Hei og hå. Det tok jammen tid inne det ble et nytt innlegg. Jeg har vært på en liten tur i helga og da jeg kom hjem, hadde jeg ikke nett. Nå er det heldigvis på plass igjen, og jeg kan blogge når jeg vil. Ser dere tranene? Ja, de var langt borte i horisonten, men for en morgen jeg fikk på Hornborgasjøen.
Endelig kunne vi legge ut på tur, og det ar jo etter åpningen nesten hvor vi ville, innen rimelighetens grenser. Høsten er vakker, og denne helga hadde jo supervær, før regnet.
Høsten har virkelig satt farge på naturen de siste dagene, og jeg har tatt mengder av bilder som vanlig.
Nå legger traner og andre trekkfugler på vingene mot sør og varmere strøk. Høsten med vind og regn er over oss, som fortsatt skal være her. Vemodig? Ja, det er det, men nå koser i hvert fall jeg meg med innekos, kakao, strikketøy og hekling. Klart jeg går ut også for mine daglige turer, men det er så godt å komme inn igjen å få på tørre klær etter regn og få varme i kroppen.
Ute plasker det ned her i formiddag, men det er greit. Det er høst nå. Men fortsatt er det farger i naturen. Dette tok jeg ikke langt fra meg på søndag. Herlig å se i september.
Balderbråprestekrager er vakkert , og i år har vi så myyyyye rogn.
I skogen lyser fluesoppene og det minner meg om en eventyrbok jeg hadde som liten. Jeg har den enda og den handler om Rødtoppene som bor i fluesopper! Livlige var de barna, og livlig er fortsatt høstskogen.
Jeg fant noen bjørnebær. De var så søte og enda er det mer kart!
Hver dag flyr gåsa over oss, om det regner eller ikke. De må øve nå, for å få med alle før kulda kommer. Vemodig er det når sommer går over i høst, men jammen er det fint også.
Solliv ga meg et smart tips. Du finner henne HER! Hun hekler en brikke om dagen, og så blir det plutselig noe av det. Jeg synes ideen hennes var supergod. Så nå har jeg begynt. En bestemorrute om dagen, det klarer jeg vel? Da blir det ikke kjedelig i det hele tatt, tror jeg. Jeg startet på dette for mange år siden og har vel tenkt at det fikk bli ei pute eller ei jakke. Jeg kom jo aldri videre med dette, men med det tipset hun hadde om å hekle en om dagen går det bedre. Så smart. Så nå er jeg i gang. Jeg har 10 brikker klare fra før og nå har jeg to til. Om 38 dager har jeg kanskje 50 brikker!!! Klarer jeg det tror du? Jeg husker i hvert fall hvorfor jeg gikk lei. Hjelp, så mye tråder som må festes. Ikke en brikke legges nå vekk før trådene er sydd på plass.
Kongler i den naturlige fargen er vakkert det, men noen ganger frister det med farger. Jeg har plukket inn flere poser med furukongler og forsøkt både det ene og det andre. Røde kongle eller sorte, hvite eller grønne, klorinblekede, lyseblå eller hva med rosa?Først må du ut og plukke furukongler, og la de tørke godt. Blir de våte, så lukker de seg raskt. Noen av konglene brukte jeg en knipetang på og klipte av de øverste “bladene”! Jeg synes de ble mer lik blomster da. Så er det bare å ta på plasthansker om du ikke vil bli full av maling. Jeg har malt med akrylmaling. Det er greit å bruke den som de har i kunstavdelingen på Europris for eksempel. Men det går sikkert like fint med spraymaling. Jeg malte en haug med sorte kongler og en haug hvite først. Etterpå ble det noen i rødt, rosa, blått og grønt. Når malingen hadde tørket, strøk jeg over med litt hvitt for å få litt kontrast, men det gjør du som du vil. Konglehjertet er med grønne kongler. Kransen er rett og slett gress som jeg har surret sammen med bindtråd.
Noen kongler bleket jeg med klorin og vann, men det gidder jeg ikke gjøre en gang til. Det er mye bedre å gå til ei solhelling i skogen etter sommeren. Der er konglene ferdig bleket på den naturlige måten. Jeg fyller glass og boller med kongler, og putter gjerne ned ei lysslynge også. Koselig høst- og vinterpynt.
De sorte og hvite konglene brukte vi på bordet til konfirmanten i helga som var. Noen lerkekongler ble også med. Etterpå ble de limt opp på en krans med limpistolen, og så var den klar for veggen eller med et kubbelys i midten. Blir kransen din liten, er det lurt å sette lyset i et glass, så det ikke blir brann selvfølgelig.
Så var det meste i naturlig gjenge igjen for meg også. Sommeren er visst over, og ting roer seg kanskje ned. I helga hadde vi konfirmasjon for vårt yngste barnebarn og det ble en veldig fin dag. Koronaen har gjort at den måtte utsettes, men nå endelig var det hans tur. Jeg har vært så heldig å få lov til å hjelpe til med litt planlegning, borddekking, matlaging og foto. Det ble fine minner for ettertiden, for oss alle.
Masse god mat å spise ble det, og så kaker da! Fint vær fikk vi også, selv om noen regndråper dryppet ned på ettermiddagen. Gresskronen min kom til nytte, for konfirmanten fikk være konge for en dag. I går var det skurings av lokalet og rydding av alt.
Jeg hadde malt sorte og hvite kongler til pynt, og i dag lagde jeg en krans til svigerdatteren til minne om dagen. Fotballsjokoladene er spist, kurven med flagg i er kommet hjem til meg igjen, flaggene er ryddet vekk og alle lys er blåst ut. Jeg har sortert bilder og laget en bitteliten minnebok til konfirmanten. Så nå er jeg klar for høst og farger. Jeg gleder meg til å ta fram pledd og skinnfeller, masse stearinlys og kanskje male flere kongler.
Det er september, og høsten banker på hos oss. Alltid vemodig, men fint også. Jeg liker lune kvelder, klar himmel, friskere luft og innhøstning. Jeg har enda ikke tatt opp potetene mine, og fortsatt er persilla i krukka grønn og fin. Bladene på trærne begynner å forandre farge, rogna er full av bær og trekkfuglene øver for å reise i fra oss.
I dag er det søndag, og så er det jammen nok en ny uke som ligger foran oss. Her er det tut og kjør med hyggelige ting. Til helga er det konfirmasjon i familien, og det er matlaging og kaker som skal lages. Jeg gleder meg til det hele. Håper du har noe å se fram til også? Nyt dagene, disse første i den gryende høst.