeg tilbake.
