Natten hadde vært rolig. Hun hadde en skrivebok på nattbordet. Det hadde hun lært av bestemor.
«Legg en bok på nattbordet sammen med en blyant. Har du for mye å tenke på, så er det ikke lett å sove. Skriv ned det du er bekymret for og bestem deg for at det skal du lese og tenke på i morgen! I morgen og ikke nå, som det er natt.»
Så smart det var. Nå var boka fylt med den ene tingen etter den andre. I går kveld skrev hun litt.
«Husk å spørre Hans om julen. Kan vi feire den sammen, for Sofies skyld?»
Hun kom seg opp og dro til side gardinene. Selv om det var mørkt enda, var det lett å se at det var som et eventyr der ute. Så lyst det ble! Tenk om Hans hadde vært der nå? Da ville gårdsplassen vært måkt allerede. Men hun klarte vel dette selv? Hun kledde på seg og gikk ut. Snøen var dyp, og hun ble fort våt inn til føttene. Det var bare å få på seg et par skikkelige lange støvletter. Hun kom seg inn i boden og fikk fram den lille snøfreseren. Startet gjorde den, og hun smilte stolt av seg selv. Men så sakte den gikk? Hva i alle dager skulle hun gjøre for å få den til å kaste snøen lenger vekk? Det ante hun ikke, men hun fikk da vekk nok snø så hun kom ut med bilen. Resten fikk hun ta i ettermiddag.
Dagen gikk fort og hun gledet seg til å komme hjem igjen og fortsette med alt i musehuset. Hun hadde fått fart på seg nå, og hadde handlet litt mer lim og små ting før hun dro hjem. Det snødde enda, og hun grudde seg til å forsøke å kjøre inn bilen.
Men hun ble overrasket. Hjemme var hele veien ryddet for snø og alt var feid og fint foran døra også. Hans? Det måtte være han. Hun kjente tårene renne nedover kinnene av takknemlighet. Han tenkte på henne. Det føltes så godt.
Det startet med et lite barkstykke, som jeg begynte å spikke litt på. Det ble en vott, og en vott til. Et stort barkstykke fikk etterpå en runde med kniven. Jeg synes det lignet en skogsnisse? Da jeg kom hjem pakket jeg det inn i litt ullstoff og saueskinnsbiter. Det ble et veldig fint marmormønster i barken når den tørket. Dette må jeg gjøre mer tenkte jeg.
I går ble det et katteansikt. Det var ikke stort, men det var heller ikke lett å finne bark som var tykk nok. Men det kommer sikkert nye muligheter utover våren…..
Dette var vakre fjær synes jeg. Jeg skulle gjerne hatt noen av dem, men det vågde jeg ikke å ta. Nydelig var de, bare synd de satt på en død skarv. Se det fargespillet! Jeg hadde vel aldri klart å fange dette på en levende, vill fugl.
Trist når man finner sånt i naturen. Kanskje den var gammel og utslitt? Jeg vet ikke. Men jeg fikk studere den hvor lenge jeg ville, med kameraet klart. Noen kommer og noen går, sånn er livet………………..
Det var ikke lett å få bilder av denne formørkelsen. Det ble veldig mange forsøk. Men så kom det et lett skydekke og der var det. Månen tok en bit av sola! Artig.
Noen dager er sånn, jeg vil ikke noe som helst. Men jeg bestemte meg for at å gå ut ville gjøre alt bedre. Det gjorde det. Jeg startet rolig, og trakk inn vårlufta. Da oppdaget jeg en “skulptur” mitt i skogen, som lignet en terning. Den ville jeg se nærmere på. Glemt var all uvilje til å anstrenge meg. Det var kjempebratt, så jeg skal si hjertepumpa fikk kjørt seg.
Jeg kom opp til et steinbrudd, der de i gamle dager hadde hogd stein. Utrolig vakkert i det området og tenkte jeg på at jeg ikke ville? Nei, den tanken var vekk. Jeg var ute på eventyr, brukte kroppen og kameraet.
Mosegrodde steiner og fine formasjoner. Bildet til høyre minnet om ei pute. Jeg måtte pynte den med ekornspiste konglerester.
Vil ikke, sa kroppen tidligere! Etterpå sa kroppen vil ikke igjen? Men denne gangen var det fordi jeg egentlig ikke ville inn igjen. Herlig følelse å snu tankesettet. Til dette området vil jeg tilbake.
Ja, jeg fortsetter med skogturer, bevegelse, foto og opplevelser. I går møtte jeg elgene inne på skogen. De var godt gjemt i krattet, men jeg hadde hørt noen kvister knekke og tenkte mitt. Tre par ører talte jeg. Det var elgkua med fjorårsungene. De var ikke mer en kanskje femti meter fra meg her. Vi studerte hverandre lenge.
Jeg gikk videre rundt den lille høyden og på andre siden så jeg blant annet ferskt elgmøkk og spor over jordet.
Jeg kjente at det var noen som så på meg på høyden i skogen. Der sto elgen igjen og stirret. Denne gangen var vi ikke mer enn 20 meter fra hverandre. Det er fryktelig bratt opp til der den sto, så den var trygg. Men ikke trygg for noen skudd med kameraet. Hos oss er det mange elger nå, og de er så staselig. Jeg ønsker slett ikke å komme dem for nær, så det gjelder å se seg for om dagen. Snart skal jo de ungene jages vegg, før dette årets kalver kommer
Det er greiere med rådyrene. Denne bukken begynner å få horn, men den miste lyd så er den avsted i hopp og sprett. Jeg fikk da noen bilder før den forsvant.
Et eventyr i farger! Herlig med vårblomster og sommerfugler. Til og med ei flue hadde kommet seg fram i går.Både i skog og hage titter det fargerike blomster opp. Hvitveisen er enda vare i knopp, men det er ikke lenge før den lyser hvit overalt.
Det dufter vår der ute, men enda er det is her og der.
Men nå skal det skye til her hos oss. Det trengs vel litt regn før de skal begynne på jordene med våronna. Jeg får ta en tørn i hagen. Der er det mye fjorårsløv som må vekk før det igjen begynner å spise i det grønne!
I går ettermiddag ble det en tur i gammelskogen. Trærne sto der som levende, og jeg kunne jo hjelpe til med mine armer og ben. Det er mye rart å se på. Hakkespettene holdt konsert sammen med svartrost og meis, og over meg seilte musvåken. Lyden av dette, er vår.
Vridde røtter og gammel bark får fantasien i gang.
En tur som gir avslapning til kropp og sjel. Det er godt å sitte på den lille høyden og speide utover.
Her og der i skyggepartiene, ligger det fortsatt snø. Da jeg gikk innover var det ingen spor i snøen, men da jeg fikk hjem, hadde elgen nettopp krysset stien. Herlig å gå i gammelskogen og se at det er liv overalt.
Det kan føles som om skogen har øyne og følger deg på ferden der inne. Magisk, synes jeg. I det sola gikk ned, var jeg nesten hjemme, for min gammelskog ligger ikke langt unna der vi bor. Føler meg heldig som kan gå dit på noen minutter. Gå dit og nyte………
