Vi ryddet hagen i dag, og det er jammen mye kvist og kvast som skulle klippes ned og ryddes vekk. Da hadde jeg det gøy, for kvister og gress er jo artig å være kreativ med. Hva synes du om høstdamen? Hun vil vel visne etter hvert, men hva gjør det. Hun passer da fint ute på terrassen en stund. Kanskje i hele vinter?
Så var det damen da. Hun fikk en krans ved føttene og jeg plasserte henne inntil gjerdet. Litt hårløs kanskje?
Her ryddes det om dagen. Nå er sommersesongen over, og bobilen må tømmes for sko og klær, mat og diverse. Heldigvis er vi to om jobben. En bærer inn og en rydder vekk. Gjett hvem som gjør hva? Nei, vi veksler faktisk på de oppgavene her. Nå har jeg plutselig et vinterforråd av tannkrem og såpe, krydder og tørrvarer. Det er så godt i disse tider. Vinteren banker snart på døra og vil inn og da er det så godt når alt er i orden til den sesongen også. Jeg må få inn noen planter også i dag. For i morgen skulle det visst regne her, og da vil jeg kose meg inne.
Jeg kryper i mitt livsrør, åler meg fram som en mark.
Veggene, sleipe som smeltet smør.
Gulvet er knudret som bark.
Jeg jobber meg fram på hender og knær.
Kryper på magen, spenner fra med mine tær.
Vanskelig er det å komme noen vei,
men lyset i enden lokker på meg.
Videre må jeg, mørket er ondt.
Kroppen verker,
jeg blør og har vondt.
Livstunnelen er hard og vandre.
Jeg må gå alene,
får ikke hjelp av andre.
Lyset blafrer, det slukner nesten.
Jeg er redd for å puste,
men skal klare resten.
Lyset gir håp om bedre tider.
Kryp på lille venn, langs rørets sider!
Der er det lettere feste å finne.
Der kan jeg raskere kampen min vinne.
Lyset nå brenner med glødende flamme.
Kaster skygge, gir spenning der framme.
Tunnelen bukter seg fram i berget.
Det går opp og ned, på det kan jeg sverge.
Lyset der framme lokker og drar.
Bak meg er mørket, jeg blir liten og rar.
Føler meg ensom, må streve og slite.
Gråter i avmakt, det skal du vite.
Strever igjen, framover går det.
Slik er livet, ja det kan jeg love!
Slit og tårer, høyder og svakker.
Kommer jeg gjennom, så vil jeg bli vakker.
Vakker som sommerfuglen i solens skinn.
Klar til å reise i livet inn.
Klar til å fly, selv om jeg aldri har lært det.
Klar til å forstå hva livet begjærte.
Men jeg vet at det ikke skader å ta av litt til for helsens skyld. De sier at damer på min alder, bør være på ca. 23, men IKKE under de. Litt justering, kaller jeg det jeg skal ned nå. Føler at jeg er nesten har klart her. Neste mål er desember. Tre måneder og et par kilo ned, det kan jeg vel klare?
Tenk så rart at jeg klarte målet mitt. Jeg synes ikke det har vært såååå vanskelig heller. Det føltes som en evighet til september den gangen jeg lovet meg selv dette, men nå er jeg der. Hurra!
Noen uker har jeg slett ikke gått ned noe, og andre ganger har jeg fikset det. Ikke noe stress, men bare tenke over hva jeg spiser i hverdagen. Mindre sukker og mindre usunt fett, men fortsatt litt av hvert. I dag skal jeg feire med god samvittighet. Jeg feirer ikke med mat og kaker. Her skal det feires med en god tur ut, og vanlig mat med mye fargerike grønnsaker til. Jeg fortsetter mot bedre helse!
Det ble som et maleri der sola speiler seg i vannet.
