Et luksusproblem.

Ja, hva gjør man med kakerester? Jeg skal jo ut og fikset denne kakebamsen. Gjett om det ble mye til overs. Et skikkelig luksusproblem!

Kakerestene knuste jeg ved å ha alt i en plastpose og jobbe på med neven. Så blandet jeg inn 3 ss kakao og to egg, pluss resten av ostesmørkremen. Det ble kakedeig det. Inn i ovnen ved 180 grader i litt over en halv time, og så ble den avkjølt. Så spent da jeg skulle smake. Kan man skjære av en kake før man serverer den? Klart det. Jeg delte den i to og delte den ene delen i snipper. Så kunne jeg smake. Det var som en saftig brownie! Nå ligger de også i frysa. Den som er i snipper, skal få en diger klatt med stivpisket krem og masse bær i midten en dag. (snart bursdagsfeiring for flere) Den andre skal få en god sjokoladekrem. Gleder meg allerede. Ikke kast kakerester. De kan brukes til så mye nytt. Lag cakepops, eller tørk det god i stekeovnen og strø det over iskremen.

Min monotypi!

Aviser kan brukes til så mangt. Jeg har tegnet på den med trykksverte, og trykt opp et bilde. Etterpå må det tørke lenge, før jeg kan gi bildet litt farger. Monotypi kalles dette, Mono betyr en, og det blir bare et bilde som regel. Klart jeg kan forsøke å trykke flere, men det blir som regel bare ett av dem som blir bra.

Jeg fikk lyst til å vise det fram da jeg koste meg med alle bildene hos Lady August. Hun er super på sånne monotrykk. Du finner henne HER!

Opp ned bilde? Ja, det er bare for å vise deg hva jeg har gjort. Jeg hadde tegnet på et pleksiglass her, men lagt på alt for mye trykksverte. Da la jeg et ark over trykket så jeg skulle få vekk overskuddsfargen.

Da ble det en søt bamse.

Noen ganger legger jeg på mye farge etterpå og andre ganger lar jeg det være nesten sort og hvitt.

Et skikkelig klin blir det mange ganger, men jeg har det gøy med dette.

Naturens øye…..

Vi har et bittelite vann inne på skogen, som er nesten rundt. Det minner meg om et øye som ser på meg. Naturens øye! Noen ganger er det ganske mørkt, og andre ganger lyst. I dag  var det islagt. Men jeg våget meg ikke ut på den isen, for den er tynn. Noen ganger har jeg lurt på hvor dypt det er, men det er ikke fristende å forsøke å vasse ut i det på sommeren heller. Her er det myrlent! Jeg hadde kanskje satt meg fast i gjørma og blitt “spist”! Det er nok lurest, og bare stirre tilbake. Ikke alt bør utforskes.

Jeg måtte bare gå ut i lunsjen i dag. Sola skinte og det blåste kaldt, men jeg trenger D-vitaminer jeg også kanskje. Jeg får ingen vitaminer av sola når jeg bare går tur i mørket. I dag var skogstiene fine, nesten uten is. Var det is, så kunne jeg bare hoppe litt til siden og fortsette. Skikkelig vårlig var det der ute.

Null grader her i dag og det ga fine mønster der det var vann. Naturens øye lå der og lokket, sammen med andre islagte dammen……

Dessert? Semuljegrøt

Har man lov til dessert når man lever på diett? Klart det. Det handler bare om hvor mye man forsyner seg med. Jeg lagde semuljegrøt.

8 dl ekstra lett melk

10 ss semuljegryn

1 1/2 ss sukker

Bland det sammen i en kjele og kok det opp. La det putre en fem minutters tid, til det tykner. Hell det i en bolle og avkjøl. Server det med rød saus, eller syltetøy. På min lille dessert, ble det jordbær fra frysa som jeg kjørte med stavmikseren. Mannen i huset kan kose seg med enten jordbærsaus eller kirsebærsaus denne gangen. Vi skal ha fisk til middag i dag, og da var det nesten lovbestemt her i huset med dessert da barna var små. Ja da, de er voksne for lengst, men den tradisjonen holder jeg på likevel. Vår grøt er ganske så tykk, for det liker vi. Vil du ha den tynnere så bruker du bare 8 skjeer semulje.

Ny vase

Ny uke, og det lysner mer og mer i januar. Tulipaner, tenker jeg da. Men jeg var ikke i butikken før helga. Da var det fint at jeg har kunstige tulipaner jeg kan ta fram. Jeg satt de tett sammen og trakk noen av dem ut igjen av buketten, så det virket litt  mer naturlig. Men vase? Den lagde jeg selv.

Jeg stakk forsiktig hull på en brusflaske og klipte den av litt langt oppe. Så varmet jeg stekeovnspalten min til 200 grader. Jeg tok den ut, og la på et bakepapir og forsøkte meg først på toppen. Den rullet seg pent inn, og da fikset jeg bunnen, eller vasen da.

Jeg knyttet rundt en skinnsnor, og så var vasen klar. I og med jeg ikke hadde friske blomster, skulle jeg ikke ha i vann. Da var vasen ganske lett. Jeg la i noen pyntesteiner i bunnen og pyntet med litt treull før jeg satte i buketter. Fullt brukbar vase. Og når jeg kjøper friske blomster, setter jeg de bare i vann, for flaskevasen den fungerer.

Snømannfall….

Med dette mildværet så faller alle snømenn ned. Det var litt igjen av min i går kveld, men i dag tidlig var det tomt der ute på terrassen.

Jeg lagde han på tirsdag, før regnet overtok.

Stor ble han aldri, for det nyttet ikke. Han fikk meg til å tenke på Kong Vinter. Han vil buldre fram og være stor og voldsom, som en vinter skal. Men i de siste årene har aldri kongen rukket annet enn å være et barn og prins. Det er sjelden han blir voksen, før vinteren er over.

Men han satt der så søt, så lenge det varte. Kommer snøen tilbake med kraft, så får jeg forsøke å grave han fram igjen. Om han har blitt voksen da, det får tiden vise. Her har det vært snømannfall, og det finnes ikke en snømann igjen i mils omkrets.

Frisør!

Noen dager må jeg ta til yrker jeg ikke kan. Se de lange eføygreiene da. Skulle jeg fortsette å surre det rundt ståltråden og lage en fin frisyre, eller burde jeg heller ta en klipp? Klipp ble det.

Bit for bit ble klipt av, og endene ble strippet for blader, før jeg satt det i vann i små og store vaser. Fin pynt i januar, og det er helt sikkert noen som får røtter etter hvert, så jeg får nye planter av det.

Nå er de to eføykransene vel fristert og fine. Jeg har mine eføy på en slags vannkultur. Da klarer de seg med vann bare en gang i uka. Jeg er nemlig ikke så flink til å huske på å vanne blomster. En tom halvlitersboks etter yoghurt, fungerer fint. Ned i den har jeg lagt en stor bit med oasis. Så fyller jeg på med et vannreservoat en gang i uka. Denne gangen fikk de også et spiseskje med substral gjødsel, for etter at de er klipt så kort, må de ha litt næring til å vokse mer. Så blir hele greia satt ned i en pen blomsterpotte selvfølgelig.

Med kunstige hvite tulipaner og kunstig gress, ble det en fin januardekorasjon etter frisørtimen.  Jeg surret det sammen og pakket alt i plast ved stilkene, så de ikke blir stygge. For disse tulipanene bruker jeg år etter år.

Det var ned i den store vasen med eføyavleggere og på med en lyslenke. Det ble så koselig.

Middag og vinterglede.

Jeg synes det er nydelig der ute nå. Så lyst og fint Jeg ville ut, og da ble det lettvint middag. Jeg stekte raskt opp en pakke kjøttdeig og en oppdelt løk i litt smør. Nei, det trenger ikke bli brunt akkurat, for det skal koke etterpå. Bare få delt kjøttdeigen opp i biter. Så delte jeg opp et middels stort kålhode i strimler, og helte på 7 dl vann. Dryss over et par teskjeer med salt og litt pepper. La det stå der og putre på svak varme, i en time.

Jeg fikk meg en fint tur i vinteren, mens maten kokte. Så flott med alle greiner fulle av snø. Jeg skulle plukke med meg noen kvister hjem, men da skal jeg si det det drysset over meg. Vel hjemme kokte jeg poteter, som jeg hadde skrelt før jeg gikk. Så var det middag, og det var så godt. Heldige meg, for det er rester igjen til i morgen.

Ein skigard…

Nydelige solskinnsdager i januar, gjør noe med oss. Det blir så mye lysere enn om det er regn og tåke, som i helga. I morgen er det spådd snø her. Det nederste bildet fikk meg til å tenke på sangen om “skigarden”!

Heilt innåt skogen står det ein skigard, mosegrodd og grå.
Han er til nedfalls og søkk isaman,
Men som eit minnesmerke der han står.
Ein gong var dette eit viktig stengsel
Som verna åkeren mot krøtterfot.
Men ein skigard kan ‘kje vara evig, veit du,
Kan aldri vara evig.

Et gjerne kan ikke vare evig. En dag ramler dette stengselet ned, og vi kan gå videre framover. Sånn er det med et gamle året også. Det er borte, og vi kan selv velge veien vår videre inn i det nye året.

 

Juhu, nytt år!

Ser du det jeg ser i fyrverkeriet? Det gamle året hadde blitt ganske så tungt og kjedelig, og ville helst smelte vekk som en gammel snømann, og forsvinne. Det nye året spretter fram med pågangsmot og iver. Totallene i slutten av 2022 kan bli et hjerte, om man speilvender de to siste tallen. Fram for bedre dager og mer fart. Juhu, vi får forsøke å tenke positivt. Et nytt år venter på å komme i gang.Ble baksten i går grei???? Ja, gjett om jeg koste meg.