Jeg burde vært en kanin med tykk pels, for jeg fryser og fryser. Hvordan i alle dager skal det bli når det virkelig blir kaldt? Aner ikke. Jeg sliter med å være kald hele tiden. Beste tiden jeg har hatt i år var i 36 grader i Kroatia. Da frøs jeg ikke en eneste dag. Men her hjemme? Hjelp. så kald den kroppen min er. Andre går rundt i sommerklær med fine kjoler og bare ben, men det kan ikke jeg. Jeg må herdes, sier andre, jeg må vende meg. Men det går ikke. Hver gang jeg trosser frosten, så kommer urinveisinfeksjonen, eller en forkjølelse. Fryser ikke andre? Nei, de gjør visst ikke det. Jeg mener det er like leit å fryse som at andre svetter. De som går på blodfortynnende sier de fryser på hender og føtter. Har jeg for tynt blod? Jeg går da ikke på blodfortynnende. “Du må være syk!” fikk jeg høre i dag. Men jeg har jo alltid frosset, så da har jeg vært syk lenge eller? Hva gjør man?
Rosa drømmer kan være så søte!!!! I morgen er det første september, og mitt mål og rosa drøm var å være på normalvektig på BMI- skalaen den dagen. Er jeg der? Ikke helt. I dag manglet jeg fire hundre gram!!!! Jeg regner det for innenfor jeg. Vekta går jo ofte opp og ned en kilo helt naturlig. Veldig stolt av meg selv.
Jeg smetter inn i olabukser jeg ikke har brukt på lenge. Tenk om jeg hadde kvittet meg med dem? Jeg fikk nemlig et råd av en venninne da kiloene la seg på, at det bare var å levere alle bukser som var for små til gjenbruk, når de ikke passet lenger. “Kjøp deg nytt og føl deg vel!” sa hun. Sant det, for det er fryktelig vondt å se inn i skapet på klær man bare kan glemme å få på seg. Pluss at det er jo helt unødvendig å ha en skap fullt av klær som man ikke passer. Jeg ryddet opp og kjøpte nytt, for det måtte jeg jo. Men de buksene som var fine, pakket jeg ned i en eske i kjelleren. Utover våren i år har jeg stadig vært nede og hentet bukser, for nå var plutselig skapet fullt av bukser som er for store. Men det er så godt. Esken i kjelleren er tom nå, for alle buksene som lå der, er i bruk nå.
Det er mye bedre å kvitte seg med de store buksene og få et skikkelig press på meg for å holde meg der jeg er nå. Så her ryddes det og ryddes. Jeg jobber videre for en god helse, en sunn livsstil uten stress, og klær som passer !!!! Hurra!
Det ble litt pynt i dag, bare for å gjøre noe hyggelig for meg selv. Mange biter hyssing festet jeg til en kvist, før jeg limte opp tørre roser, blader, løv og noen glassblomster. Det ble da litt artig å se på.
Når jeg først var i gang med solsikker så kan jeg vel fortsette? Jeg var så heldig å få kjøpt en diger krans med brungule solsikker i vår. Tenk så mange blomster det var på den kransen. Jeg tok ikke bilde av den før jeg begynte å ta blomstene av, men du kan jo bare tenke deg det fargespillet. Nå er det tre blomster igjen og det synes jeg var passe til pynt på en krans. Resten av blomstene, har jeg brukt både inne og ute. Herlig med farger i den gryende høst. Ja, det er snart høst, selv om det enda ikke er september.
Nede for telling…….Virkelig! Mister lysta, det gjør jeg. Nyhetene er omtrent bare negativt, samtalen med naboer, familie og venner er om strøm, økonomi og atter økonomi. Ha en buffer, ikke dusj mer enn nødvendig, ikke vask klærne, dropp oppvaskmaskinene, ikke kjør bil, ikke, ikke, ikke……
Skal vi begynne å snu laken og sengetøy så vi kan bruke andre siden av det også før det vaskes? Skal vi droppe å vaske oss og bruke papptallerkener i kjøkkenet, droppe å besøke våre og ikke lage varm mat? Hjelp, for et samfunn. Jeg tror vi alle kommer til å bli deppa denne vinteren om dette fortsetter.
Klart vi skal tenke over hva vi gjør her i livet, men vi må da kunne leve også, eller? Vi sparer og sparer, men nå kan jeg ikke minke inn mer på verken strømforbruk eller kjøring. Hva da? Naboen sa her om dagen at de hadde sluttet å se eller høre på nyhetene før de dro på jobb. De orket ikke starte dagen så trist. De fikk nok senere på dagen likevel. Men skal vi ikke holde oss oppdatert da? Jo, vi skal jo det. Men om det ødelegger oss, så er det ikke av det gode.
Vi trenger små pustehull innimellom med positive ord og tanker. Noe hyggelig hver dag skal i hvert fall jeg forsøke å gjøre. Jeg trenger noen godbiter for å fortsette. Hva skal jeg finne på? Jeg fant fram noen solsikker, kunstige sådanne, i helga. Så pyntet jeg litt ute på terrassen, det ble i hvert fall noe hyggelig å se på. Ha en fin uke dere, og husk et og annet pusterom fra alle bedrøvelighetene det MÅ vi ha.
Vi skulle visst hva fuglene sier! Her tror jeg de diskuterte hvem som hadde tur. Finken klaget noe veldig der den satt på kanten av fuglebadet. Men han har vel ikke noe å klage over, det er jo han som bader mest.
“Se å bli ferdig da. Det er jo lørdag vet jeg, og miiiiin tur. Nå er det nok. Du har fått punkersveis og bena er rene. Stopp! Nå er det min tur.”
Men da kom linerla. Den trengte virkelig et bad, men ble helt skrekkslagen over at kjøttmeisen kom.
Kjøttmeisen tok seg god tid. Den badet litt, så fløy den opp og satte seg før den badet litt til.
Endelig var det finkens tur. Den drakk først rikelig, så vasset den litt fram og tilbake i vannet. Bade hadde den jo gjort i lange stunder før på dagen. Nå var den mest opptatt av å vise seg fram for en spurv.
Skikkelig livlig i fuglebadet om dagen. Det har jo vært så varm her, og de finne nok ikke mange dammen å verken drikke eller bade i. Gøy jeg har vann hos meg da.
Her dufter det aldeles nydelig. Jeg måtte bare ha en eplekake. Oppskriften denne gangen var ikke min egen, men den ligner noe veldig. Jeg vant Den store bakeboka til Hjemmet for noen år siden, og der var det en langpannekake med epler.
Lettvint var den å lage og det ble en hel langpanne med godt. Jeg drysset mandler over den ene halvdelen, for det liker vi. Men ikke alle vi ha det, så da kan gjestene velge i helga. Jeg skal servere den med krem og karamellsaus. Det lukter så godt at jeg vil ha det nå!!!! Ja, det ble en bit varm kake. Nydelig. God helg dere!
Hun har ikke mindre enn to drivhus. Et til blomster og et til grønnsaker. Jeg fikk med meg en haug tomater hjem.
For en mengde med epler, men det er mange som er angrepet av rustsopp og av insekter. Det er ikke rogn i år, og da får visste eplene unngjelde. Enda er ikke disse eplene ferdige til å høstes, men jeg har noen andre på benken. Tror det må bli en eplekake i helga.
Rydder og rydder her, og det tar visst aldri slutt. Lady inspirerte meg. Du finner hennes innlegg HER!
Litt feil innstilling i den gryende høst, og det måtte jeg gjøre noe med. Å rydde i huset, rydder også hjernen har jeg funnet ut. Få oversikt, kaste det som kasters skal og vaske. Utrolig tilfredsstillende når det er gjort. Men jeg gjør en feil har jeg funnet ut. Jeg stressrydder i et par dager og så orker jeg liksom ikke mer? Nå har jeg bestemt at det er nok med litt av gangen.
Ta matskapet eller kjøleskapet, sokkeskuffen eller håndklærne på badet. En ting av gangen er nok. Det skaper glede mange ganger det. Pluss at det gir motivasjon. Hjernen får ro over at det er mindre å stresse seg opp for. Jeg rekker det jeg skal, bare jeg tar små skritt.
Når jeg ser at et skap er ryddig og pent, så vil jeg ha det sånn overalt. Høsten er ryddetid for meg i huset og i hodet. Hva skal jeg gjøre, hva skal på plass, hvordan skal jeg rekke alt? Noen ganger blir det liksom helt uoverstigelig.
Gjerdene står der som digre stengsler og jeg klarer ikke komme verken over det eller rundt. Så gir jeg liksom opp, og kommer ingen vei. Nei, nå satser jeg på litt av gangen med alt, og så får jeg se hvordan det går etter hvert. I dag har jeg ryddet en time. Så fornøyd med resultatet av matskapet. Når jeg nå satte meg på dataen for å jobbe, kjente jeg en egen tilfredsstillelse. Klart jeg kan!
Jeg skrev om å ha utfordringer. Tenk om jeg ikke hadde hatt noe av det, da tror jeg livet hadde blitt ganske flatt og kjedelig. Ikke alle utfordringer er gøy, men noen er jammen spennende. Jeg forsøker å utfordre meg selv stadig. I går fikk jeg en diger eske med hvite laken, overlaken, forklær og diverse. Gjett om jeg skal utfordre meg selv her. Noen lager gardiner av de pyntelakene, men jeg må tenke litt ført. Forklærne vil jeg ikke søle ned, så de blir nok mest brukt til pynt og foto. Jeg utfordrer meg selv stadig med bilder fra svunne tider. Disse bildene er en test, og noen av dem kan jeg sikkert bruke. Men jeg tror jeg skal ha en gjærdeig og bakst på bildene jeg skal lage siden. Jeg utfordrer meg selv, og gleder meg.
