Festlig dag….

Ja, det ble en festlig dag, uten gjester også. Reker, egg og fiskepudding smakte godt, og en lite kake unnet jeg meg også, selv om jeg er på diett. Har man bursdag, så har man. Jeg feiret meg selv i hele går jeg.

Jeg gikk meg en herlig tur i skogen i det sola gikk ned. Her og der var det is, og stiene var hardfrosne. Fortsatt er det jo vinter, selv om det ser ut som vår også.

Jeg hadde en nydelig dag, og en nydelig tur. I morgen er det februar, og det er spådd snø. Det blir spennende, om det kommer. Nyt den siste dagen i januar for dette året.

Må feire!

Klart det. Dagen skal feires. Jeg har fødselsdag. Men ingen gjester i år heller. Fortsatt er det koronaen som vinner, med sin smitte og sykdom. Sånn er det bare. Jeg tar det igjen siden, tenker jeg. Men jeg har kake og kaffe, kokosboller og god mat, så jeg lider ingen nød her med mannen i huset. Feire skal jeg, for det er en glede og kunne fylle  enda et år. Mange klager over alderen, men hva er alternativet??? Jeg bare spør. Vær glad for årene du får, og gled deg om du får flere, for det er dessverre ikke alle forunt. Nyt dagen, det skal jeg!

Stille før stormen…

Tror det er første gangen jeg legge ut innlegg nummer tre på en dag, men i dag måtte jeg. Se den himmelen da, før stormen kom over oss.

Skyene danset over åskammen i det det mørknet.

Det blir spennende å se hva natten bringer av uvær. Her blir det vel neppe så ille som andre steder, men søpledunkene våre har allerede falt overende der ute. Jeg får gå ut og få de inn til veggen. Krysser fingre og tær for at natten blir grei for oss alle.

En to, en to…

“En to, en to, en støvel og en sko.” Så trøtt i ettermiddag. Været er også ganske trøtt. Formiddagen hadde litt sol, men så skyet det til.

Menneskene utenfor mitt vindu går og springer av sted. De prøver å beskytte seg for regnet, så godt de kan. Morsomt å se på! Noen har kledd seg etter været. Med gummistøvler og regntøy går de bestemt videre. Er det regn, så er det regn for disse menneskene.

Så kommer en dame trippende. Støvlettene har høye heler, og hun tripper raskt av sted mellom søledammene. Paraplyen matsjer antrekket, og hun holder designervesken beskyttende inntil seg. Mannen som kommer stormende bak henne, har bare en avis over hodet som beskyttelse. Vannet spruter rundt penskoene hans.

Så kommer ungdommene. De bryr seg ikke. Sakte slentrer de sammen oppover bakken. De har samme tempo som vanlig. Regnet strømmer ned, men regntøy? Nei. Rolig går de side om side og snakker. Ikke med en mine viser de ubehag over at det klissvåte håret sitter som klistret til hodet på dem. Buksene er mørke av væte helt opp til knærne, men de bryr seg ikke.

Regnet faller på alle, men det er hvordan man tar det som bestemmer hva dagen vil bringe. De med regnutstyret i orden er nok overbevist om at de er beskyttet mot all sykdom og forkjølelse. Ungdommer tenker ikke på sånt i det hele tatt. Kanskje er det nettopp den fornuftige som ligger og hoster og nyser senere? Hvem er du? Hvem er jeg? Jeg vet at å bli våt på ben, liker jeg ikke. Det synes jeg er ubehagelig, så jeg tar nok vanntett skotøy i dag. Men litt regn i ansiktet er ikke å forakte, da våkner jeg i hvert fall!

 

Helg!

Kjøpte meg gåsunger til helga. De er så fine. Her er det gåsunger i skogen nå, men de er bittesmå og det har ikke tatt av deg “lua” enda.

Gåsungene fra butikken er store og lubne. Jeg har satt noen sammen med tulipanene mine, og resten skal jeg nok finne på noe annet med.

Blir det 1, eller 2?

I år, som alle år kommer det vel nye festligheter og en 17.mai. De siste årene har jeg modig startet opp med forberedelser for å få på festdrakten min, den jeg liker best. Men det har ikke gått. Hvert år har jeg startet og gitt opp, eller jeg har startet for sent. I år SKAL jeg ha den på. Jeg har to festdrakter, så jeg kan jo bare ta den andre som er større eller? Det er en lettvint løsning som ikke løser mine helseproblemer. Men hva tror du, greier jeg det i år? Festdrakt 1 eller 2!

Denne helga skulle vært  masse fest og godteri, kaker og brus, men det blir ikke noe i år heller. Ikke annet å gjøre enn å spise frukt og gulrøtter da? Greit nok, vi får feire siden, når smitten er over. Det nytter jo ikke å be sammen folk, for over halvparten er enten redd de snart får korona, har korona, eller må ta seg av andre som er syke. Jeg får ta et glass lettbrus og være glad jeg ikke får i meg alt for mye godsaker. Tror jeg skal gå en tur ut, for det er vel trygt.

Er det Bjørkehornet?

Fruens Vilje viste oss bilder fra turen sin i går, og jeg ble så nysgjerrig. Du finner innlegget hennes HER! I fjor var jeg i hennes område, og så noen flotte fjell. Nå lurer jeg på om det er hennes fjell Bjørkehornet jeg så? Kan det være det til høyre eller det til venstre tro? For et vakkert landskap.

Hvem trenger Alpene liksom. Se hva vi har i vårt eget land. Det er som magi å gå i fjellene en sommerdag og få denne utsikten. Bratt og slitsomt å gå oppover, men det er verdt det. Fruen bor i de vakreste omgivelser. De som følger henne vet jo det, for hun er en mester til å ta bilder.

Klarer jeg det?

Klarer jeg det? Så fristet jeg ble i dag av rester av kransekake. Ja, jeg spiste den ringen jeg satte på fingeren. Men etterpå tenkte jeg på mine bilringer! De som sitter rundt magen. På igjen. Opplegger mitt er ikke ødelagt for en liten kransekakebit sin skyld. Jeg fortsetter.

Hvem er du, hvem er jeg….

Hvem er vi? Vi har alle våre masker å bære, på godt og vondt. Vi bære en når vi treffer foreldre eller søsken, en med barna våre eller andres barn, en annen med venninnene, en med naboen og nok et nytt ansikt bærer vi foran kjæresten kanskje. Vi utstråler forskjellig, etter humør og dag. Det er slett ikke feil å bære alle disse maskene. Sammen danner alle maskene vårt eget ansikt. Jeg hadde en maske i kjelleren som jeg har støpt av gips. Det fikk meg til å tenke over litt av hvert.

Her på blogg er det jo lett å skjule seg bake en maske. Med sminke, filter og pynt, kan vi fremstå som unge og spennende, om vi vil. Hvem er jeg for eksempel? Noen vet det, for de har truffet meg, andre lager seg bare et bilde i hodet av hvem jeg kan være. Bare se her hvor forskjellig masken ble, etter som hva jeg la rundt ansiktet. Men øynene er de samme…..

Jeg testet med det ene og det andre, men så fant jeg løsningen. Vi kan være konge eller dronning i eget liv. Være oss selv, som vi er. Vi er bra nok!

Da spiller ikke lenger alder, yrke eller kroppsform noen rolle. Vi vil skinne og øynene våre vil stråle, og andre blir møtt av vennlighet.