Dagene går…
Stopp litt….
Dukkemakeover….
Så herved er oppdraget utført. Dukken har fått sin “makeover” og vi kan ønske dere alle en vakker dag i morgen!
Hurra!
Koronadans….
Dansen fortsetter og fortsetter. Håper hun snart blir sliten, og finner en snillere og roligere dans å formidle
Hjerter….
Løytnantens hjertenskjær
Den arbeidsomme og standhaftige løytnanten måtte alltid være på sin vakt. I sin vakre uniform vandret han fram og tilbake for å holde orden på sine tropper i den lyse forsommernatten. Tankene vandret og han undret seg over når han skulle få reise hjem til sin hjertenskjær.
Med bestemte skritt gikk han vakt for konge og fedreland. Tenk om han hadde hatt et foto av henne. Da kunne han beundret det vakre håret og smilt til ansiktet hennes, men sånne dyre utflukter hadde ingen av dem råd til. Hun var bare en vakker jomfru og han hadde nettopp begynt sin tjeneste som løytnant. Penger hadde de ikke hatt stort av noen av dem, men de elsket hverandre dypt og inderlig. I hans nye tjeneste ville han få god lønn, men også jobbe mye mer. Bare han fikk lagt seg opp litt penger, så skulle hun bli hans. Han sukket, for det kom til å ta tid.
Inne på skogen åpnet han hånden igjen og beundret de vakre rosa hjertene. Han lekte litt med dem og tenkte på sin hjertenskjær. Plutselig hadde han trukket et av hjertene nesten i to. Det hadde delt seg lett. Han rødmet og så seg forskrekket omkring. Det som nå lå i hånden hans, var som et vakkert minne om hans egen jomfru. På overkroppen hadde hun en hvit trøye og de ballongformede benklærne var rosa som hennes. Hun hadde aldri vist seg fram for han på denne måten, men han hadde skimtet benklærne hennes en dag det blåste riktig ille.
Forsiktig la han hjertet inn i brystlommen på jakken sin. Han følte han hadde fått en hilsen fra oven. Bare han hadde tjent nok penger skulle han hjem og gifte seg med sin vakre jomfru. Inntil da skulle det lille hjertet ligge i brystlommen og minne han på hva han hadde i vente.
LØYTNANTSHJERTER
God morgen der ute, hva tenker du på?
Vet du at løytnantshjertene blomstrer nå?
Hjertene skjelver og lyser for deg.
Hjerter, som minner om barndom for meg.
I farmor sin hage de vokste så flott.
Rosa og vakre,
hun stelte dem godt.
I dag, så gror se i bedene mine,
like vakre, stolte og fine.
Ei gammeldags plante,
lik den der hjemme,
den hagen vil jeg aldri glemme.
Når planta blomstrer hvisker vinden farmors stemme,
den jeg alltid i mitt hjerte vil gjemme.
Natheless/Randi
Barnslig eller?
Men allerede nå var det ny vekst på gang av både løvtrær, nåletrær, lyng, gress og annet. Naturen reiser seg så stolt igjen, mot nye tider.