Tenk allerede første desember. Jeg synes november gikk alt for fort, men det er meg. I dag sto vi opp tidlig, og gikk til skolen for å være med på julegrantenningen. Så koselig med varmt drikke, pepperkaker og sang. Turen hjem var også fin, for da fikk vi med soloppgangen.
Juletreet var fint pyntet med ting som barna hadde laget selv på juleverksted. Etterpå stekte vi krumkaker her i kjøkkenet vårt og tente et lys for første dag i desember.
Min kalender er enkel, med 24 små lys og en liten lysestake. Et lys kan jeg tenne hver dag i ukene framover mot julekveld. Ha en fin første desember.
Nok en gang en adventskalenderhistorie, eller? Jeg håper dere vil ha det, for jeg har satt i gang i år, som så mange år før. Jeg startet denne tradisjonen i 2008, på bloggen jeg da hadde. Men år etter år har det blitt et eventyr i advent, også etter at jeg startet her. Denne gangen handler det om livet på gårdene jeg har laget det siste året. Etter hvert som jeg bygde husene, kom det også en fantasi om hvem som bodde der. Håper du vil følge med?
Dette er hovedgården. Her bor Hans, Mari og Ole!
Huset nede i bakken, på bildet til venstre, leier Oda med barna Inger og Astrid. Det er en gammel husmannsplass, som Hans eier. Hedvik har sitt hjem på nabogården lenger inn i ned i grenda. Her har hun fått lov å bo i bryggerhuset. Hans driver sin gård på gamlemåten med hester. Han har ikke brydd seg så mye om å ha de nymotens greiene, med elektrisitet og motorer enda.
Men naboen, der Hedvik bor, har skaffet seg en liten traktor, selv om han har en hest også. I alle rom har de fine lamper med lys fra strømselskapet.
Det går mot jul og det er tid for forberedelser i alle hus og hjem, både ute og inne. Julevasken var viktig i de dager, og ingen sluntret unna verken med vedhugging, kakebakst, eller forberedelser av mat til høytiden.
Vil du være med å lese, så heng på fra første desember……
I dag ble det en tur på julemarked i Gamlebyen. Nissen var på plass med hunden sin, til stor glede for barna. Toget tøffet rundt, og det var så mye fint å se på.
Det ble en tur innom flere gallerier, og ikke minst pepperkakebyen.
Men det var viktig å kle seg godt, for varmt er det jo ikke på denne tiden av året. Så fine skyformasjoner ut på dagen. Jeg lurer på om det blir nordlys i kveld? I går fikk jeg bare et lite skimt av det før det var over.
Vi traff på disse i sommer. Er det reinsdyra til nissen tro? Hvem er Rudolf?
Ja, det er mye rart man kan tenke på når man går tur og blir overrasket. Men det er vel slike sannsynlig at vi møtte Rudolf, som at alle disse figurene blir levende om vinden snur!
Kulda griper om seg her hos oss. I dag er det ikke riktig så mange kuldegrader, men iskald vind gjør at det føles verre. I dag har vi hatt all salgs vær, nesten. Litt sol, litt tåkeaktig og et lite snødryss også. De er mange fine mønstre å se på der isen dekket vanndammene.
Temperaturen ute er rundt null i dag, men det kjennes visst som tre minus. Et lite melisdryss av snø fikk vi i går kveld og det har blitt is på vanndammene. Jeg gikk likevel i skogen etter kvister i novemberværet. Et lite bål ble det, men ikke så stort, for jeg hadde ikke tid til å være ute så lenge.
Det var så fint å se inn i flammene og minnes barndommen med skogdrift hjemme. Hest med dombjeller, min pappa i arbeid med øks og sag, bål og kakao, iskalde vinder og lukt av kvae og bålrøyk, er godt å tenke på.
Så var det fram med tang og bindtråd. Det ble mange hjerter og noen kranser. De skal pyntes med edelgran og diverse før de skal legges på gravene til våre i desember. Vemodig å lage det, men jeg synes det ble en fin opplevelse på en litt mørk novemberdag med bål og lunhet inne på skogen.
Frosten har tatt tak her, og i kveld snør det. Jeg rakk en tur ut før det startet. Nå er vi snart midt i november, og jeg har hatt nok en runde med svimmelhet. Burde jeg ta den neste koronasprøyta spør jeg meg selv om dagen. Om det er koronaen som har utløst for meg omtrent kronisk krystallsyke, så har jeg ikke lyst til å trigge det mer. Jeg kan ikke fokusere på det hele tiden, men noen ganger blir jeg så lei. Mine problemer er mine, og dine er dine. Den kroppen, den kroppen…..
Det er vakkert i skogen uansett årstid. Høsten er på plass, igjen, etter forrige uke da vinteren hilste på oss.
Men der de måkte sammen mengder av snø på parkeringsplassen, er det fortsatt hvitt. Men vinteren nærmer seg. Løvtrærne har mistet det meste av løvet nå, og det er stille i skogen.
Noen dager har tåka danset over oss, og det er stemningsfullt.
Det blir så drømmende med det hvite fuktige feltet som lager et slør foran en blek sol.
Men sånn er ofte november. Stille, før vinterkulda kommer…..
Det ble en liten skogstur i formiddag. Dette måtte jeg gjøre. mens det var lyst ute, hente mose. Jeg krabbet under kvister og kravlet opp fjellskrenter og ned igjen. Det var helt trolsk der ute.
Så kom jeg til huska. Jeg hoppet til, og skulle sette et ben på hver side for å seile over kanten. Men hva skjedde? Knekk!!!! sa det. Jeg var visst for tung i sessen!!!!! Blytung!!!! Nei da, denne planken var allerede gammel da de satte den opp for over tjue år siden. Men jeg er glad det var trege meg som strevde litt for å komme på huske. Jeg holdt meg i tauet, og det gikk helt fint. Tenk på ungene da, som liksom tar fart og dumper ned på planken, før de seiler ut i lufta? Jeg er glad den knakk under meg.
Jeg fortsatte min ferd etter mose, og det var mye å ta av i år, som alle år. Jeg hadde med et lite minihus og det fikk jeg noen bilder av også. Gøy å fantasere litt.
Posene ble fulle av mose og kvister, pluss litt never. Nå har jeg begynt å rense det for barnåler før jeg skal lage noen kranser og litt pynt. Kulda kan komme, og jeg er klar.
