Femiett!
Snart ferie…
Tror det skal bli godt i år også å strekke på bena og oppleve andre ting. Vi vender nesa mot sør og middelhavskysten. Tre år siden sist, og gjett om jeg gleder meg til å bade masse, gå barbent i skoa og spise frisk frukt, sykle og ta bilder av blomster, hav og himmel. Jeg pakker ned sommertøy og tegnesaker, lesestoff og solkrem nå. Men enda er jeg her noen dager til. Nyt dagen!
Rop i skogen…
Du kan bli overrasket om du venter!
Naturglede
Så mye vakkert der er der ute.
Juni leverer. Skog, sjø eller fjell er like fint.
Vi har kjørt Valdresflye, og jammen fikk vi ikke se reinsdyra i år også. Ikke så nære som sist, men det var lett å se at de hadde fått kalver.
Herlig å komme ned i dalen igjen også. Der var det mengder av harelabb.
Muren var gul og lysende mot de hvite fjelltoppene på Valdresflye.
Nærmere hjemme vi kom i går, jo flere blomster var det. Junilyset er så klart og fint, og for en fuglesang. Jeg så og hørte gjøken også, men den fikk jeg ikke bilder av denne gangen. Nå er det hverdag noen dager her, før dem lange sommerferien begynner.
Ærfuglmamma
Lykke å se ærfuglmamma med ungene sine i dag. Tre herlige nøster etter henne i vannet. Sier ikke mer jeg!!!
Langfri!
Junivibber
I hagene er det også blomster, og jeg får på meg olakjolen min, uten at knappene spretter opp. Ja, de dagene våre, de går av sted både opp og ned. Om man leter etter det positive i hverdagen, så finner man det. Jeg tegner litt igjen om dagen. Det er lenge siden sist. Hesten med de to på, fikk plutselig et brudepar på ryggen. I gamle dager lekte barna brud og brudgom til St.Hans. Det ville jeg formidle. Tenker litt på de svunne tider om dagen og tror jeg skal lage meg en fotobok med bilder og tegninger fra det. Godt å ha noe hyggelig å holde på med. Juni, en måned av håp! Håp og drømmer om en vakker sommer……
Begynner på nytt…..
Helse. Ett skritt…..
Klart jeg skulle ønske at jeg hadde kommet lenger i min vektnedgang innen sommeren, men jeg MÅ være så takknemlig for det jeg har klart. Noen ganger er det lurt å stoppe opp og ta seg tid til tenke litt også. Det samme som å gå tur og lukte på blomstene. Holder man stram linje hele tiden, så tror jeg det fort går feil vei igjen, for meg i hvert fall. Etter fire dager med ferie og kos, sto vekta stille igjen. Men lykke at det ikke gikk opp!!!!
Når jeg kjenner etter, er jeg så glad for de kiloene som er vekk. For ti år siden veide jeg 14 kilo mer!!! Ja, det har gått opp og ned de årene etterpå. Det har vært så lite motiverende, men siden jul har jeg jobbet intenst med fortsettelsen. Kjedelig treg sier du? Ja, kanskje for deg, men for meg fungerer det nå. Du har vel hørt historien om skilpadda og reven? Reven raste av sted og lo av skilpadda som gikk så sakte. Men hvem vant? Ikke reven. Jeg fortsetter i mitt tempo. Et skritt av gangen, og framover går det.