Sommerlykke.

Selv om min ferie ble annerledes enn planlagt, hadde jeg det fint. Jeg fikk masse y-tong på det stedet vi var, og da kunne jeg sitte der i skyggen og skjære til det ene og det andre med tollekniven min. En sommerfugl som var død fant jeg også, og den har jeg presset og tatt med meg hjem.

Først risser jeg opp det jeg skal lage, og så er det bare å skjære fram en hest, mennesker eller annet gøy. Ser du damen til høyre der. Hun gjemmer seg og titter ut gjennom hekken i det lille hullet liksom.   Y-tong er byggeblokker i porøst materiale, så det klarer jeg fint å skjære i. Det ble mange figurer i år.

  Ellers ble det tegninger og lek med småstein og skjell, kråkeboller og annet. Kreativ kan man jo være, selv om man ikke orker stort eller? Jeg har kost meg skikkelig med dette i hvert fall. Det ble fine minner for meg.

Femiett!

Så artig å lage nye ting med strikkepinnene. Nei, jeg er slett ikke super på dette, men det gir en egen ro å strikke. Har du lyst til å strikke en lue som kan brukes på mer enn en måte?Femiett heter mønsteret jeg har laget. Ja, det er FEM bruksmåter jeg viser til, fem i ett. Jeg burde jo hatt en ung og vakker modell, men dere får tåle at det bare er meg. Det kan bli en hals, en veske, et skaut, et sitteunderlag, eller en vanlig lue. Har du langt hår, kan du svinge hestehalen opp av hullet i luen, før du trekker den sammen på toppen!Koselig med det sitteunderlag til kalde dager. Du kan ta med deg en appelsin og et par vanter i luevesken på turen og sitte varmt og godt, før du skal hjem igjen. Da har du spist appelsinen og  kan bruke sitteunderlaget som lue hjem. Jeg er superfornøyd med min. På Strikkeland kan du kjøpe mønster til den nå.

Snart ferie…

Snart ferie! Ja, det er det her i huset. Snart ferie fra alt av data, blogg, jobb og diverse. Jeg gjør det hvert år, steger dører og vinduer til blogghuset mitt og gjør andre ting. Men jeg kommer tilbake når høsten nærmer seg, og det gleder jeg meg alltid til. Det nytter ikke å være på nett hele tiden når sola skinner, og jeg vil være ute.

Tror det skal bli godt i år også å strekke på bena og oppleve andre ting. Vi vender nesa mot sør og middelhavskysten. Tre år siden sist, og gjett om jeg gleder meg til å bade masse, gå barbent i skoa og spise frisk frukt, sykle og ta bilder av blomster, hav og himmel. Jeg pakker ned sommertøy og tegnesaker, lesestoff og solkrem nå. Men enda er jeg her noen dager til. Nyt dagen!

Rop i skogen…

Om du roper i skogen får du svar, heter der jo så fint. Har du forsøkt? Kanskje er det et ekko som svarer deg, eller er det noen andre som bor der inne…..

Det er ganske festlig å drømme litt der inne under de tunge løvtrærne.

Det tusler og tasler i skogbunnen og stadig er det som om noen ser på deg, eller?

“Hvem er du!” roper du kanskje forsiktig, og det svarer lang der inne. “Er du, er du, er du….” Ei grein knekker og en fugl plystrer advarende….

Løper du ut av skogen igjen da, eller venter du for å se hva som kommer i det grønne?

Du kan bli overrasket om du venter!

Naturglede

Så mye vakkert der er der ute.

Juni leverer. Skog, sjø eller fjell  er like fint.

Vi har kjørt Valdresflye, og jammen fikk vi ikke se reinsdyra i år også. Ikke så nære som sist, men det var lett å se at de hadde fått kalver.

Herlig å komme ned i dalen igjen også. Der var det mengder av harelabb.

Muren var gul og lysende mot de hvite fjelltoppene på Valdresflye.

Nærmere hjemme vi kom i går, jo flere blomster var det. Junilyset er så klart og fint, og for en fuglesang. Jeg så og hørte gjøken også, men den fikk jeg ikke bilder av denne gangen. Nå er det hverdag noen dager her, før dem lange sommerferien begynner.

Herlighet så heldige vi er som har mange årstider å glede oss over. Den siste uka har jeg vært i vinteren, våren, litt sommer, men høsten har jeg heldigvis ikke sett enda.

Langfri!

Kakene er klare og ostefatet begynner å ligne noe. I kveld får vi besøk og etter det blir det langfri med venner. Om jeg titter innom bloggen eller ikke, aner jeg ikke. Vet ikke om jeg har nett en gang? Nå blir det fri litt fra data en stund, før sommerferien. God helg og kos dere i juni!

Junivibber

Juni! Bare ordet får meg til å tenke sommer. Markjordbærene begynner å bli røde, gresset grønnes mer og mer, det spirer og gror overalt, og som det blomstrer. Enda er det ikke St.Hans, men prestekragene er allerede der i enga.

I hagene er det også blomster, og jeg får på meg olakjolen min, uten at knappene spretter opp. Ja, de dagene våre, de går av sted både opp og ned. Om  man leter etter det positive i hverdagen, så finner man det. Jeg tegner litt igjen om dagen. Det er lenge siden sist. Hesten med de to på, fikk plutselig et brudepar på ryggen. I gamle dager lekte barna brud og brudgom til St.Hans. Det ville jeg formidle. Tenker litt på de svunne tider om dagen og tror jeg skal lage meg en fotobok med bilder og tegninger fra det. Godt å ha noe hyggelig å holde på med. Juni, en måned av håp! Håp og drømmer om en vakker sommer……

Helse. Ett skritt…..

Ett skritt av gangen, og det går fremover. Stopper jeg opp, skjer det ikke noe. Nok en gang er det tirsdag og helseoppdatering for meg. Jeg gleder meg over våren og alt som vokser og gror der ute. Noen dager føler jeg meg som dette rådyret jeg møtte i går. Lufta har liksom gått ut av meg, og alt vokser meg over hodet, men jeg titter trassig fram og gir meg ikke.

Klart jeg skulle ønske at jeg hadde kommet lenger i min vektnedgang innen sommeren, men jeg MÅ være så takknemlig for det jeg har klart. Noen ganger er det lurt  å stoppe opp og ta seg tid til tenke litt også. Det samme som å gå tur og lukte på blomstene. Holder man stram linje hele tiden, så tror jeg det fort går feil vei igjen, for meg i hvert fall. Etter fire dager med ferie og kos, sto vekta stille igjen. Men lykke at det ikke gikk opp!!!!

Når jeg kjenner etter, er jeg så glad for de kiloene som er vekk. For ti år siden veide jeg 14 kilo mer!!! Ja, det har gått opp og ned de årene etterpå. Det har vært så lite motiverende, men siden jul har jeg jobbet intenst med fortsettelsen. Kjedelig treg sier du? Ja, kanskje for deg, men for meg fungerer det nå. Du har vel hørt historien om skilpadda og reven? Reven raste av sted og lo av skilpadda som gikk så  sakte. Men hvem vant? Ikke reven. Jeg fortsetter i mitt tempo. Et skritt av gangen, og framover går det.