Nå er det siste helg i september, for i år. Så rart at sommeren er over, men sånn er det bare. Jeg var så heldig å finne bittesmå paradisepler her om dagen. Ikke mange, men nok til å få meg til å smile. Treet har stått inntil skogen i mange år, men dette er første gang det gir frukt. De små eplene er så søte. Jeg lagde meg en tyttebærlyngkrans og eplene skal jeg feste på den etter hvert. Fin fuglemat. Busken med røde bær til venstre, er en bulkemispel. Den er svartelistet, så ingen får innføre nye planter av den. Men de bærene er så vakre, og fuglene liker det også.
Solliv minnet oss på fuglene her om dagen. Vi burde plukke inn litt rogn, legge det i frysa og legge det ut til trostene når det blir frost. Så nå har jeg gjort det. Nå er det mye bær der ute av alle slag, men plutselig kommer frosten, og da er det slutt.
Høst er koselig synes jeg, og nå har jeg tatt fram papirfluesoppene mine igjen. God helg .
Eikenøttfigurene mine var på tur i går. De skulle plukke bær, men frøkna ble sliten og ville bare hvile.
Det endte med at han måtte klatre opp på tyttebærtua selv, og hun kontrollerte tauet nede.
Han fikk til slutt tak på et digert bær og kastet det ned.
Så klatret han ned igjen, og de delte tyttebæret mellom seg. Etterpå var det han som måtte hvile. Etter all klatringen og all den maten, tok han seg en skikkelig hvil.
Jeg har hørt at vi skal være hovedpersonen i vårt eget liv. Derfor lagde jeg meg en krone. Morsomt å ta den på for en liten stund, men etterpå havnet den til pynt på veggen min.
Det ble brukt mange meter med bindtråd i sommer. Så gøy å lage former og figurer og ta bilde av det ute, eller sammen med papirblomster. Det blir liv over sånne dager med kreativitet.
På epleslang? I går følte jeg at jeg gikk jeg inn i den hemmelighetsfulle hage!
Men det er egentlig en sti jeg følger gjennom en løvskog, og så åpner det seg igjen, med ville epletrær og rogn, bjørnebærgreiner og langt gress. Jeg synes det er så eventyrlig vakkert der til alle årstider.
Rogna har mengder av bær i år og epletrærne der nede har kastet fra seg kilovis med epler allerede. Rådyrene holder til der, og spiser epler på bakken og nyter.
Det ligger en eldgammel trebåt der. Den har gjort sitt, men den er dekorativ med epler på nå. Jeg har ofte tatt bilde av denne båten i alle årstider egentlig. Synes den er ekstra vakker når epleblomstene henger ned over det grå treverket, og så høsten da, med alle fargene. Nå blomstrer kaprifolien der nede.
I går plukket jeg med meg epler. Naboen min kom også. Men det så ikke at vi hadde plukket epler da vi gikk hjem? Utrolige mengder i år, og nok til både trost og rådyr er det igjen der i den hemmelige hagen. Vel hjemme ble det eplemos. Av epleskrottene kokte litt eplegløgg. Herlig å samle litt inn i den gryende høst, og mer skal det bli!
Så kommer mai du skjønne milde, med grønne farger og fioler. Kos dere i massevis i den herlige vår. Jeg tar bloggfri mellom hegg og syrin. Tastes siden i mai.
Helga raste av sted som vanlig. Det var besøk her og ut på bursdagsfeiring, rengjøring og kakebakst, turer ut, regn og sol. Variasjon kan man si. I dag er det mandag, igjen. Jeg har bakt en haug med kaker, for mai har mye festligheter. Noe skal vi ha selv, og noe skal familien ha. Koselig å kunne hjelpe til når det er fest hos våre. Godt vi har fryse og at marengsen kan bakes i god tid. Sola har sin gang over landskapet igjen og jammen er det variasjon der også. Nyt uka!
Jeg synes det er ganske artig med regn, når jeg er riktig kledd så jeg ikke blir våt. Men når man skal av sted til jobb eller annet, er det ikke alltid like trivelig eller? Men det er spennende å studere mennesker på sånne dager. Noen er som født til regnvær. De har på gummistøvler og regnhatt, trekk til vesken og fine regnjakker i friske farger. Mens andre går der i sitt vanlige tøy. Skoene er våte og buksebena slasker liksom rundt anklene, klissvåte som klærne er.Folk hutrer seg og klager, mens andre nesten danser i regnet. Mange har paraply og forsøker å gjøre seg små så de kan, for å få mest mulig beskyttelse. Enkelte mennesker sniker seg inn under andres paraply også.
Så har du minsten da, som elsker å hoppe i vanndammene. Den forskrekkede mammaen roper høyt. Så kommer endelig bussen, og det blir igjen stille på perrongen, mens regnet fortsetter å dale ned…..
Hva skal jeg si? Raringer? Det er jo et koselig ord for noen som man liker godt, om man er svensk!!! Men jeg fant mange raringer i skogen her om dagen, så det får bli løsningen. Ser du det jeg ser?
UTIFRILUFTs utfordring denne gangen, er Raringer!!!