Måtte prøve, for jeg mente dette var enkelt. Jeg ser andre strever. Med hva da? Reposte innlegg fra arkivet. Her er en måte og gjøre det på. Finn innlegget, klikk ved siden av et av bildene i innlegget og trykk å knappene Ctrl og a. Hold fortsatt musa så alt er “blått” der du satte markøren, og høyreklikk. Da får du opp valg. Velg Kopier, og så henter du opp en ny post. Hold markkøren i innlegger, høyreklikk og velg Lim inn. Det kommer opp en liten firkant med det du kopierte. Trykk ok, og så kan du fortsette. Skriv nytt eller bruk det som det er. Lykke til! Her er mitt repostede innlegg.

Ofte selges det saker og ting i feil farger for en billig penge. Visst var de pene i oransje, men jeg er ikke så glad i den fargen hele året. Det ble demontering hos meg. Lyktene var lette å ta i fra hverandre og glassene ble fjernet før lakkering.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ikke lenge etter var lyktene  hvite og et rådyrpar fikk også ny farge. Gøy og rask forandring.

Så nå har jeg to fine lykter med sommerfugler på bordet. Jeg droppet hele lokket, for jeg skal ha dem inne. Håper dere kan bli inspirert til å finne på noe også.

Ikke et bær er likt det andre på dette treet, og ikke en dag er lik den andre.

Ikke en dag i høsten er lik den andre, selv om sola kanskje skinner hver dag. Stadig forandre det seg der ute, fra grønt til gult og rødt. Jeg kan ikke noe for det, men jeg blir så fasinert og knipser utrolig mange bilder på mine trimturer i kvelden. Om det er trim? Ja, forsøk deg selv. Løpe om kapp med solstrålene for å få det rette lyset, strekke seg på tå for å få bildet av et blad høyt opp, krype på bakken for å ta bilder av sopp og blader, eller sikte inn en solnedgang i det det skumrer.

Magiske skyggebilder blir det også. Det så ut som om noen fulgte meg?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Flott da sola gikk ned, men jeg var langt inne i skogen! Så var det å skynde seg alt man kunne, for å komme ut til veien igjen før det mørknet. Men det er herlig synes jeg, å løpe om kapp med lyset. Nei da, jeg er ingen stortrimmer, men jeg er da i bevegelse. Ha en vakker helg, og jeg håper dere får mange fine høsttanker. Man trenger slett ikke gå langt for å se og oppleve.

I formiddag har tåke skjult det meste her hos oss. Fuktigheten fikk fram spindelveven.

Det var fint å se på det også. Veven var som ekstra dekorasjoner i blomster og trær.

Jeg var så heldig å få en vakker krysantemum her om dagen.Den lyste fint opp i tåkehavet. Sola brøt fram i etterhvert dag også, så nå er det bare å nyte over 20 grader og septembervarme en stund til.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Tenk det, en hverdagsferiefølelse mitt i september, mitt i mellom to byer, mitt i mitt nabolag. Med kameraet på tur ble det spennende. For noen farger! Jeg knipset og knipset.

Jeg møtte noen skikkelig ville dyr. Men den elefanten så koselig ut da? Bak lukkede dører så jeg en sjiraff også, men den ville ikke fotograferes.

Litt av et sirkus jeg fikk på turen. Sola sto på pinne for meg og den danset på line. Selv om den hadde litt problemer med balansen mellom alle trådene.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg som vanligvis tar bilder av solnedgangen over skog og eng, fikk bilder fra en by. Det ble feriefølelse selv i høsten.

Månen prøvde seg også på en liten oppvisning, men den klarte slett ikke å holde balansen. Den får vente til den har blitt helt rund, og det er ikke mange dagene til.

Jeg fant en Pippioppfordring på et vindu. Hun var klok den godeste Astrid Lindgren, som skrev om denne frøkna. Så nå er det bare å sette i gang med det du ikke kan, for det kan du helt sikkert!

Hvilken malemester? Høsten selvfølgelig. Har du ikke sett han enda? Nå sniker han seg fram og maler litt her og der på busker og blader. Han har ikke funnet fram så mye rødfarge enda, men det gule begynner å komme på plass.

Tidlig hver morgen er han i gang med sin lille malebøtte og kost. Varlig stryker han ut fargene over høstlerretet.

Enda er det bare i starten. Etterhvert vil malebøttene bli større og med fargene sterker. Om du ser ut på skogen nå, kan du kanskje skimte kappen hans. Den er allerede full av fargesprakende flekker, så han går i ett med løvet han farger, ett for ett.

I dag ble det bilder av soloppgangen, og jeg er med i Unnis Magiske utfordring som du finner HER.

1.Hva er magisk med høsten?

2.Hva er magisk med deg?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

3.Noe magisk du gleder deg til?

4.Hva er det mest magiske som har hendt deg i år?

5.Gjør noe magisk for noen i dag (det kan være hva som helst) og fortell om det på bloggen etterpå!

Tåka lettet etter en kjølig natt, og det var så vakkert. Veien jeg kjørte på, fikk så fint lys og ga meg lyst til å se mer. Jeg synes solens gang er magisk og høstens farger likeså, så det ble svar på nummer en.

Jeg stoppet på veikanten og det ble noen bilder av tynne edderkoppspinn. Samtidig måtte jeg tenke etter hva som er magisk med meg? Ja, hva er det tro? At jeg er meg.Det finnes nemlig bare en eneste som er som meg.

Tåka danset så fint fram og tilbake, men det var ikke lett å få det med i bildene mine. Oppgave nummer tre var verre.Noe magisk jeg gleder meg til? Nei da, ikke vanskelig i det helt tatt. Jeg gleder meg til jul, for jeg synes julen er magisk.

Villvin i nabolaget har blitt rød i fargen, og da vet man at kulda ikke er langt unna. Nummer fire var å fortelle om det mest magiske som har hendt meg i år? Jeg tror det blir sommerferien. I naturen så mye jeg kunne, tok masse bilder og fikk minner som jeg aldri vil glemme.

Det gjelder å nyte dagen og fargene i naturen, for i går så jeg jammen det første bjørketreet uten løv! Men fortsatt lyser rognebærene så fint, og sola skinner i hvert fall i dag. Så var det det siste da, nummer fem, jeg har ringt et menneske i dag for å trøst i en vanskelig situasjon. Sånn, det var det, håper du likte min løsning og leser mer hos andre som deltar.

Nå er den her, i hvert fall hos meg. Høsten med sine vakre farger.

Blader og sopp i brunt og gult pynter opp der ute. Et og et løv faller til bakken.

I går hadde vi gråvær, og skogen var så stille så stille. Men det var godt å sette seg ned å bare kjenne på høsten.

For nå er den her, høsten. Ha en fin dag og nyt roen om du kan.

En eplekake som minner om SOL! Ja, hvorfor ikke? “Det som er, er det som har vært”, sto det på en av de rustne platene ved SOLbergtårnet i Skjeberg. Eplet var et eple, og så ble det plutselig brukt i en kake som minnet om  SOLA gjennom tiden.

Hver gang jeg besøker stedet er jeg like fasinert av alt de har fått til her. Det er en tidsreise på de rustne veggplatene på vei mot tårnet.

Anlegget har mye informasjon ellers også, og fine sitteplasser til en pause. Neste gang skal vi ta med termosen og litt å bite i ble vi enige om. For fra denne plassen kan man følge turstier og studere helleristninger også.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi gikk alle trappene opp til toppen av tårnet, men det er heis for den som ikke klarer det. Ser du det firkantede vinduet øverst i tårnet? Det er så stort. Når du står der og ser ut, blir du nesten litt sjelven. Trafikken dundrer forbi der nede på E6, og det er fin utsikt. Langs kanten i mange av vinduene oppover i tårnet og på toppen, er det masse informasjon om hva du ser framfor deg.

Tiden står litt stille på et sånt sted føler jeg. Blomstene lyste fortsatt i høsten og vi leste oss videre på de rustne platene nede på plassen etterpå.

Vel hjemme ble det SOLeplekake. Verdens enkleste kake. En ferdig pizzabunn. Rull den ut på en stekeplate, smør den med aprikossyltetøy. Skrell og del epler i båter og legg det i taksteinsmønster over leiven. Dryss over kanel, sukker og fordel noen klikker med smør. Stek den i 15-20 minutter ved ca.180-200 grader. Avkjøl den helt. Del den i to, så du får to halve SOler, og legg bitene over hverandre. Del den i snipper og server kaken med litt pisket krem, rosiner, og et dryss av kokos. Del aprikos i strimler og bruk det som “SOLstråler” på hver bit! Kos deg og tenk på en SOLoppgang eller en SOLnedgang, tiden som har vært og vår tid. “Tiden er oss”!

Sør for Östersund i Sverige, sånn omtrent mitt i landet, ligger et flott hotell som heter Hotell Jämtkrogen. Vi kjørte i det området i sommer, og her bare måtte vi stoppe, så jeg fikk drømte meg litt bort i parken rundt hotellet.

Har du sett så fint. Det regnet, men hva gjorde det, her skinte det da i blomster og vakre skupturer.

Jeg ble mer og mer nysgjerring der jeg gikk. Alle de dyrene som tittet på meg!!! De var i full størrele, og så fint plassert mellom blomster og busker. Jeg ble helt betatt. Nei da, dette er ikke et sånt sponset innlegg. Men jeg synes det var så fint der, at andre kanskje tar turen innom om  de er på de kanter. Inne er det også superfint og de serverer nydelig mat, men der tok jeg ingen bilder. Jeg lurer på hvordan det ser ut der i hagen om vinteren jeg? Det hadde sikkert vært festlig det også! Fint å drømme litt.

Jepp, jeg er superstolt av meg selv. Genseren jeg skulle strikke ferdig til sommeren er endelig klar. Det ble ikke sommergenser, for jeg strikket ikke fort nok. Men nå kan jeg glede meg over en varm høstgenser i tynn ull. Herlig.

Kjempefornøyd, og neste sommer er den jo klar. Nå strikker jeg en lue i samme farge. Koselig med litt nytt til kulda kommer, og en lue tar ikke så lang tid. Nå har høsten virkelig tatt for seg her hos oss.

I går kveld blåste det så alt nedfallent løv danset polka i gården. Men det er ikke kaldt. 17 pluss var det visst i dag tidlig, og det er jo ikke til å klage over.