Helga raste av sted som vanlig. Det var besøk her og ut på bursdagsfeiring, rengjøring og kakebakst, turer ut, regn og sol. Variasjon kan man si. I dag er det mandag, igjen. Jeg har bakt en haug med kaker, for mai har mye festligheter. Noe skal vi ha selv, og noe skal familien ha. Koselig å kunne hjelpe til når det er fest hos våre. Godt vi har fryse og at marengsen kan bakes i god tid. Sola har sin gang over landskapet igjen og jammen er det variasjon der også. Nyt uka!
Jeg synes dagene bare raser av gårde. Jeg rekker ikke det halve av hva jeg planlegger. Men våren den er her, med alle sine farger. Snart er det mai du skjønne milde…..
Svanene seilte så vakkert på vannet i gå,r og det er et yrende liv av andre fugler i skog og mark.
Man blir jo fylt av glede hvert år dette skjer. Dompap så jeg sjelden i vinter, men nå er de jammen lett å få øye på. Fine farger har den.
Det er ikke lett å glemme tidligere tiders tannlegeskrekk. Ja, jeg hadde virkelig problemer i mange år på grunn av den behandlingen man fikk før, i gamle dager. De første gangen jeg var hos tannlegen fikk de ikke gjort noe, for jeg slo meg helt vrang av redsel. Damen var sint i øynene og hun var hard i nypa kan man si. Men det var hull i tennene og det skulle da stelles. Jeg hadde jo stadig tannverk også! Da fikk mamma bli igjen ute på venterommet mente damen og hennes assistent. Så ble jeg satt i stolen da, og assistenten skulle hjelpe til. “Gap opp!” var ordene som kom. Jeg nektet. Men da var det bare kort prosess av tannlegen. Hun satte på en rem liksom og så “skrudde” hun opp munnen min med et redskap. Jeg kunne ikke lukke munnen lenger og satt der og gapte som bare den. Så kom boret! Det var skrekkelig skremmende og ikke minst fryktelig vondt. Det luktet svidd bein og den gangen var det ikke noe vann som kjølte ned på noe vis. Jeg skal ikke fortelle om den gangen de trakk ut en betent melketannjeksel. At jeg fikk ros av mamma etterpå og både Donald og fargestifter, hjalp lite. Jeg hadde blitt livredd og er det faktisk enda. Når jeg setter meg i tannlegestolen er jeg liksom liten igjen. Jeg har bare lyst til å løpe der ifra. Men jeg er så heldig at nå har jeg en tannlege som forstår, og smiler. Vi har funnet ut av det sammen, og jeg får bedøvelse når jeg ber om det og tennene blir fint stelt. I dag var jeg der igjen og nå er jeg ferdig for denne gang. Hun satte bedøvelse, testet, spurt om det var greit og reparerte. For en lykke at ikke barn av i dag trenger å oppleve det samme som jeg gjorde da jeg var liten…..
Jeg synes det er ganske artig med regn, når jeg er riktig kledd så jeg ikke blir våt. Men når man skal av sted til jobb eller annet, er det ikke alltid like trivelig eller? Men det er spennende å studere mennesker på sånne dager. Noen er som født til regnvær. De har på gummistøvler og regnhatt, trekk til vesken og fine regnjakker i friske farger. Mens andre går der i sitt vanlige tøy. Skoene er våte og buksebena slasker liksom rundt anklene, klissvåte som klærne er.Folk hutrer seg og klager, mens andre nesten danser i regnet. Mange har paraply og forsøker å gjøre seg små så de kan, for å få mest mulig beskyttelse. Enkelte mennesker sniker seg inn under andres paraply også.
Så har du minsten da, som elsker å hoppe i vanndammene. Den forskrekkede mammaen roper høyt. Så kommer endelig bussen, og det blir igjen stille på perrongen, mens regnet fortsetter å dale ned…..
Så vakker den var der det satt. Jeg følte at den misunte meg maten. Men jeg tror ikke ekorn liker krydret kjøtt?
Eple liker den vel? Jeg la igjen en del eplebiter i skogbunnen, for jeg trengte da ikke alt. Skal lure på om den spiste det opp etter at jeg hadde gått?
Noen ganger tror man nesten ikke sine egne øyne. Jeg gikk i skogen i dag og lette etter et nytt trimtre? Husker du ikke hva jeg har jobbet med kanskje? Hvert år har jeg tatt bilde av meg selv med selvutløser hengende som et dovendyr fra et tre som hadde falt over stien. Men i vinter sa alle at treet var vekk. De hadde ryddet stier, og alt var kappet opp til ved. Men hva fant jeg?Blåveis, hestehov og hvitveis. Og treet!!!! Det var der fortsatt. Jeg tok bildet og det gikk lett som en plett denne gangen. Jeg har trent hele det siste året og det ga resultater det. Jeg klarte det i år også, men det gikk så mye enklere. Alle som sa at treet var vekk??? Nå vet jeg bedre. Det er der enda. Men jeg må lete etter et nytt tre, for plutselig rydder de vel her også.
Hva skal jeg si? Raringer? Det er jo et koselig ord for noen som man liker godt, om man er svensk!!! Men jeg fant mange raringer i skogen her om dagen, så det får bli løsningen. Ser du det jeg ser?
UTIFRILUFTs utfordring denne gangen, er Raringer!!!
Her har det haglet, snødd og regnet, men så kom sola mellom tunge skyer. Det aprilværet kan jammen det med å narre. Jeg har kost meg inne, og testet leire som tørker av seg selv fra Panduro. Nei, jeg har ingen avtale med dem, men jeg vil bare si hva jeg har brukt. Jeg har forsøkt en sånn selvtørkende leire fra Europris før, og den synes jeg ble merkelig. Ikke var den lett å jobbe med for det tørket fort og ikke minnet den om leire etter tørk. Det minnet mer om papp? Men den var fin til barna! Nå er jeg spent på hvordan dette blir etter et par dager. Det minnet om leire, da jeg jobbet med det. Men jeg kunne brukt lenger tid her, for den var grei å fukte med litt vann. Nå har jeg forsøkt, og så blir det spennende om det sprekker, eller hvordan det blir? Jeg lagde bare noen små prøvefliser. Fungerer det, så kan jeg jo prøve med større ting.
Det skal være visst, det er variasjon naturen og i været. I går kveld fikk vi regn, men jeg gikk ut likevel. Gammelt løv ble til en rose, til deg.
Som det gror, selv om det er frostnetter og slett ikke varmt. Nå er bjørka i full gang. Jeg gikk litt der og tittet, for på denne plassen er det mange harer. Som regel raser de av sted, før jeg får tatt et eneste bilde. Men denne gangen var jeg lur.
Jeg snek meg fram og tittet over kanten på et lite berg, og der var den. Den så meg, men forsøkte å ligge stille, stille….. Jeg var ganske nær. Så artig å studere den litt før den raste av sted til sitt gjemmested i ei myk bakkehelling litt lenger bort. Der er det hull på hull som de gjemmer seg i hele tiden.
Skogens er morsom synes jeg. Ofte ser jeg rare ting. Noen ganger finner jeg mye, andre ganger ikke. Synes dette ble artige bilder. Men ser du elefanten? Den er diger? Hånda mi bli liten når jeg forsøker å gripe tak i den.
Jeg hadde med en av tanteprinsessene hit i helga, og hun fikk god plass inne under den søte elefanten. Men jeg har ikke lov å vise bilder av henne her.
