Nok en utfordring???

Men det var ikke det? Ingen utfordring, men jeg gjorde det til det.

Mange av oss var med i Utifrilufts utfordring,  og mange av oss fikk jammen post av denne snille damen også. Så spennende å kjenne på den posen! Jeg trodde det var noe som var pakket inn i bobleplast? Men det var et flott sitteunderlag. Pluss et hyggelig kort,  med snille ord fra den herlige Margrethe. Tusen takk.  Du finner hennes blogg HER!

Det var et så vakkert sitteunderlag, at jeg måtte bruke det til noe annet først. Så her er digitale blomster til Margrethe, og tusen takk skal du ha. Du er en skikkelig fin blomst selv! Men snart skal jeg ut på tur, med mitt nye sitteunderlag.

Tråkle….

Livet er for tiden som å tråkle! Et langt sting hit og et langt stig dit, opp og ned. Jeg tråkler meg fram mot vår, og håper på en jevnere, tettere søm etter hvert. Det å tråkle, kan mange ganger være både nyttig og praktisk. Da ser man litt av hva som kan komme av utfordringer, uten at man har ødelagt det som skal komme siden. Planlegning kan det også hete. Som jeg har skrevet før, så har jeg evig utfordring i å vente. Jeg liker det slett ikke, men har ikke noe valg. Når jeg har sendt i fra meg noe jeg har skrevet eller laget, så er det ikke lenger jeg som bestemmer. Nei, det er de som mottar det. Ofte svarer de aldri???? Jeg klarer ikke forsone meg med det. Det må da være mulig å svare nei om de ikke liker det? Det ender med at jeg mister litt motivasjonen her. Hvorfor skal man ikke respekteres for det arbeidet man har lagt ned, med et svar??? Ja, jeg tråkler videre, sting for sting…….

Men noen svarer da heldigvis. Før helga kom jeg til finalen i Brød&Korn med oppskriften min på dessert med bygg. Artig. Det blir premie i posten snart.

Randis BYGGRYNSFROMASJ

(4-6 pers.)

2 dl hele byggryn

ca. 5 dl vann

Kok vann og gryn i ca. 15-20 minutter. Sil av vannet og avkjøl grynene.

1 pk Freia bringebærgelépulver

4 dl vann

1 dl yoghurt naturell (gjerne laktosefritt)

ca  90 g Philadelfiaost  (gjerne laktosefri)

½ dl grovhakkede mandler

4 dl friske bringebær

Legg til side noen spiseskjeer med byggryn og bringebær, som skal brukes til pynt.

Kok opp 4 dl vann og trekk kjelen av platen. Hell i gelépulveret og rør om til det er oppløst. Bland inn Philadelfiaost og yoghurt. Rør til alt er blandet.

Hell grynene i fromasjen sammen med bringebær. Rør det lett rundt. Fordel det i porsjonsskåler. La det stå kaldt, til det stiver.

Sett fram fromasjen en times tid før servering. Om du serverer den rett fra kjøleskapet, mister den mye av smaken.

Pynt med gryn, bringebær, hakkede mandler og et dryss av melis. Server desserten med is, eller pisket krem.

BRØD&KORN

Jeg deltok med denne desserten i Brød&Korns  #byggkonkurranse, der byggryn var hovedingrediensen.

Koronakos.

Føler at jeg trenger litt ekstra kos i disse koronatider. Smultringene i frysa fikk pynt med melis og kakekrymmel. Riskaken med egg ble en bamse! Man spiser jo litt med øynene også.

I denne nedstengte tiden i Koronaland er det viktig å finne på koselige ting i kvelden. Jeg smurte inn to flasker med lim og pakket de inn i avispapir. Et par vanter som var ødelagte ble klipt av, og fylt med litt vatt. Så fikk vanterestene bli hanekammer til flaskefuglene mine. Jeg malte første strøket med gult, men det er da ikke påske enda?

Neste strøk ble hvitt, og det ble jeg mer fornøyd med. Jeg prøve meg litt fram med røde papphanekammer og lys også. Valget er jo mitt og mitt alene. Jeg kan male de i hvilken farge jeg vil, jeg kan ha de med eller uten kam, med eller uten lys, eller sette kvister i flaskene med fargerike fjær til fastelavnhelga.

Billig moro ble det i hvert fall for meg.

Venter og venter….

Ja, dagene går i et nytt år. Snart har vi knekt januar og det lysner mer og mer. Godt er det i hvert fall.Jeg liker årstidene og gleder meg alltid til den neste. Kroppen er ok, og jeg jobber videre med å forbedre meg mot våren. Legebesøket gikk som vanlig. Jeg skulle hatt noen flere undersøkelser for sikkerhetskyld, men vi utsatte det til neste gang. Det var alt for mange på det venteværelset som virkelig var syke. Mitt er jo bare blåbær, men mine problemer er mine da.

Lett er det ikke, men det gjelder å bestemme seg og ikke sette for store mål. Jeg er så utålmodig med både det ene og det andre. Å vente, er visst ikke min greie. Jeg venter på så mye! Blandt annet venter jeg på at denne blekkbokskrona skal ruste! Jeg venter på å gjøre som jeg vil, uten korona og jeg venter på svar på mailer jeg har sendt.I dag bestilte jeg bloggbok for 2020, så nå skal jeg vente på den. Det er dessverre ikke mulig å bestille bloggbok lenger fra denne bloggen her, men jeg har en nesten kopi på en annen blogg, så da har jeg fått fikset det likevel. Jeg liker å se bloggen som bok. Det er mye lettere å finne fram om det er noe jeg leter etter.

Jeg rydder i mine tekster og mailer om dagen og det er litt av en jobb. Men nå har jeg samlet alle i et par mapper på dataen, og det blir letter å holde oversikt. Jeg rydder i aviser og papirer også. Brått surra jeg noe rundt en melkekartong og det ble et par nye vaser. Dorullene ble jammen et føll. Litt gøy må man ha mens man venter på bedre tider…… Jeg venter og venter på det!

Drømmetid

Endelig kom både vinteren og sola til oss. Så vakkert å våkne opp til. Som en drøm. Stille, fargerikt og stemningsfullt i soloppgangen.

Vi har hatt det ganske så islagt i helga, og i går regnet det, før snøen lavet ned. Så vakkert å se på, en hjelp så glatt under snøen.

I natt har det frosset til og vi våknet til ni minus. Det blir sikkert en fin dag. Drømmetid…..

GOD JUL

Så var dagen her. Jeg elsker advent, så den tiden før, kunne gjerne vart lenger. Etter julaften kommer romjula, og det er også så fint. Men først er det julekveld!

Jeg har bakt og kost meg i advent. Noe er allerede spist, og annet ligger klart i kakebokser og fryse. Planlegning er halve jobben, mener jeg. Jeg rakk slett ikke alt jeg hadde satt på lisen min, men jeg rakk det som var nødvendig. Kjøpe inn mat, pynte, bake litt og kose meg ikke minst.

Julekrybbe og annet er koselig å se på i advent, og det skal få stå til godt ut i januar hos meg.

Kos dere massevis i dag om dere er alene eller om dere er flere. Vemodet følger gjerne med hos meg, men sånn er det med høytidsdager. Jeg gleder meg til å høre masse julemusikk, spise god mat og se de jeg kan i jula. Så får vi håpe at innen neste år er alt mer normalt. GOD JUL!

Adventskalender del 23-24, Juleglede

Per vinket fra sleden og Mari var ikke sen å be. Snart satt de to side om side i sleden, og hesten kjørte av sted nedover mot kirken. Per holdt godt rundt henne og lo hjertelig.

«Jeg har kjøpt meg hest! I går! Det er en de hadde på nabogården! Dette er en julegave til meg selv, og deg kanskje? Vil du dele gaven med meg? Gjett om vi kan ha mange eventyr med denne da. Tenk å ri i solnedgangen en sommerdag, eller tidlig en vårmorgen når fuglene synger og som nå? Så ofte vi vil, kan vi fare av sted!»

Mari nikket mange ganger og smilte. Tårene trillet av vinden, men også av takknemlighet. Hun hadde ønsket seg en sledetur i gave til jul, og så fikk hun det med Per! Han måtte jo ha lest tankene hennes? Ingen hadde hun sagt det til? Det var jo magi. Nissemagi? Hun måtte le.

«Vet du hva? Jeg tror nissen har en finger med i spillet, for jeg har jammen gave til hesten jeg. Det var tenkt til deg egentlig, men du kan jo få mer av det siden. Jeg vever bånd skjønner du, i flere farger. Jeg tenkte du kunne henge det til pynt på kornnekene dine foran døra. Men det hadde vært fint å flette de inn i manen på hesten. Så blir den julefin!»

Nissen lo så tårene trillet. Ja, han hadde hvisket dem i ørene i ett sett og dette ville han ikke gå glipp av. Da sleden fòr av sted, satt han på stigtrinnet bak på sleden og lo. Han lo så han glemte å holde seg fast. I en veldig fart gikk han gjennom lufta. Klærne flagret og han viftet med armene som en fugl. Hvor ville han lande nå?

Han havnet på hodet i snøen. Han klarte å komme seg opp igjen og fikk snøen ut av munn, nese og ører. Litt irritert ropte han på Nordavinden, for det var et godt stykke å gå tilbake til gården. Men denne gangen kom det ingen hjelp. Han forsto at det var ikke lurt det han hadde gjort, igjen….

Det var bare å begynne å gå. Han strevde seg fram i den løse snøen og lovet seg selv at han måtte tenke seg bedre om en annen gang.

De to i sleden smilte til hverandre og var enige om at de begge hadde fått de fineste julegavene dette året. De sang og tøyset, før det var tid for å kjøre hjem igjen til fjøsstellet. Per inviterte henne med, og hun fikk låne en kjeledress til å trekke utenpå klærne.

Først fikk de selet av hesten og børste den, før de gikk til fjøset. Per viste henne de tre nye kalvene, som hadde blitt født i desember. Hun fikk klappe de så mye hun ville. Hun elsket det, så snart satt hun midt i halmen med dyr rundt seg på alle kanter.

Da julen ringtes inn, hadde alle samlet seg i huset på gården. Foreldrene til Mari var litt skeptiske først, men forsto snart at det ikke bare var Oda som hadde funnet tonen med en mann.

De ble mange rundt bordet den kvelden og stemningen var som om de hadde kjent hverandre bestandig. Osvald leste juleevangeliet med innlevelse. Etterpå begynte han å synge bordverset, som de alltid hadde gjort der i huset. De unge kunne det ikke, men det var vakkert å høre de andre synge.

«Gledens Herre vær vår gjest, ved vårt bord i dag.

Gjør vårt måltid til en fest, etter ditt behag.»

Ute i låven sto nissen og så på den digre grøtbollen Osvald hadde båret ut. Han hentet grøtspannet sitt og fylte det opp til randen. Nå ville alle bli lykkelige når han kom hjem til Vinterland. Men han passet vel på å gjemme igjen litt grøt, smeltet smør, kanel og sukker. Han smattet og spiste bittelitt selv, men så lot han resten være igjen til katten.

Alle hadde visst fått juleglede i år. Han hadde gitt hestn en siste klapp og katten hadde fått det beste den visste, grøt! Menneskene var fornøyde, og revene hadde fått sitt. Per hadde spikret opp mange koteletter på en tømmerstokk i skogkanten. Der spiste de to revene seg mette i mørket og mer var det igjen. At det var et viltkamera som knipset og tok bilder av dem, merket de ikke.

Månen seilte sin bane over himmelen og stjernene blinket. Julefreden senket seg over bygd og by. Nissen lot Nordavinden føre han av sted og han kjente at han var fylt av grøt og juleglede. Han vinket og ropte ut i natten:

«Gledelig jul til store og små, ta vare på hverandre i tiden som kommer nå.

Dager kommer og dager går, kan du drømme, så kommer jeg tilbake neste år…..

Slutt!

Så var det slutt for i år. Håper dere har hatt en fin opplevelse med dette  juleeventyret mitt. Ønsker dere en vakker jul, og håper koronaen holder seg lagt unna oss. Så kan vi feire jul, om enn på en annen måte enn vanlig. Nyt dagene og ta var på hverandre, så blir det juleglede i år også!

 

Adventskalender del 22, Juleglede

De hadde kledd seg godt, for det var bitende kaldt ute nå. Ned på jordet så de revene leke, og på låvebroa satt den gamle katten og slikket potene sine. Per hvisket til Mari. «Katten har visst slått seg til nå. Det er ingen i bygda som eier den, så her kan den da få bo. Den har funnet seg fint til rette og vet veien inn i låven om den fryser. Katteluka har jeg reparert, så den kommer lett inn og ut om den ikke vil være inne hos oss.»

Stille listet de seg nærmere huset. Juletreet lyste allerede, og myk musikk strømmet mot dem. Der inne i det dunkle lyset holdt Osvald Oda i armene. De svingte seg forsiktig rundt i stua. Det var så koselig å se på, at de ble stående lenger enn de hadde tenkt. De begynte å fryse, og skyndte seg inn i varmen. Osvald kokte gløgg og så satt de og beundret juletreet. Her var det glitter fra topp til tå, fargerike kuler, figurer og stjerner i skinnet av mange lyslenker i gammel stil. I peisen spraket det i veden og julefreden senket seg over dem.

Neste dag skinte en blek sol over snødekt skog. Revene lå tett sammen under den store grana og frøkna hadde lua til Oda under seg. Kulda hadde laget et rimlag i pelsen, men de enset det ikke.

Katten kom tassende fra låven og spiste brødskivene som Mari hadde lagt ut. Denne gangen var det kattemat ved siden av, og den spiste seg mett.

Nissen hadde ryddet litt snø igjen og feid trappa. Han så utover gården og tenkte, at det var det. Nå var det bare å gjøre ferdig den vanlige jobben, før han sikkert skulle få fråtse i julegrøt i det julen ringtes inn. Han rettet seg opp og var fornøyd.

I stallen fikk hesten litt ekstra havre av Anskar. I fjøset hadde visst kuene fått mat av husbonden allerede. For et velholdt fjøs. Det var ingen fare for at ikke alt skulle gå som smurt i året som kom, med den unge bonden som sjef. Han var fornøyd med folka på denne gården. Kjente han dem rett, ville det bli bedre og bedre innen neste jul. Oda kom nok ikke til å bo lenge i den leiligheten over butikken, selv om den var veldig koselig. Hun og Osvald ville passe perfekt i det lille huset, og de unge kunne overta både dyrene og arbeidet på gården.

Hos Oda var det full fart med støvsugeren og skurefille på morgenen. Hun serverte Mari kaffe på senga, og sa hun bare kunne hvile seg en stund til. Litt senere ropte hun at frokosten var klar.

Så satt de der i skinnet fra stearinlysene og småpratet. Oda smilte og strøk håret vekk fra ansiktet. «Skal undre meg på hva neste år vil gi? Skal jeg spå? Jeg tror at neste jul bor jeg her med Osvald og du er gardskjerring med Per? Hadde ikke det vært suverent?» De lo til hverandre og så over mot gården. En hest med slede kom i vill fart. Snøen virvlet og dampen danset over sleden. De kunne høre dombjellene klinge. Ikke lenge etter stoppet ekvipasje foran trappa.

Avsluttes i morgen…

Adventskalender del 20, Juleglede

Butikksjefen smilte til Oda som pakket sammen. Han tok henne i hånden og takket for hva hun hadde gjort. Hun måtte fortelle en gang til, hvem hun var hos, og samtidig fortalte hun at hun gjerne skulle ha flyttet til bygda etter nyttår.

«Så fint!» sa Larsen. «Vi trenger sånne som deg her. Du minner meg om bestemor! Unnskyld, det hørtes kanskje ikke greit ut? Men du er veldig koselig og kreativ! Jeg har nettopp pusset opp leiligheten over butikken. Den kan du få førsterett på, om du bestemmer deg fort.» Hun sa ja med en gang og begynte å le.

«Der svarte jeg raskt, men du aner ikke hvor mye jeg lengter vekk fra byen nå! Jeg skal være hos Mari til over jul. Så må hente sakene mine i byen, og få sagt opp kontrakten der. Nå gleder jeg meg! Tusen takk.» Han lo, ga henne en juleklem og takket han også. «Du har jo ikke sett den enda, men det kan du få gjøre snart, når du vil?»

Da hun var alene igjen, gikk Osvald med bestemte skritt mot henne.

«Vil du være kjæresten min, eller har du andre planer. Nå må jeg gå rett på sak, for om du liker Larsen bedre enn meg, er det best jeg trekker meg unna litt fort, så ikke hjertet mitt får skader!»

Han så alvorlig på henne, men hun bare smilte.

«Du da Osvald. Tror du virkelig at jeg vil bytte ut deg med Larsen? Han er vel trivelig nok han, men jeg kunne vært moren hans. Nei, du er god som gull.»

Hun lente seg inntil han, og han kjente at hjertet hans hoppet av glede. Arm i arm gikk de sammen til bilen. Oda fortalte blidt om leiligheten som ventet på henne. De ble enige om å se på den en dag senere.

Han kjørte Oda hjem til døra. De smilte begge da de så det var hengt opp to flotte julenek ved trappa. Snøen dalte fortsatt stille ned og det lyste fra vinduene. De ble sittende i bilen en stund å prate. Osvald fortalte om fjøsnissen på gården.

«Han er alltid veldig aktiv i advent. Ja, jeg ble i hvert fall fortalt det av min mor. Hver desember kom nissen seg ut av høyløa og hjalp til. Du ser ikke et spor etter han i snøen, men det skjer ting som kun nissen kan ha gjort. Ser du spor under kornnekene her for eksempel? Nei, ikke noe er synlig, så nissen har nok fikset dette til fuglene. Eller er det Per tro?» Så lo de. «Bare vi gir han julegrøt, så skal det nok gå bra med nissestreker i år også. Julegrøt med masse sukker, kanel og smørøye!»

Nissen som sto inntil bilen og lyttet, slikket seg om munnen og smilte stort. Han ville få grøt, skikkelig grøt! Det ville bli juleglede det!

Men der borte ved garasjen var det noe rundt og rødt som viste seg. «Hva i all verden????» hvisket han, og snek seg av sted, for å finne ut hva det var?

Fortsetter….HER

Adventskalender del 19, Juleglede

Reklame |

Læreren smilte og hvisket. «Du fikser det Sunniva. Hold den fine julekulen din høyt. Så ser folk på den, og du klarer å slappe av. Fortell det du husker.»

Hun trakk pusten dypt, holdt opp julekulen og fortsatte.

«Så kom Jesus til jord, akkurat sånn var det! Han ble født midt oppe i der høyet lå, og jeg kan tenke meg det stakk noe veldig på kroppen hans. Moren, hadde jo ikke kjøpt klær i det hele tatt? Kaldt var det sikkert også, for bestemor har sagt at det kan snø, til og med i Betlehem. Vil du ligge uten klær i snøen kanskje? Jeg tror han fikk låne noen klær av gjeterne. De vise mennene som kom, hadde med mat. For jeg vet hva gull er, men røkelse og myrra var sikkert noe spiselig. Jeg ville hatt ei brødskive jeg da. Men Jesus ble født, det er det viktigste i hele historien.

Nå husker jeg noe mer. På søndagskolen har jeg lært at vi skal bry oss om hverandre og være glad i Jesus, akkurat som de var på Betlehemsmarken den første julekvelden. Jeg skulle ønske jeg hadde vært der, men vi kan bry oss om hverandre her også. Gratulerer med dagen lille Jesusbarn. Nå er det jul.»

Hun neide dypt, og så sang hele klassen «Deilig er jorden». Folk stemte i sammen med dem. Alle klappet. Sunniva var stolt over at hun hadde klart det.

Etterpå serverte butikksjefen gløgg og pepperkaker til de som ville ha. Snøen begynte å dale ned over dem, og alle følte seg i slekt, der under himmelen. Smil og latter overtok raskt. Handelen var i gang, med julemusikk til.

Oda solgte ut alt hun hadde laget, men hun skulle ikke ha pengene selv. Hun hadde det hun trengte. Pengene skulle gå til Frelsesarmeen, hadde hun bestemt. Hun hadde tegnet en plakat der det sto både bankkontonummer og vipps, om folk ikke hadde penger med seg. Det ble flere tusen kroner, og hun var så stolt og lykkelig. Hun kjente seg nesten sliten i kjevene av å smile så mye.

Osvald synes hun var det vakreste han hadde sett noen gang. Han håpet at hun ikke bare ville forsvinne tilbake til byen igjen, når jula var over? Men hun hadde sagt at hun skulle være til over nyttår, så han trengte ikke tenke på det, enda…..

Men hva var dette? Han kjente at han ble sjalu. Hvorfor innyndet butikksjef Hans Larsen seg hos Oda? Han var da mye yngre enn henne? Men det var ikke godt å si hva Oda mente om det? Hun strålte som sola der hun sto…..

 

Vil du gi til julegryte til Frelsesarmen, så kan du gjøre det her:

Vipps til 2309

Send SMS “GRYTA” til 2309 (200 kr)

Gi et bidrag til kontonummer 3000.15.07350

Fortsetter…..HER