Bunnygevinst, og godt nytt år!

Så var det min tur til å vinne hos Bunny! Du finner bloggen HER!

Virkelig artig med et lodd i posten, men dessverre vant jeg ikke noe på det. Men hva gjør det! Jeg fikk verdens fineste omtale av juleeventyret mitt og hyggelige ord, og det betydde mer enn en gevinst. Tusen, tusen takk Bunny, Jeg ønsker deg og dine et virkelig vakkert og innholdsrikt nytt år. Takk for all moro du har spredt i adventstiden. Du er virkelig gull!

Jeg tenner lys for det nye året, og håper det vil bringe oss bedre tider, glede og vakre dager. Godt nytt år til dere alle!

Sliten….

Det blir ikke mye tid til blogging i romjula. Men sånn er det innimellom. Denne gangen er det ikke fordi vi har huset fullt av gjester, men fordi andre trenger litt hjelp. Flytting i desember er ikke alltid lett. Godt at vi kan stille opp med litt av hvert så det nye året kan møtes med litt ro og orden. Jeg har følt meg som Inga i juleeventyret mitt de siste dagene. Med humør går det fint.

Men i kveld føler jeg meg som en liten unge som trenger hvile, og bamsen kanskje. Ja, man blir sliten av å gjøre sånne krafttak. Fin trim da. Dere skulle sett meg, liggende på magen på gulvet og vaske under skapene, klatre opp gardintrappa og tørke støv av lampene, så var det vask av gardiner, risting av tepper og enda flere gulver som skulle bli rene.

Nå er det verste gjort og jeg føler at jeg har vasket det gamle året vekk. Snart kommer det nye inn over oss, og det skal jammen bli spennende å se om det året vil like, at jeg møter det med siste rest av klesvask og skurefilla. Rent, nytt år, med blanke ark, det blir bra.

Moodboard/stemningsark

Hva tenker du på i disse siste dagene av dette året? Jeg prøver å tenke gode tanker. Hva vil et nytt år bringe og hva ønsker jeg meg? Det er mange spørsmål som surrer i hodet mot et nytt år. Her er litt av mitt “moodboard” eller stemningsark fra dette året som har gått. 2021 har virkelig vært en hest som har dratt tungt! Gult var mitt års farge da, for sammen med håpets farge blå, blir det grønt.

Snøen ligger tung over skogen og gjør landskapet lysere. Jeg er i gang med å lage meg et nytt “moodboard”! Hva er det sier du kanskje. Et ark med ord, bilder, tegninger og tanker. Et stemningsark! Jeg har gjort det i flere år, og det er alltid artig å ta fram dette arket ved årets slutt, og se hva det ble til med mine drømmer og tanker. Kanskje årets “moodboard” blir fylt av farger, liv og glede? Det er i hvert fall det jeg ønsker meg framover……

Endelig!

Jeg har ventet på å snøen og at den skulle fylle disse blomsterskålene mine med snø. Endelig skjedde det. Så vakker synes jeg. Jeg lagde dem i vår av plastbokser som jeg klipte opp og malte sorte på utsiden. Så skrudde jeg de fast på kostesaft.

Isstjernene der ute er nesten bort i snøen og alle greiner er pyntet så fint, Ser du svarttrosten?

Kjøttmeis og blåmeis forsyner seg grovt i matfatet, men jeg har mat nok til dem. Hvor lenge varer dette? Ja, det blir spennende.

Vinterdrøm….

Noe så vakkert som rimfrost og istapper. Det er vinter det. Her kommer det ikke så mye snø, men dette blir likevel fin stemning.

Det er spådd snø utover i uka, man her blir det vel kanskje regn. Da gjelder det å nyte og være i denne vinterdrømmen så lenge det varer.

Den stille tiden før det begynner å lysne igjen mot vår, synes jeg er god. Alle liker ikke dette, men det gjelder vel å forsøke å nyte den dagen man har.

Det er lett  å gå tur i skog og mark, når stier og veier er uten snø eller glatte.

Men litt is har vi her og der da. Morsomt å se etter former og fasonger i de frosne søledammen. Nede på sjøisen går de på skøyter i dag. Fint at alle kan være litt aktive i juleferien. Nabobarna aker i bakken rett på utsiden hos oss, og sola skinner på rimfrosten i elleve minus. Ha en fin romjulsdag og husk å kose dere masse.

Falt rett ut…..

Å støpe stjerner av vann, kan lett bli kræsh! Like fort som jeg kom inn på topplista og falt jeg rett ut igjen, like fort knuser en sånn stjerne, om jeg ikke passer på.

Så stjerne på blogger blir jeg nok aldri. Men jeg har støpt mange stjerner i kulda. Jeg kjøpte små julekuler som jeg skulle pynte bordet med, og de var pakket i tynne plastesker formet som stjerner. Jeg helte vann i dem, og lot de stå ute i kulda. Så vakre stjerner det ble. Men de første knuste jeg, for det måtte to til for å få de til å stå stødig der ute. Så det ble mange støp kan man si. To og to mot hverandre!

Synes de ble vakre, og kulda skal holde i seg for noen dager. Fortsatt god jul

Takk og takk!

Fortsatt god jul! Takk til alle hyggelige hilsener jeg har fått etter å ha skrevet dette årets julehistorie, Ett ord. På toppen av det må jeg takke for at jeg vant flax-lodd hos Bunny i romjulskalenderen i dag, det finner du HER!

Julaften var koselig med familien. Her feries jula i mange dager nå og det er koselig med pynt både ute og inne. Vil du lese årets julehistorie kan du klikke deg inn og lese alt fra del 1 til 24 HER! 

Adventskalender 2021, Ett ord, del 24

24

JULEGLEDE

«Det er en blomst det, som jeg synes er vakker. Juleglede er så mye annet også. Jeg kjenner den gleden inni meg nå som det endelig er julaften. Nå skriver jeg de siste ordene i denne boka, og du skal få den i kveld Emma. Jeg håper du siden i livet kan tenke at mange ganger er ett ord nok. Alle de forskjellige ordene du har gitt meg i advent, har betydd noe. Bare ett ord om gangen, har gitt meg rike dager med gode tanker.

Ord om forventning og barndom, vinterland og juleglede, lyder og dufter, mat og drikke, alle har vi en ryggsekk med ballast og fantasi om bedre dager. Alle ordene alene har mye å si, og sammen blir de til en historie for ettertiden. Jeg håper du vil ta fram denne boka år etter år og tenke gjennom hva ordene betyr for deg. Kanskje vil du selv lage din bok en dag, for deg selv, eller sammen med andre.»

Inga kledde seg, og Even kom og fulgte henne ned til gården i mørket. Gavene hadde han hentet før på dagen. Han hadde på hodelykt, for det trengtes, men i hånden bar han en gammeldags fjøslykt med et blafrende lys og han hadde nisselue på hodet. Hun fikk holde han i armen. Over dem glitret det i stjerner, og det var en kald julekveld.

«Dette blir koselig Inga. Emma spiser middag med sine først, og så kommer hun og tar opp noen gaver med oss. Etterpå går vi to til hennes familie og drikker kaffe.

Pappa har stått på i hele dag. Han elsker å lage mat, så det er ikke noe stress for han. Onkel kommer og en venninne av ham, pluss farfar.»

Inga ble ønsket velkommen som om hun var en dronning. Dag ga henne en klem, og hun følte det var så kjent og godt. Han hjalp henne med støvlettene og kåpen, før hun fikk gå inn til de andre. Alle hilste og ønsket god jul.

Det ble servert glovarm gløgg og pepperkaker. I bakgrunnen tonte julemusikken og det duftet herlig av ribbe og surkål allerede. Onkelen som het Hans, hadde gått i klassen til Inga da de var små, så de smilte og lo av felles minner. De hadde fått noen år sammen, før deres familie flyttet inn til byen.

De studerte klassebildene i gangen, som hang der på rekke og rad. Farfar overtok i kjøkkenet, så Dag også fikk prate litt. Hun studerte bildet der Johan smilte til henne. Han hadde visst gått i klassen til Dag, men noen som het Dag, husket hun ikke.

«Hvor er du da Dag? Jeg husker ikke deg da vi var små. Men han husker jeg!»

Hun pekte på en som sto bakerst.

«Det er Sprinter`n. Alle hadde jo kallenavn den gangen. Han het det fordi han var raskest til å løpe på hele skolen. Jeg aner ikke hva han egentlig het. Hvor er han i verden tro? Vi var så gode venner, ja småkjærester kalles det vel. Han passet på meg på skoleveien, enda han var to år eldre. Når Johan ville «kryne» meg i snø, eller dra meg hardt i flettene, var alltid Sprinter`n der. Han enten avverget det, eller trøstet meg. Han glemmer jeg aldri, for han var bare så søt, god og kjærlig. Vi kysset til og med!»

Hun ble litt flau, men alle lo.

Dag lurte på om hun fant han på bildet? Hun måtte innrømme, at det gjorde hun ikke. Han pekte, og hun rygget tilbake. Fingeren holdt han på Sprinter`n, og så på henne. Det var som om alle årene imellom var visket ut, og hun kjente gleden bre seg i hjertet. Uten å tenke la hun armene omkring halsen hans, som hun hadde gjort på den tiden, og han slapp henne ikke.

De andre gikk rolig inn i stua, og de to sto der lenge og bare kjente på gleden og samhørigheten. Dag kjente at han ble rørt.

«Så rart! Jeg husket deg med det samme jeg hørte navnet ditt i høst. Hans sa at du igjen bodde i barndomshjemmet ditt, der oppe. Jeg har aldri glemt deg, men du giftet deg jo med Johan. Jeg fant også kjærligheten etter hvert, men kona mi døde dessverre så altfor tidlig. Nå må vi bli bedre kjent, igjen, og så får vi se om ikke vi to kan få alderdommen sammen. Det vil jeg gjerne, vil du?»

Inga sukket av tilfredshet og klemte seg inntil han igjen.

Kvelden ble akkurat så fin som hun hadde drømt om. Da Emma kom, gikk de alle rundt juletreet. Etterpå var det gaveutdeling. Emma ble fra seg av glede over boka. Men da hun oppdaget innholdet i konvolutten, ble hun stille. Hun ante ikke hva hun skulle si. Men det visste Inga.

«Jeg er ikke din ekte tante, men en som heldigvis kan bestemme selv. Jeg arvet alt, lenge etter at det var slutt med Johan, men han ble ikke blid da han oppdaget verdiene. Det var jo arvet etter mine foreldre her i bygda, og alt etter tante, som flyttet til byen på sine gamle dager. Det var da han begynte å oppsøke meg igjen, og igjen. Han ville ha kloa i de pengene. Han hadde skjønt at det var ikke lite jeg eide nå.

Min tantes leilighet, er nå din nå Emma. Du kan bruke den, eller selge den, for å kjøpe deg noe annet. Et sted å bo må du jo ha selv, eller sammen med kjæresten din etter hvert. Jeg har gjort alt rett med advokat og det hele.

Du arver alt jeg eier, når jeg en gang stanser min vandring. Uten deg hadde jeg ikke hatt noe. Ikke deg, ikke Even eller Dag. Nå gleder jeg meg til fortsettelsen. Du var gull for meg da du begynte å besøke meg som liten. Ett ord! Gull! Du har vokst deg til en vakker dame nå.»

Det hadde vært stille i stua en lang stund mens Inga og Emma klemte hverandre, men så kom praten i gang igjen. Dag mente Inga måtte være i slekt med julenissen, men da lo hun.

«Hvem er julenisse her. Jeg har blitt lurt av dere alle. Først av Emma som mente jeg trengte hjelp i huset. Even kom, og han hadde skjønt at faren hans kjente meg fra tidligere. Så kom Dag da, Taximannen, og innyndet seg. Veldig festlig. Skal lure på hva neste jul bringer? Bor jeg her da, på gården? Bor Emma og Even i huset mitt der oppe, og kan vi kanskje bli besteforeldre Dag?»

Dag skrattet. «Ja, du kan spå du Inga, men om dette skjer så lover jeg å lage julemiddag neste år også.»

Utenfor hadde snøen begynt å dale ned. Reven hadde spist maten han hadde funnet oppe ved Ingas hus, men var ikke mett. Han snuste ut i lufta og kjente duften av de herligste retter nede på gården. Stille tasset han inn til trappa. Der lå det en haug med ribberester og bein på en tallerken, sammen med en potet og litt saus. Han fikk seg et herremåltid, og etterpå tuslet han tilbake til skogen. Snøen dekket sporene og fra kirken ringte klokkene i natten. Stillheten senket seg over skog og land, og julefreden fant feste i menneskenes hjerter.

På gården satt Dag og Inga tett sammen i sofaene ved juletreet. De andre hadde reist hjem til sitt, men de to ville holde på julekveldsfølelsen så lenge de kunne. Etter hvert sovnet de med armene omkring hverandre. I lyset fra juletreet hadde endelig Inga fått fred, og hun var helt trygg på at det ville vare, for resten av livet.

 

Gledelig jul til alle som har fulgt årets historie om ett ord. Husk at ett ord kan løse en gåte, kan fikse et uvennskap, kan gi kjærlighet og ikke minst glede andre. Ett eneste ord. Nå sier jeg TAKK og ha det fint i jula!

SLUTT

Adventskalender 2021, Ett ord, del 23

23

JUL

Lille julaften var det og Inga synes det allerede var høytid og stemning. Hun satte på seg de røde, hjemmestrikkede strømpene hun en gang hadde fått av sin tante. Tenk så deilig det var at benet fungerte. Hun trengte ikke lenger være redd for at kneet skulle låse seg. Operasjonen var vellykket og hun kunne fortsette opptreningen til både lange turer, hopp og sprett. Som hun gledet seg til i morgen. Tenk å feire med flere. Det var mange år siden sist.

«Vårt hjem var så fredelig på julekvelden. Dyrene våre i fjøs og stall, hadde alle fått litt ekstra god mat til jul. Nissen hadde fått grøten sin oppe på låven, og katten hadde fått en stor skive med leverpostei. Det var som en hel ryggsekk av strev ble løftet av mor, når julen ble ringt inn. Når juleevangeliet ble lest, fikk vi alle en indre fred.

Det duftet fra et ekte juletre, stearinlysene skinte og så kom maten på bordet. Vi fikk ribbe og surkål, medisterkaker, honningglassert stek, poteter, surkål og grønnsaker med saus. Til dessert var det multekrem av de gule bærene som far hadde plukket på myra om høsten.

Ved bordet satt jeg og drømte om julegaver. Jeg undret meg på hvor kreative de hadde vært denne gangen, med strikking av fantasifulle mønstre til fine gensere, luer eller votter?

Skinnet fra juletreet og lyden av englesang fra den lille lysestaken med fire lys var så vakker. Englene snurret rundt og rundt.

Jul da jeg var liten, var familien min, tryggheten, isroser på vinduene og snøen der ute. Vi hadde juleroser i vasen og salmer ble sunget da vi gikk rundt juletreet.

Jeg minnes mine julaftener med lyden av vedovnenes knitringer, og besteforeldrene mine som kremtet forsiktig, fordi de felte tårer av vemod og ettertanke.

Tantes gave på julaften var alltid spennende. Det kunne være en trådsnelle, eller et garnnøste, en oppskrift eller et gammelt foto, en bit kartong eller en tom eske. Gavene jeg fikk av henne var alltid litt festlige og rare synes jeg. Så spennende. Det fikk meg til å undre meg over hva hun hadde tenkt. Gaven hadde en mening. Hun skrev alltid et langt brev ved siden av, som forklaring. En trådsnelle kunne brukes til så mangt. Jeg kunne sy og reparere klærne mine, eller jeg kunne lage noe artig om jeg surret tråden i noen kvister. Hun hadde lært meg å brodere og ikke minst lage noe av papir, lim og kongler. Den rare julekrybben min borte i hylla, er laget etter at jeg en jul fikk en eske med alt mulig rart av tante. Jeg fikk lim, tynn ståltråd, piperensere, mange rare kongler, ull til hår, nøtter til hoder og noen tekstilbiter til klær. I romjula lagde vi krybben min sammen, og jeg glemmer det aldri. Hun fortalte så fint om det lille Jesusbarnet og det ble høytid over naturmaterialer og lim den dagen.»

Inga finner fram noen papirer hun har liggende og legger de i en konvolutt. Det hadde hun tenkt skulle følge med denne boka om «Ett ord». Hun håper gaven ville falle i smak?

Fortsetter…..