Det føles som en ny uke, men det er en ny helg på gang. I dag er heldigvis formen litt bedre. Lykke å klare å re opp senga selv, og rydde ut av oppvaskmaskina. Jeg har til og med ryddet vekk flagg og klær etter festen. Det ble for mye da jeg tvang meg til å være litt med på 17.mai, og det hevnet seg. I går satt jeg stille kan man si, og jeg leste ikke blogger eller annet. Ikke så mye fart i meg i dag heller, men det er mange hakk bedre enn i går! Sorry, om jeg ikke leser hos dere nå, men jeg må ta hensyn til meg selv. Nå er frokosten spist, og jeg strikker litt med restegarnet jeg har liggende. Ønsker dere en fin helg 🙂
Klosterklokkene strakk seg mot sola og fortalte oss at det er vår. Men dette var i går. I dag er det ganske så grått. Snøklokkene står der enda, men de blir litt mer tilbaketrukne uten sola!
Men mars er vår, og vi marsjerer inn i våren uansett vær. I går var det en flott solnedgang og skyggene var så lange at det så ut som om skyggen min hadde fått følge av en giraff! Etterpå strikket jeg ferdig en ny barnehagegenser og det var ble jeg fornøyd med. Sånn går nå dagene, og vi marsjerer videre inn i mer vår…..
Rester av garn kan bli til noe det også. Det ble litt andre farger enn hva jeg hadde tenkt. Når man har kjøpt for lite garn i rett farge, så må man dikte litt. Garnet jeg har brukt her hadde gått ut i disse fargene. Jeg ble fornøyd likevel. Varme klær i barnehagen er nødvendig om vinteren, og skift må til, både der og hjemme. Gøy å strikke småtøy. “Ikke trangt over hodet”, var det jeg fikk beskjed om. Det ble det ikke heller. Med litt skinnrester og ei snor kan halsen strammes litt til etter at ungen har fått det over hodet. Sånn, det var det. Jeg har gult garn liggende også, men blir det nok til et barnehagesett? Ja, det får tiden vise…….
Før det grydde av dag i morges var Herman ute etter er juletre som frøkna kunne like. Han hadde akkurat hugd ned en fin gran i veikanten da reven kom. Han forsøkte å gjemme seg så godt det gikk mellom løv og kvist, for reven var ute i samme ærend. Han ville også ha et fint juletre! Dette var jo ferdig hugd, så som den frekke reven han var, kunne han vel bare ta det! Men han var sulten også. Det luktet mus! Nå gjaldt det å stå helt stille og overraske den musesteken. Det praslet til å løvet bak reven og da benyttet Herman sjansen. Han var livredd men krøp fort fram og dro treet med seg.
Heldigvis var reven ikke så ivrig til å jakte etter juletre, så han lot Hermann være i fred.
Men for et slit. Et ekte tre er jo supertungt i forhold til en sånn flaskekost! Tenk om det hadde vært snø, da hadde det gått så mye lettere. Svetten silte under nisselua, men hjem kom han trygt.
Josefine, som damen hans het, ble så overrasket. Hun hadde akkurat våknet og oppdaget at han ikke var hjemme. Men så kom han med det fineste juletreet hun hadde sett. En vase hadde de fra før som det var slått skall av, men ved å vende den mot veggen ble det en perfekt juletrefot. “Julelys Hermann, vi må ha lys og masse pynt.” Han sukket og dro seg i værhårene. Hvordan skulle han skaffe det tro? Men de menneskene glemte og mistet mye ved juletid, så han fikk komme seg ut igjen ganske snart.
Hva vil denne dagen bringe? Ikke vet jeg. I dag har jeg ingen plan. Jeg tar det som kommer. Jeg strikket ferdig enda en mus denne uken. Nå er de to venner som kan være sammen.
I går kveld pyntet jeg bjørkehjertene, så nå er de klare til gravene til advent. Fint å bidra på denne måten. De andre fikser blomster ellers i året og jeg fikser advent/jul. Nå har jeg igjen et par kranser, men det skal vel bli klart inne neste helg tenker jeg.
Plutselig tvang det seg fram en kanin eller? Det er da ikke påske nå? Men den typen her var hardnakket overbevist om at noen ønsket å se en julekanin! Strikkepinnen gikk sin egen vei, og brått var det et øre på plass, et laaaagt øre? Ikke vet jeg, jeg får bare fortsette….
For meg er høstkos fargede løv, solsikker, stearinlys og strikketøy. Så fint med litt roligere dager kjenner jeg. Etter koronaen i vår, har jeg ikke fått tilbake den vanlige energien min. Jeg vil fortsatt, og står på, men blir så alt for fort sliten. Kroppen vil ikke det jeg vil, men jeg kjenner andre som har slitt med det samme, og de er nå mye bedre etter noen måneder. Tålmodighet er visst noe jeg må trene på. Heldigvis er jeg ikke så trøtt lenger. I sommer orket jeg ikke kveldene. Så leit når man ikke klarer å følge med i en samtale, eller på et tv-program, for man bare gjesper. Sakte kjenner jeg at kreftene vender tilbake. Så det er bare å trene på.
I sommer fikk jeg en tanteprinsesse til. Hurra! Så utrolig koselig med de småjentene mine. Tantebestemor er det fint å være. Jeg har strikket litt av hvert til dem, og nå er det den største som skal ha en drakt til nissefesten i barnehagen i desember. Koselig med småstrikk. Dette blir en selekjole, jakke og lue. Kanskje blir det votter og en bukse senere. Oldebarnet trenger også strikketøy, så det er bare å strikke på. Føler meg heldig og lykkelig over nye familiemedlemmer ja.
Så artig å lage nye ting med strikkepinnene. Nei, jeg er slett ikke super på dette, men det gir en egen ro å strikke. Har du lyst til å strikke en lue som kan brukes på mer enn en måte?Femiett heter mønsteret jeg har laget. Ja, det er FEM bruksmåter jeg viser til, fem i ett. Jeg burde jo hatt en ung og vakker modell, men dere får tåle at det bare er meg. Det kan bli en hals, en veske, et skaut, et sitteunderlag, eller en vanlig lue. Har du langt hår, kan du svinge hestehalen opp av hullet i luen, før du trekker den sammen på toppen!Koselig med det sitteunderlag til kalde dager. Du kan ta med deg en appelsin og et par vanter i luevesken på turen og sitte varmt og godt, før du skal hjem igjen. Da har du spist appelsinen og kan bruke sitteunderlaget som lue hjem. Jeg er superfornøyd med min. På Strikkeland kan du kjøpe mønster til den nå.
Er jeg en kjedelig blogger? Ikke vet jeg, men jeg blogger vel om alt mellom himmel og jord alt etter humør og lyst. Sånn er mitt bloggliv. Nå har jeg blogget siden begynnelsen av 2007. Det begynner å bli noe år det. Femten år er vel et jubileum?
Det er mye forskjellig jeg viser. Jeg liker å fotografere, lage og pynte mat og kaker, være ute i naturen, være kreativ med søm, malerpensler og strikkepinner, skrive fortellinger dikt og noveller, lage ting i snø og av kviser, og så videre. Jeg fikk et velment råd en gang for lenge siden. Det var en som sa til meg at jeg burde konsentrere meg om kun EN ting, så ville jeg nok bli god på det. Men jeg klarer ikke velge bare en ting jeg, så derfor får min blogg være som den er.
Jeg lurer på jeg om noen vil kjøpe strikkemønster av meg? Kan du strikke sokker? Eller synes du helen er altfor vanskelig? Nå har jeg laget et enkelt mønster som selv de største barna klarer det selv. Man må bare kunne strikke rett og vrangt. Mønsteret er i 34-36 og 37-39 og koster 50 kr. Jeg bare spør jeg! 🙂 Gi meg en beskjed på messenger eller mail, så utveksler vi informasjon.
