Tiden var inne! Hun hadde kommet til den siste grinda på din livsvei. Veivalget var lett. Grinda sto på gløtt, og hun kunne gå på innsiden når hun var klar. Den var åpnet fra innsiden, så hun skulle få ane hva som var i vente. Sakte gled grinda litt til side og viste veien videre. Hun gikk forsiktig noen skritt nærmere, satte seg i gresset og så fremover. Hennes dag hadde kommet. I tanken og i hjerte øynet hun målet.
Veien fremover var lys med blomstrende veikanter. Sommerfuglene danset. På himmelen lyste solen og regnbuen om dagen. Månen, nordlys og stjerner skinte i natten.
Veien videre lå der og ventet, og hun var klar. Nå var dagen kommet, da grinda åpnet seg for fullt. Når den så lukket seg bak henne igjen, var det i trygg forvissning om at det var det eneste rette. Hun var lukket inn i Guds hjerte.
Husk at vi vil ense de som gikk foran oss under regnbuens farger, i stjerneglansen i nattemørket, i snøen som daler stille ned en vakker vinterdag, ved aften eller morgengry, i vindens sus og i duggdråpene i gresset. Du vil kjenne deres pust stryke deg i kjærlighet over kinnet, og hviske minner i din sjel.
Hvil i fred og farvel min vakre venninne. Nå var din vandring over……..