Når formen ikke er på topp, får man finne på noe som gir glede. Koselig å pynte litt i huset til høsten.
Forrige uke lagde jeg meg en kvistkrans med noen kongler. I dag ble den pyntet opp med fargerike løv og bær. Utrolig mye fine kunstige ting å få kjøpt som holder farge og form igjennom høsten. Jeg hadde kjøpt en sånn sammensatt bukett fra Nille og delte den opp. Så ble rosene i oransje og rødt satt sammen med furubar og løv fra skogen, og de andre bladene og bærene stakk jeg altså inn i kransen.
Det gamle vaskvannsfatet oppe på skapet, fikk også litt nye kvister, blader og furu, så nå har høsten inntatt hjemmet. Jeg mangler bare og hente fram de hvite saueskinnene og en kopp kakao, så skal jeg nyte. Godt å hvile nå. Kos dere i høsten. I morgen er det oktober.
Når høstmørket kommer, er det viktig å finne fram noen lyspunketer. Kake er slett ikke dumt. Jeg har feber i dag, og aner ikke hva som feiler meg, men matlysten er da nesten på plass. Så da tar jeg en kakebit, og håper at det hjelper.
Innimellom er det så mye støy her om dagen, at jeg nesten ikke hører meg selv tenke. Da blir det noe kruseduller på et ark i stedet for å konsenterer meg om det jeg skulle. Her jobber de med veinettet på utsiden av huset. Vi skal få ny asfalt og nye sluk. Hjelp så mye bråk. Men det er ikke bare det!
Vi graver ut så vi får større gårdsplass. I dag gikk de til på en kjempestein med pigg på gravemaskinene. Det rister godt i hele huset. Steinen var skikkelig gjenstridig, men endelig skjedde det noe. Den ene halvdelen delte seg som skivene i et brød. Den andre halvdelen var umulig. Men med tålmodighet ble den da knust ned til de klarte å løfte den opp i lastebilen. Litt rart at den er borte. Den steinen har fulgt oss siden vi bygde her for over tretti år siden. Den lå midt inne i tomta da vi startet opp, og ble rullet ut i hagen. Den var alt for tung til å få unna på annen måte. Så fikk den ligge der som pynt, unger klatret opp og ned på de,n og jeg synes den var fin. Men nå er det slutt.
Det blir fint med større plass i gården, og herlig å få det unna før kulda kommer. Her har det blåst høststorm i natt, men det eneste som skjedde var at den store krysantemumen hadde lagt seg over ende. Det ble da veldig pent egentlig, for nå så man jo hele blomsterkronene. Ellers har jeg søla litt maling og malt litt i dag. Det er koselig når man ikke klarer å konsentrere seg på grunn av støy. Men etter klokka tre er det stille, da får jeg jammen jobbe med det som skal gjøres. Nei, jeg ergrer meg slett ikke over dette, for skal vi ha noe gjort, må vi tåle litt uro.Etterpå blir det jo så fint!
Den blir kaldt Dråpe, men den minner meg om ballerinaer. Planten kalles også Tåre, men den heter Fuksia.
Det er knoppene som minner om dråper. Her ble det dråper, med vanndråper på!
Visste du at dråpeblomsten kan få en spiselig frukt? Når blomsten faller av, sitter det igjen et fruktemne. Om det får utvikle seg, blir det akkurat som bittesmå runde druer. De er søte og gode.
Om jeg har dråper i min hage? Nei, slett ikke. Ikke en eneste en. Men hos min mamma bugner det. Hvor mange slag hun har, aner jeg ikke. De blomstrer så vakkert nå i høsten, og det er mange søte frukter også. Fruktene er fulle av bittesmå frø, men de kan ikke brukes til å formere planten. Her må det tas stiklinger. Planten kan bli diger med rett stell, men den kan ikke stå ute om vinteren hos oss. I Danmark har jeg sett den i mange hager, og der er den ute hele året.
Min helg var fin som en vandring på grønne gressganger, med lyd av vissent løv under føttene og dansende tåke.
Tåka beveget seg så fint mellom skogens trær og fant fram eventyrtanker hos meg.
Jeg fikk strikket ferdig lua mi. Så nå kan jeg møte høsten i lyseblått! Ja da, jeg driver med en genser i svarthvitt også, men det går litt tregt. Nå har jeg da begynt på en arm, for bolen er ferdig for lenge siden. Det var mer moro å strikke det lyseblå, så da fikk det andre vente.
Dette var en av helgas solnedganger her hjemme. Gjett om jeg satt lenge ved vannkanten og bare så på skyene som beveget seg over himmelen og speilte seg i vannet. I dag er det mandag og septembers siste uke. Det småregner ute. Godt med en rolig helg med kos og hygge, for nå er det på igjen for meg som for dere. Nyt høsten.
I dag feirer jeg meg selv. Endelig ferdig med et jobbeprosjekt, og det er så herlig. Det ble roastbiff på brødskiven og tyttebærrømme. Ikke alle vet hva tyttebærrømme er kanskje? Jeg blander en spiseskje tyttebærsyltetøy og fire skjeer med rømme. Gjett om det er godt til kjøtt da. Herlig å vite at jeg er klar med denne jobben. Da er det tid for å marker det litt, før jeg fortsetter med nye oppgaver.
I dag småregner det her, men jeg synes det er koselig. I går kveld var det så vakker solnedgang i skyene. De sier at når sol går ned i en sekk, så kommer det igjen i en bekk. Det stemte. I går løp rådyrene på nytreskede jorder, og man kunne kjenne at det nærmer seg kaldere tider. Nå har jeg tent stearinlys og spiller fin musikk. Denne helga skal jeg bare slappe helt av og nyte. Deilig med noen dager uten stress.
Ikke alt er fargesprakende ved høsten. En eplekake kan være ganske brun. Hvorfor ikke bake den i en rund form med hull i, så blir den litt ekstra dekorativ på kaffebordet. Jeg gjemte min under et rustent brunt lokk, og det ble fint.
I helga var vi på marked og det ble med en del brunt hjem også. Brune snorer skal jeg pynte med utover, og en brun liten engel ble min. Jeg kjøpte mange lysestaker. To var fulle av tørr, gammel sølvpuss. De fikk deg en vask og en skrubb med en børste, og ble superfine. To lysestaker var litt grønne med trekanter i messing. De ble malt sorte. Det lille speilet var ødelagt, men det var da så vakkert på baksiden. Så var det lykten da, den var det masse store sprekker i. Men det oppdaget jeg ikke før jeg hadde fått vasket den ren for støv.
Jeg la den ned i en pose og dundret ned med en liten hammer. Ståltråden var da så fin og dekorativ.
Så nå er jeg klar med en brun dekorasjon, men et batterilys med ståtrådpynt. De sorte lysestakene fikk stå i vinduet sammen med Kidshesten, og så ble det litt nytt i høsten. I dag er det grått og nesten litt tussmørkt der ute. Høstjevndøgn. Dag og natt er like lange. En brun tid venter, men ikke enda. Fortsatt lyser det i fargerikt løv og blomster der ute.
Da jeg var liten lekte jeg ofte med denne planten om sommeren. Men jeg ante ikke hvor farlig det var. Man kan jo rett og slett dø av den. For to år siden døde en gartner i England, og de mente at det var fordi han hadde arbeidet med sånne planter. Skrekk og gru, sier jeg.
Den vokser gjerne i gamle hager nå, og den er vakker,høy, flott og staselig. Den ville formen heter Tyrihjelm. Blomsten blir kaldt Lusehjelm og det er ikke fordi den har lus. men et avkok av planten kan brukes til lusemiddel.
I min barndom tenkte man visst ikke at den var giftig. Vi plukket av blomstene og lekte at de var tøfler til dukkene. Blomsten ble kaldt “Duene i arken” også. Det var de voksne som viste oss det første gang og siden holdt vi på med det stadig. Blomsten minner om en innelukket båt. Inne i “båten” sitter det to vakre duer. Her er blomsten vrengt ut, og fram kommer to duer på hver sin kvist. Husker at jeg som liten satt og klappet på de bittesmå duene. Men hadde jeg visst hvor farlig den leken var, så hadde jeg nok aldri gjort det. Vi haddde Storhjelm i hagen vår da ungene var små, men den ble fjernet fort, for at de ikke skulle leke som meg. Skulle du bli fristet til å lete etter duene, så bruk hansker.
Nei, det er ikke lett å være natur, når september byr på varme. I helga fant jeg jammen en prydkirsebærtre hos noen som hadde begynt å blomstre litt som om det var vår!
Mange mener høsten er tung og mørk, men jeg synes den er full av liv og farger. I min mors hage går det i røde toner nå.
Dråper og pellargoniar er på sitt beste hos henne, med mengder av blomster.
Naturen byr også på rødt. Nyper og rognebær lyser skikkelig opp.
Masse c-vitaminer i de nypene og nypesuppe er godt. Jeg tror vi må lete etter det fine i høsten og ikke gremme oss over alt det brune, forråtnelsen og forfallet.
Men selv forfallet er vakkert om man ser på det på rett måte.
Ikke blåmandag, men en blå mandag. Frøken Kvist danset i morgenlyset.
Vi har hatt en herlig helg ute ved havet. Blåfargene ga en rolig start på dagen.
Det ble ingen magisk soloppgang, for de blå skyene dekket godt over himmelen. Men hva gjorde det. Det var helt stille. Innimellom hørte jeg lyden av vann mot fjell, en ærfugl som ga lyd fra seg og skarven som landet på vannet.
Lyden av føtter i blåskjell er vakkert og en fjær seilte på vannet. En blå morgen i ro, høstluft, stillhet og tid for ettertanke.
Så kom det en flokk med stær. Herlig å høre vårsangen om høsten. Det minner meg om at etter den stille tiden med høst og vinter, kommer det nok sikkert en jublende vår med friske farger.
Litt farger ble det i helga også da. Jeg forsøkte meg på den digre månen, der den kom opp og farget vannet rødt.