Ja, jeg fortsetter med skogturer, bevegelse, foto og opplevelser. I går møtte jeg elgene inne på skogen. De var godt gjemt i krattet, men jeg hadde hørt noen kvister knekke og tenkte mitt. Tre par ører talte jeg. Det var elgkua med fjorårsungene. De var ikke mer en kanskje femti meter fra meg her. Vi studerte hverandre lenge.
Jeg gikk videre rundt den lille høyden og på andre siden så jeg blant annet ferskt elgmøkk og spor over jordet.
Jeg kjente at det var noen som så på meg på høyden i skogen. Der sto elgen igjen og stirret. Denne gangen var vi ikke mer enn 20 meter fra hverandre. Det er fryktelig bratt opp til der den sto, så den var trygg. Men ikke trygg for noen skudd med kameraet. Hos oss er det mange elger nå, og de er så staselig. Jeg ønsker slett ikke å komme dem for nær, så det gjelder å se seg for om dagen. Snart skal jo de ungene jages vegg, før dette årets kalver kommer
Det er greiere med rådyrene. Denne bukken begynner å få horn, men den miste lyd så er den avsted i hopp og sprett. Jeg fikk da noen bilder før den forsvant.
Et eventyr i farger! Herlig med vårblomster og sommerfugler. Til og med ei flue hadde kommet seg fram i går.Både i skog og hage titter det fargerike blomster opp. Hvitveisen er enda vare i knopp, men det er ikke lenge før den lyser hvit overalt.
Det dufter vår der ute, men enda er det is her og der.
Men nå skal det skye til her hos oss. Det trengs vel litt regn før de skal begynne på jordene med våronna. Jeg får ta en tørn i hagen. Der er det mye fjorårsløv som må vekk før det igjen begynner å spise i det grønne!
I går ettermiddag ble det en tur i gammelskogen. Trærne sto der som levende, og jeg kunne jo hjelpe til med mine armer og ben. Det er mye rart å se på. Hakkespettene holdt konsert sammen med svartrost og meis, og over meg seilte musvåken. Lyden av dette, er vår.
Vridde røtter og gammel bark får fantasien i gang.
En tur som gir avslapning til kropp og sjel. Det er godt å sitte på den lille høyden og speide utover.
Her og der i skyggepartiene, ligger det fortsatt snø. Da jeg gikk innover var det ingen spor i snøen, men da jeg fikk hjem, hadde elgen nettopp krysset stien. Herlig å gå i gammelskogen og se at det er liv overalt.
Det kan føles som om skogen har øyne og følger deg på ferden der inne. Magisk, synes jeg. I det sola gikk ned, var jeg nesten hjemme, for min gammelskog ligger ikke langt unna der vi bor. Føler meg heldig som kan gå dit på noen minutter. Gå dit og nyte………
Ja, det er visst sant at muskler det er ferskvare. Etter fjorten dager med influensa/forkjølelse var det ikke så lett å komme i gang igjen. Jeg er jo sliten av å gå opp trappa? Korona, tenkte jeg da, men jeg har ikke tatt noen test. Energien er vekk, men det er vel bare å trene seg opp igjen. Jeg har gått to turer ut siden lørdag, og ble like sliten hver gang. Uansett må det til. Ute blomster det som bare den og fuglene synger, så det var godt å komme ut i våren.
Godt jeg har rolige og hyggelige hobbyer jeg kan kose seg med. Ikke alle dager har jeg orket det heller. Det ble en reinflokk som jeg nå skal male litt. Jeg har strikket og sett på skirenn, slappet av og sovet. Blogg har fått være blogg ja.
Men der ute, har det blitt vår og det er herlig. Muskler er ferskvare, så nå er det bare å sette i gang igjen, sakte men sikkert…….
Ja, jeg går på jakt. Sniker meg på byttet, stopper, holder pusten og sniker meg videre. Utrolig hvor gode de dyrene er til å kamuflere seg.
Denne bukken så jeg først fordi den gikk ned en sti over et åpent område. At den la seg ned hadde jeg aldri oppdaget om jeg ikke hadde sneket meg på den først. Men da jeg oppdaget at den var borte fra min synsrand, byttet jeg posisjon. Jeg gikk en runde og fikk øye på den igjen.
Siktet inn, og der var den. Rolig så den på meg der den hvilte. Hvert skritt jeg tok, ble fulgt. Men jeg hadde en fordel. Det sto en hvit staur litt foran meg. Jeg siktet meg inn på den, og da oppdaget ikke bukken at jeg beveget meg. Den stirret ikke på meg, men på stauren, og lå like rolig. Skikkelig stilig. Jeg siktet inn og skjøt av, med kameraet!!!! Det er slett ikke jakttid, og jeg jakter bare med kameraet jeg.
Utrolig hvilke kontraster vi har i januarværet i år! For to dager siden hadde vi ingen snø og isen gikk opp nede i havna.
Fuglene holdt konsert både på dagen og kvelden. På dagen var det fart i kvinendene og på kvelden i mørket, holdt sangsvanene konsert. Skikkelig vårfornemmelse.
Stranda var myk og fin, så jeg tegnet litt der i sanden.
Å lage snømann var bare en drøm, og det var kontrast mellom brunt og hvitt.
Så kom snøen for alvor tilbake på kvelden, og det ble hvitt og vakkert overalt. Kontraster i januar mellom vinterfølelse og vårfornemmelse, men det er også fint!
Helga har vært sol, tåke, gråvær og solens gang innimellom. Rik variasjon av vær.
Fullmånen er over for denne gang.
Veiene inne på skogen er bare en myk, gyngende gjørme. Snøen er borte. Det føles fint, men samtidig alt for tidlig. Det er enda bare januar!!!!! Denne uka kommer visst snøen tilbake. Vi har vær som kan snakkes om ja.
Går det an å bygge et minne? Jeg forsøker. Huset jeg vokste opp i ser i dag ikke ut som da jeg var veldig liten. Nå er det modernisert og bygd på i flere retninger. Jeg finner ingen bilder av hvordan det så ut opprinnelig, men jeg husker litt.
Så da bygger jeg et minne da. Vi hadde en sånn overbygd inngang med krakker vi kunne sitte på og ta av gummistøvlene i regnvær for eksempel. Vinduene var store og lange og det var en liten bod ute til venstre. Der hadde vi ryggsekker, bærplukkere, hageredskap, bøtter, glass og annet. Et veldig spennende sted å gå inn i og se på alt som sto i hyllene eller hang på veggene.
Om sommeren var da svaler under takmønet og mot nord var det et kott i i en ene enden og trappa gikk opp i den andre enden, med et rom i midten. Mot sør var soverommene våre, og jeg husker at vinduet ved min seng rimte ned på vinteren så jeg nesten ikke kunne se ut. Jeg pustet et hull og så ut i natten, når jeg ikke fikk sove. Rare minner, men jeg bygger på…….
Nei, det bildet av solnedgangen er ikke fra i dag. Sola har ikke vist seg enda heller. Men i går var det så vakkert i kvelden. I dag varmet jeg meg med en løksuppe. Det vet jeg Ikke når sist jeg har laget. Jeg kokte kraftbein til suppe til middagen, og da duftet det fristende. Jeg stekte opp en løk i melange med litt hvitløkspulver. Så fordelte jeg det i to kopper og helte på oksekraft. Noen godt stekte ostesmørbrød ble perfekte til. Det varmet på en kald januardag.
Nytt år og det er bare å brette opp ermene tenker jeg, og det er i gang. Utrolig at formen er så fin igjen etter en bedrøvelig høst. Men jeg har en egen evne til å sette i gang for hardt når jeg har gode perioder? Sånn har det vært nå også. Men når snøen daler ned i mengder, samtidig som jeg skal få ut jula, ble det sånn i år. Det som er det beste er at da jeg sto opp i dag, var jeg bare støl! Det tåler jeg godt.
Jeg rydder julepynt og jammen fikk jeg knust ei kule også. Typisk meg. Ute skinner sola og det er holke overalt, men jeg kan trimme her inne jeg. Helsa har vært mine forsetter de siste årene og det skal fortsette. Så glad jeg kan klare å måke tung snø, gå turer og vaske hus. Med de tankene om helsa, så går alt så mye bedre.
