Det begynner å bli høst. Fint å feire det litt også. Jeg bakte eplekake og da ble tre epler skrelt. Skallet og kjernehusene kokte jeg med 2 dl vann, krydret med litt nellik og ingefær, tilsatte litt sitronsaft, kanel og honning.
Væsken ble silt av. Så hadde jeg eplegløgg med hakkede mandler og rosiner. Skallene smakte så godt, at jeg spiste noen av dem også, før jeg kom på at de kunne brukes til kakepynt til eplekaken min.
Kaken er en helt vanlig mørdeigkake, med epler. Jeg kjørte hele deigblandingen sammen i hurtigmikseren.Da gikk det så fort.
100 g smør
1 1/2 dl sukker
3 dl hvetemel
1/2 ts bakepulver
1 egg
Klem deigen ut i en 20 cm form. Skrell og del tre epler i båter og trykk dem ned i deigen.
På toppen blandet jeg en rømmeblanding. Et beger med laktosefri lettrømme, men du må gjerne bruke det som egentlig skal være der, skikkelig sæterrømme, 1/2 dl sukker, 1 1/2 ts vaniljesukker og to egg.
Stek den ved 180-200 grader. Min ovn steker ikke jevnt, så kaken ble litt mørk på ene siden. Men hva gjør det?
Jeg har aldri forsøkt meg på sånt før, men det står en lignende oppskrift i Norsk Ukeblad denne uka, og det måtte jo prøves. Epleskallene ble dandert til en rose og så drysset jeg på litt melis og hakkede mandler. Om det smakte? Fortreffelig. Litt sånn stekt ostekakesmak med epler. Vil du ha litt ekstra, er det bare å ringle over litt karamellsaus og servere med is eller pisket krem. God helg når den kommer!
Litt ekte og litt kustig. Jeg liker den kombinasjonen. Mine sorte sopper har jeg laget selv. De pynter også opp i høsten. Men de ekte er vel mer spennende der de forandrer seg fra dag til dag.
Mer og mer løv faller til bakken om dagen og det blir en annen utsikt inne på skogen. I dag hadde vi rimfrost igjen, så nå faller vel resten av løvet også tenker jeg. Midtveis i oktober og vel så det. Nyt dagen!
Det ble sånn i dag, mellom yr og regnbyger. Jeg bare måtte ut. Tåka danset over fargerik skog, og det var så utrolig vakkert. Bildene ble ikke tydelige, men jeg håper du ser hva jeg så. Jeg hadde bare med det lille, gamle kameraet mitt i lomma og det fikk fungere i det fuktige været.
Jeg plukket meg en stor bukett med gammelt gress. Det skal få tørke godt før jeg pynter den litt opp med kongler og kunstige roser. Jeg liker skogens materialer.
Denne turen tok meg under en time, og jeg gikk ikke fort akkurat. Jeg balansert på store stokker, ruslet inn i vissent løv og gress, beundret alle de fargerike trærne og slappet av. En perfekt lunsjpause for meg. Nå har jeg fått på meg tørt tøy igjen, spist en yoghurt med havregryn, og så fortsetter jeg dagen med mine gjøremål.
Løvtrærne har vakre farger om dagen! Nå begynner det virkelig å bli fint der ute. Men ser du at skogen snakker?
“Høst nå igjen. De trærne med blader er så kry. Jeg har bare denne fargen jeg. Brun, og atter brun. Joda, det er litt grønt på toppen, men det blir da aldri så fargesprekende som de løvtrærne. Sukk, høst igjen……”
Løvtrærne vaiet litt i vinden og løv for løv forsvant. En hviskning kom over skogen.”Du vet ikke hvor heldig du er der du står. Vi må legge oss å sove vi. Ikke noe skal skje med oss igjen, før vårsola varmer. Du er heldig du som er grønn i toppen og kan oppleve årstidenes forandringer med våkent blitt. Tenk på det du!”
Furua ble flau der den sto mellom de andre trærne. Visst var den heldig, han hadde bare ikke tenkt på det på den måten før. Han smilte til solnegangen og gledet seg over å kunne være våken hele vinteren igjennom, nok en gang. Han vaiet litt i kveldsbrisen og nynnet en vuggevise til alle løvtrær som skulle legge seg. Skogens sang høres for deg også, bare du tar det tid til å lytte.
Dagene går så fort. Jeg rekker ikke det jeg vil, som vanlig. Høsten er her med frisk luft. Jeg skulle gjerne vært i skogen i flere timer til stadighet, tatt bilder, kost meg ved et bål, speilet meg i klare tjern og bare lyttet til skogens ro. Noen ganger får jeg det til med en sånn dag, men man kan visst ikke gjøre det hele tiden.
Da er det koselig å se på bilder fra andre turer og glede seg til nesten gang man får sjansen til å utforske høsten. Kanskje i morgen? God helg.
Heldige meg, i går hadde jeg en minihøstferie. Ikke nok med at jeg tok en dag fri, men sola kom også, akkurat den dagen. Det ble flere timer i skogen med barnebarnet.
Vi så etter sopp, men vi fant bare sånne røde! Giftige, men så fine å ta bilder av.Fluesoppen er vakker da.
Lykke at det har blåst voldsomt i det siste. Inne på skogen lå det mengder av kvister som hadde falt ned. Gjett om jeg bandt hjertekranser og krimskrams da! Nå er jeg klar med pynt til meg og andre i familien nærmere jul.
Så mye fine former og farger det er ute nå. Herlig å være ute i den friske luften. I dag er det tilbake til hverdagen for meg. Først litt jobb, så skal jeg kna og forme leire. Ute er det grått og stille, men sånn er høsten med sin variasjon.
Skal si det er livlig på utsiden av vinduet mitt om dagen. Jeg har aldri hatt så mange forskjellige fugler her. Med frosten sp kom visst sulten!
Iveren er stor etter å få seg en godbit. Spettmeisene sloss, for de vil spise alt!!!!
Her er det svartmeis, kjøttmeis, blåmeis, hakkespett og flere slag finker. I hekken er det rødstupe. Så kommer skjærene også da, men de fikser ikke å komme inn i det lille matforrådet her. Herlighet sånt liv det er. Nå gjelder det å snike seg ut på terrassen for å komme nærmere. Alle disse bildene er tatt gjennom vinduet, og det blir ikke alltid så klart, men det er gøy!
Inspirert av fruensvilje som du finner HER ble det rydding på meg. Hage og terrasserydding! Jeg begynte i går kveld, for da blåste det fønvind hos oss. Det var nesten 20 grader pluss, og nydelig i det sola gikk ned.
I dag var det spådd regn, men da jeg våknet var det bare overskyet? Jeg hadde fri i formiddag, og da fortsatte jeg der ute. Alt ble ryddet sammen av vissent og ting som skulle inn før kulda kommer for fullt. Så var det spyling og vask, før jeg fikk på plass noe her og der.
Jeg mangler å kjøpe høstlyng, så jeg fikk ofre noen kvister av eineren i hagen sammen med alpefiolene jeg kjøpte tidliger i høst. Jeg forsøkte meg med dompapene, men det var for tidlig, selv om det var pent. Mine nystøpte gresskar kom på plass, og så kom regnet! Så fornøyd med meg selv. Nå mangler jeg bare å ta opp begonianen fra blomsterbedet, så er hagen klar til vinteren. Lyng skal kjøpes til uka, og jeg skal i skogen å finne litt mose. Herlig å være i rute. Jeg gleder meg over høsten og alle de fine fargene som nå kommer. Det varer ikke lenge, så det gjelder å nyte det mens man kan.
Noe går i stykker og blir kastet, men jammen er restene pene også. Dette fant jeg i går på utsiden der de pusser opp et hus. Nydelige farger og mønster. Hva de setter de inn på gulvet i det rommet nå, aner jeg ikke, men det blir kanskje bare hvitt og grått? Har vi blitt litt kjedelige i fargeveien tro? Er ikke blått og grønt faktisk moderne igjen nå?
Ja, sånne tanker kommer til meg når jeg ser meg om. Her hjemme har det ikke vært så mye farger heller i det siste. Man blir påvirket av moten, om man vil eller ikke. Men jeg sniker inn farger på puter, tepper, stearinlys og annet. I høst er det sennepsgult og varme farger hos meg. Uvant i førsten, men nå synes jeg det er koselig til lyng, kongler og kvister.
Koselig med stearinlys igjen i de mørke kveldene. Jeg har forsøkt meg på litt treskjæring i sommer, og nå er det klart til å pynte med her og der. Klypa har jeg ikke laget da, den ligger bare der for å vise hvor store tingene er!!!! I dag er skittentøyskurven tom og strykingen er unnagjort. Jeg har ryddet både her og der ute, tatt ned store planter fra bordet på terrassen og er forberedt på vind. Huset er nesten rengjort til helga, enda det er torsdag, og fårikålen koker på plata. Et skritt av gangen stabler jeg meg på bena igjen. Sola skinner der ute, så hvem tenker på at i morgen blir det regn? Ikke jeg i hvert fall.Vi får nyte den dagen vi har, og i dag er det solskinn.
