Vise tenner….

Noen ganger skulle man gjerne vist tenner og skremt vannet av de som får en til å føle seg liten og ikke sett. Men det får være med symbolikken. Tenner ble det. I papp! Store tenner oppe og små tenner nede. Jeg er sikker på at dette fantasidyret kan bite fra seg.

Men jeg brettet det sammen og limte det opp på ei isoporkule. Da klapret ikke det dyret mer med tennene. Det fikk visst annet å tenke på. Ble det et nebb, så figuren ble nebbete? Nei, slett ikke.

Med sortmaling ble det noe helt annet. Omdannet var de sinte tennene, til en rund form til glede for meg. Bak sint og bitende fasader, kan det gjemme seg skatter.

Jeg kunne ha malt dem som gullepler, men det ble sorte granatepler til å ha til pynt i blomsterpotten på terrassen. Nei, de tåler nok ikke så mye vann, men litt går bra. Mine står under tak, så jeg er sikker på at de varer hele sommeren. Vekk var sinnatennene, og fram kom det et lyspunkt i koronaland. Bak folks tøffe fasade, finnes det som regel en myk side!

Nok en utfordring???

Men det var ikke det? Ingen utfordring, men jeg gjorde det til det.

Mange av oss var med i Utifrilufts utfordring,  og mange av oss fikk jammen post av denne snille damen også. Så spennende å kjenne på den posen! Jeg trodde det var noe som var pakket inn i bobleplast? Men det var et flott sitteunderlag. Pluss et hyggelig kort,  med snille ord fra den herlige Margrethe. Tusen takk.  Du finner hennes blogg HER!

Det var et så vakkert sitteunderlag, at jeg måtte bruke det til noe annet først. Så her er digitale blomster til Margrethe, og tusen takk skal du ha. Du er en skikkelig fin blomst selv! Men snart skal jeg ut på tur, med mitt nye sitteunderlag.

Vinteren bader!

Jeg gikk en tur i formiddag. Det småregnet og mye av snøen hadde allerede forvunnet. Det var mildt og vårlig. Jeg hørte en flokk med gås fly over meg, og inne på sletta var det noen som ropte av fryd??? Jeg gikk etter lyden.

Der lå Vinteren og slappet av. Han smilte til regndråpene og lo. Det var ikke tvil i hans sjel, at det ikke er over enda. Vinteren altså. “Det kommer mer,” sa han høyt og plystret.

Han svømte hit og dit i restene av snø og vann, og riktig koste seg.

Veiene var fulle av vann, jordene hadde innsjøer, og på bøketrærne var fortsatt fjorårsløvet på plass. Enda er det ikke vår! Det visste Vinteren der den lå og tok seg et snøbad i restene av det hvite. Gårsdagens snøhest har snart smeltet. Vi drømmer om vårblomster og sol som varmer.

Vinteren svømte hit og dit, plystret og lo av alle som nevnte frøken Vår! Vi får vente da, så ser vi hvem som får rett???? Blir det mer Vinter, eller kommer Våren……

Mer lek og moro.

Jeg leste et innlegg i VG i dag, og fant ut at jeg er da visst ikke en sånn bestemor de vil vi skal være jeg heller. Skal bestemor sitte inne i armforkle og strikke hele dager, være sliten og trøtt, ikke orke noe og trenge hjelp til enhver tid? Noen gjør det kanskje, men det er da slett ikke alle. Bestemødrene av vår tid er da i farten, det jeg vet. Jeg lekte i snøen i dag, og det er vel kanskje ikke alle bestemødre som gjør det.

Dere som følger meg på Insta, har sett hesten allerede. Jeg skuffet sammen kram snø og satt i gang. Herlighet så artig om man bare lager en rund form, en snømann eller en vase også. Men jeg ville lage en hest. En stor hest.

For meg som liker å forme, går det lett. Jeg tenker egentlig ikke over det, jeg bare gjør det. Festlig å se hesten ligge der og kose seg på terrassen. Det er ikke ofte en hest ligger, men det gjør den, om den har plass.

Denne hesten varer nok ikke lenge, men “traver” snart av sted til de evige jaktmarker. Med tre pluss og tåke, blir det vel fort til vann. Det var gøy så lenge det varte.

Nyt øyeblikket.

Det slo om og ble mildvær. Nei, ikke sånn snømannvær, enda, men mildt nok til at det ble istapper her og der.

Jeg samlet sammen noen og lagde en lyskrone. I midten la jeg en bitteliten lysslynge med batterier, og så var det bare å vente på kvelden.

Det har småregnet og snødd, så krona fikk ekstra påfyll. Istappene ble ekstra blanke av regnet.

Synes den ble så vakker. Tenk å eie en sånn i glass! Da kunne den vart evig. Jeg tviler på at min står der i morgen tidlig? Det gjelder å nyte øyeblikket.

Min tur…..

Endelig var det min tur til å tenne bål i vinteren. I dag var det så fint med sol og fem minus. Jeg “stakk” rett og slett av fra alt, og tok lunsjen ute. I all enkelhet ble det, men det smakte så godt.

I går kokte jeg litt eplesaft og det ble med på turen. Opp i minikjelen helte jeg safta og la i biter av wienerpølser og ei sitronskive. Så var det bare å vente.

Et rundstykke ble varmet på bålet. Litt brendt ble det, men hva gjør det! Fort var alt klart, på en gang. Pølsevannet ble drukket i koppen, og maten spist. Herlig var det!

For en finfin tur! Jeg var borte et par timer, og det var mer enn nok for meg som er en frysepinn. Selv om jeg hadde kledd meg godt, så var det godt å komme hjem igjen.

Glad jeg har skogen rett ved siden av der jeg bor. Det er så fint å gå ut en tur midt på dagen også om jeg vil.Man får energi av sånt.

Mat må alle ha…..

Fuglene er sultne i kulda, og de er artige å se på.

Denne stakkaren kom nesten helt inn!!!! Den dundret hodet rett i vinduet mitt, og der satt den stille veldig lenge etterpå. Han var sikkert skikkelig svimmel etter det smellet.

Heldigvis var den snart i farten igjen, sammen med alle de andre.

Vi må også ha mat. I dag ble det både nybakte rundstykker til lunsjen og kanelsnurrer til kaffen. Gjett om det dufter godt. God helg!

 

Blåis….

Blåis på gata er ikke gøy, men blåisen i isbreer er fantastisk vakkert. Det er ikke noe jeg har omkring huset, isbreer altså. Da jeg fikk fikse litt selv.

Jeg støpte litt is og malte det med utblandet kondittorfarge. Da fikk jeg blåis! Synes det ble vakkert.

Jeg fylte et par melkekartonger med litt vann også, og det ble som de fineste uthugde isblokker. Jeg har sett noen som støpte i mengder av det og lagde skulptur.

Det har jeg ikke tenkt  å gjør. Ikke er det kaldt nok så lenge her til at jeg rekker å gjøre det, og ikke har jeg plass i frysa til bare tull. Der skal det jo være mat, i min fryse! Men litt gøy kan man ha.