Utrolig hvor glad man kan bli av å se vårblomstene. Her bugner det av hvitveis og i hagen har jeg skilla, påskelinjer og blåveis. Det nærmer seg påske og da er det også gøy med egg.
Inne på skogen fant jeg eggeskall her om dagen. Så det våres hos fuglene også.
Det er aldri lett å miste et kjeledyr. De setter avtrykk i hjertet. Noen synes at det ikke er noe å bry seg om, men da lurer jeg på om de noen gang har vært glad i et dyr? Det er stille når et husdyr blir borte. Noen av dem har jo fulgt oss i mange, mange år, og de har blitt en naturlig del av familien. Jeg er ikke det store dyremennesket som har dyr selv, men jeg er da glad i dyrene som mine i familien har. De skal ha det godt og stelles pent med ja.
En av våre bloggere mistet katten sin i uka som var, og da gikk tankene hos meg. Jeg måtte inn og se bilder, for jeg husket at det var en veldig pen katt. Så kom tegnesakene fram, for jeg oppdaget noe! Ser du det i pannen til høyre??? Skyggespillet i pelsen danner et hjerte! Da ble det mange tanker. Kattepoter i hjertet hos Vera, og hjertetanker hos meg. Nå løper Vinja på de evige jaktmarker, og for koser seg……
Noen dager er sånn, jeg vil ikke noe som helst. Men jeg bestemte meg for at å gå ut ville gjøre alt bedre. Det gjorde det. Jeg startet rolig, og trakk inn vårlufta. Da oppdaget jeg en “skulptur” mitt i skogen, som lignet en terning. Den ville jeg se nærmere på. Glemt var all uvilje til å anstrenge meg. Det var kjempebratt, så jeg skal si hjertepumpa fikk kjørt seg.
Jeg kom opp til et steinbrudd, der de i gamle dager hadde hogd stein. Utrolig vakkert i det området og tenkte jeg på at jeg ikke ville? Nei, den tanken var vekk. Jeg var ute på eventyr, brukte kroppen og kameraet.
Mosegrodde steiner og fine formasjoner. Bildet til høyre minnet om ei pute. Jeg måtte pynte den med ekornspiste konglerester.
Vil ikke, sa kroppen tidligere! Etterpå sa kroppen vil ikke igjen? Men denne gangen var det fordi jeg egentlig ikke ville inn igjen. Herlig følelse å snu tankesettet. Til dette området vil jeg tilbake.
Ja, jeg fortsetter med skogturer, bevegelse, foto og opplevelser. I går møtte jeg elgene inne på skogen. De var godt gjemt i krattet, men jeg hadde hørt noen kvister knekke og tenkte mitt. Tre par ører talte jeg. Det var elgkua med fjorårsungene. De var ikke mer en kanskje femti meter fra meg her. Vi studerte hverandre lenge.
Jeg gikk videre rundt den lille høyden og på andre siden så jeg blant annet ferskt elgmøkk og spor over jordet.
Jeg kjente at det var noen som så på meg på høyden i skogen. Der sto elgen igjen og stirret. Denne gangen var vi ikke mer enn 20 meter fra hverandre. Det er fryktelig bratt opp til der den sto, så den var trygg. Men ikke trygg for noen skudd med kameraet. Hos oss er det mange elger nå, og de er så staselig. Jeg ønsker slett ikke å komme dem for nær, så det gjelder å se seg for om dagen. Snart skal jo de ungene jages vegg, før dette årets kalver kommer
Det er greiere med rådyrene. Denne bukken begynner å få horn, men den miste lyd så er den avsted i hopp og sprett. Jeg fikk da noen bilder før den forsvant.
Et eventyr i farger! Herlig med vårblomster og sommerfugler. Til og med ei flue hadde kommet seg fram i går.Både i skog og hage titter det fargerike blomster opp. Hvitveisen er enda vare i knopp, men det er ikke lenge før den lyser hvit overalt.
Det dufter vår der ute, men enda er det is her og der.
Men nå skal det skye til her hos oss. Det trengs vel litt regn før de skal begynne på jordene med våronna. Jeg får ta en tørn i hagen. Der er det mye fjorårsløv som må vekk før det igjen begynner å spise i det grønne!
I går ettermiddag ble det en tur i gammelskogen. Trærne sto der som levende, og jeg kunne jo hjelpe til med mine armer og ben. Det er mye rart å se på. Hakkespettene holdt konsert sammen med svartrost og meis, og over meg seilte musvåken. Lyden av dette, er vår.
Vridde røtter og gammel bark får fantasien i gang.
En tur som gir avslapning til kropp og sjel. Det er godt å sitte på den lille høyden og speide utover.
Her og der i skyggepartiene, ligger det fortsatt snø. Da jeg gikk innover var det ingen spor i snøen, men da jeg fikk hjem, hadde elgen nettopp krysset stien. Herlig å gå i gammelskogen og se at det er liv overalt.
Det kan føles som om skogen har øyne og følger deg på ferden der inne. Magisk, synes jeg. I det sola gikk ned, var jeg nesten hjemme, for min gammelskog ligger ikke langt unna der vi bor. Føler meg heldig som kan gå dit på noen minutter. Gå dit og nyte………
Ja, det er visst sant at muskler det er ferskvare. Etter fjorten dager med influensa/forkjølelse var det ikke så lett å komme i gang igjen. Jeg er jo sliten av å gå opp trappa? Korona, tenkte jeg da, men jeg har ikke tatt noen test. Energien er vekk, men det er vel bare å trene seg opp igjen. Jeg har gått to turer ut siden lørdag, og ble like sliten hver gang. Uansett må det til. Ute blomster det som bare den og fuglene synger, så det var godt å komme ut i våren.
Godt jeg har rolige og hyggelige hobbyer jeg kan kose seg med. Ikke alle dager har jeg orket det heller. Det ble en reinflokk som jeg nå skal male litt. Jeg har strikket og sett på skirenn, slappet av og sovet. Blogg har fått være blogg ja.
Men der ute, har det blitt vår og det er herlig. Muskler er ferskvare, så nå er det bare å sette i gang igjen, sakte men sikkert…….
Ja, jeg går på jakt. Sniker meg på byttet, stopper, holder pusten og sniker meg videre. Utrolig hvor gode de dyrene er til å kamuflere seg.
Denne bukken så jeg først fordi den gikk ned en sti over et åpent område. At den la seg ned hadde jeg aldri oppdaget om jeg ikke hadde sneket meg på den først. Men da jeg oppdaget at den var borte fra min synsrand, byttet jeg posisjon. Jeg gikk en runde og fikk øye på den igjen.
Siktet inn, og der var den. Rolig så den på meg der den hvilte. Hvert skritt jeg tok, ble fulgt. Men jeg hadde en fordel. Det sto en hvit staur litt foran meg. Jeg siktet meg inn på den, og da oppdaget ikke bukken at jeg beveget meg. Den stirret ikke på meg, men på stauren, og lå like rolig. Skikkelig stilig. Jeg siktet inn og skjøt av, med kameraet!!!! Det er slett ikke jakttid, og jeg jakter bare med kameraet jeg.
Utrolig hvilke kontraster vi har i januarværet i år! For to dager siden hadde vi ingen snø og isen gikk opp nede i havna.
Fuglene holdt konsert både på dagen og kvelden. På dagen var det fart i kvinendene og på kvelden i mørket, holdt sangsvanene konsert. Skikkelig vårfornemmelse.
Stranda var myk og fin, så jeg tegnet litt der i sanden.
Å lage snømann var bare en drøm, og det var kontrast mellom brunt og hvitt.
Så kom snøen for alvor tilbake på kvelden, og det ble hvitt og vakkert overalt. Kontraster i januar mellom vinterfølelse og vårfornemmelse, men det er også fint!
Helga har vært sol, tåke, gråvær og solens gang innimellom. Rik variasjon av vær.
Fullmånen er over for denne gang.
Veiene inne på skogen er bare en myk, gyngende gjørme. Snøen er borte. Det føles fint, men samtidig alt for tidlig. Det er enda bare januar!!!!! Denne uka kommer visst snøen tilbake. Vi har vær som kan snakkes om ja.
