Høstsysler

Fortsatt er det mye aktivitet her hos meg, og det liker jeg. Jeg rydder og rydder også ute og inne.

Det siste jeg har jobbet med er kortsamlingen min. Nå selger jeg unna litt, og får orden på det jeg vil beholde. Det tar tid, men så mye artig å se på! Helga gikk unna med turer ut og besøk her hjemme. En ny uke venter.Mye som skal på plass i høsten. Ute er det å få inn blomster som skal lagres, pynte på terrassen til mørke kvelder, hente mose og kongler i skogen. Tiden går fort, og så snart kulda kommer, er det ikke lett å fikse det jeg vil der ute. Ellers er bær og frukt i frysa, klar til å lage syltetøy av. Det gleder jeg meg til, for det er så godt med villbringebær og eplesyltetøy. Det blir til både brødskiva og desserter.

Bøkehamsår er det også, så det skal bli en krans til en nabo. Sånn går dagene her, og blogging blir det litt av innimellom. Ha en fin ny uke!

Hallo!Tilbake!

Etter mengder av fine opplevelser, vender jeg sakte tilbake til hverdagen! Det tok tid i år, innen jeg kom tilbake til blogg etter sommeren. Men sånn er det. Livet er ikke det samme som da jeg jobbet. Pensjonister lever annerledes. Mye besøk, mye ut på tur, opplegg med familie og venner, små og store som trenger en prat, eller litt hjelp. Sånn går dagene! Vi besøkte blant annet Lappland i ferien, og det bød på reinsdyr, fjellturer og myrull. Nå banker høsten på her hos oss.

Jeg har fylt vinterforrådet med inntrykk, sopp, bær og opplevelser. Bilder fra noe av det, kommer nok etter hvert. Nå er jeg litt tilbake her i hvert fall. Sommeren er over for denne gang. Ha en fin dag!

Feil plass

Noen ganger er vi på feil plass, til feil tid. Sånn har det vært med svanene våre nede i vika. Først ble noen av de spist av ørn i vinter. Restene ligger i vannkanten. Nå som de skulle legge egg og formere seg, skjer det annet. De har vært så flinke å bygge rede. Men hva skjer? Feil igjen. Lavvann, veldig lavvann. Når floa kom, så ble hele redet oversvømt. Men det ser ut som om de har startet på nytt et tryggere sted. Godt gjemt inne i sivet. Dit kommer ikke jeg, men det er da ikke viktig. Vi får se om det blir fugleunger litt senere i år…….

Lange skygger….

Så har vi snudd klokka fram mot sommertid og det er påske med fullmåne snart. Kveldene har laaange skygger! Dagene raser av sted, synes jeg.

Vi har hatt regn og tåke, men også sol og vind. Krokusen blomstrer så vakkert sammen med snøklokkene i blomsterbedet. Et lite klissvått ekorn besøkte oss på terrassen her om dagen. Så søt!

Trostene synger fra toppen av trærne nå, og med kaklingen fra nabohønene blir det påskestemning.

Ønsker dere alle en god påske!

Kulde og isskulpturer

Så artig når kulda holder seg. Da kan vi lage isskulpturer. Litt vann i noen bøtter og noen utsprungne tulipaner skapte eventyr.

Det er fint uten blomster også i solskinnet i går.

Skulle ønske jeg kunne ha dette inne, men det går jo ikke. Heldigvis har vi det varmt inne og isskulpturene får jeg se å gjennom vinduet, og glede meg over det så lenge det varer.

Snøfnugg!

Har du sett så fine! Jeg så en film i julen om en jente som lette etter snøkrystaller. Ja, jeg vet at de er forskjellige og ser ut som stjerner, men ikke hadde jeg tenkt at noen lette etter spesielle stjerner. Hun så etter en som hadde tolv takker. Da jeg tok bilde av en sånn i dag, så måtte jeg vise dere det! Perfekt bilde var det ikke, men den hadde da tolv takker den der nede til høyre?

Veldig morsomt å studere de bittesmå fnuggene. Dette skal jeg da studere med!

Strevsom vinter

Siste utfordring fra Frodith var Strevsom vinter! Vi mennesker er heldige som har varme klær og hus, mat og trygghet inne. Men fuglene har det ganske strevsomt i vinteren. Skjærene synes jeg er stilige. Når jeg mater de andre fuglene, kaster jeg litt ekstra til disse også.

De andre fuglene har jo både solsikker og fett tilgjengelig. For skjærene er ikke dette lett å få tak i. Da er det godt de får noe på bakken som smaker. Vinteren har sine prøvelser, men snart kommer våren og da blir alt så mye bedre for fugler og skogens dyr.

Vinterklær

Nok en gang utfordrer Frodith oss. Denne gangen er det en romjulsutfordring. Jeg starter på 1 med vinterklær!

Noe så godt å ha gode vinterklær. I dag er vi så heldige å ha både ull og vanntett, pustende og luftig, varmt og lunt tøy. Vi kan gå ut i nesten all slags vær uten å fryse! Det var ikke sånn da jeg var liten. Klær hadde vi, men ikke i mengder. Jeg husker en gang venninna mi og jeg “basa i snøen”, som vi sa! Jeg kom hjem og var våt helt inn til huden. Mamma stakkars visste ikke sin arme råd. Klær måtte være tørre til neste dag og det var fullt over vedovnen allerede etter de andre søsknene mine! I dag er jeg så takknemlig for å ha godt med varme klær til oss alle. Det er gull.

Jul på hyllene, del 10

10

Natten hadde vært rolig. Hun hadde en skrivebok på nattbordet. Det hadde hun lært av bestemor.

«Legg en bok på nattbordet sammen med en blyant. Har du for mye å tenke på, så er det ikke lett å sove. Skriv ned det du er bekymret for og bestem deg for at det skal du lese og tenke på i morgen! I morgen og ikke nå, som det er natt.»

Så smart det var. Nå var boka fylt med den ene tingen etter den andre. I går kveld skrev hun litt.

«Husk å spørre Hans om julen. Kan vi feire den sammen, for Sofies skyld?»

Hun kom seg opp og dro til side gardinene. Selv om det var mørkt enda, var det lett å se at det var som et eventyr der ute. Så lyst det ble! Tenk om Hans hadde vært der nå? Da ville gårdsplassen vært måkt allerede. Men hun klarte vel dette selv? Hun kledde på seg og gikk ut. Snøen var dyp, og hun ble fort våt inn til føttene. Det var bare å få på seg et par skikkelige lange støvletter. Hun kom seg inn i boden og fikk fram den lille snøfreseren. Startet gjorde den, og hun smilte stolt av seg selv. Men så sakte den gikk? Hva i alle dager skulle hun gjøre for å få den til å kaste snøen lenger vekk? Det ante hun ikke, men hun fikk da vekk nok snø så hun kom ut med bilen. Resten fikk hun ta i ettermiddag.

Dagen gikk fort og hun gledet seg til å komme hjem igjen og fortsette med alt i musehuset. Hun hadde fått fart på seg nå, og hadde handlet litt mer lim og små ting før hun dro hjem. Det snødde enda, og hun grudde seg til å forsøke å kjøre inn bilen.

Men hun ble overrasket. Hjemme var hele veien ryddet for snø og alt var feid og fint foran døra også. Hans? Det måtte være han. Hun kjente tårene renne nedover kinnene av takknemlighet. Han tenkte på henne. Det føltes så godt.

Fortsetter HER….