På igjen, eller….

Det er september, og høsten banker på hos oss. Alltid vemodig, men fint også. Jeg liker lune kvelder, klar himmel, friskere luft og innhøstning. Jeg har enda ikke tatt opp potetene mine, og fortsatt er persilla i krukka grønn og fin. Bladene på trærne begynner å forandre farge, rogna er full av bær og trekkfuglene øver for å reise i fra oss.

I dag er det søndag, og så er det jammen nok en ny uke som ligger foran oss. Her er det tut og kjør med hyggelige ting. Til helga er det konfirmasjon i familien, og det er matlaging og kaker som skal lages. Jeg gleder meg til det hele. Håper du har noe å se fram til også? Nyt dagene, disse første i den gryende høst.

Kråketing og skremsel.

Kråketing? Et spennende ord. Hva driver de med disse fuglene, når de samles? Som sorte siluhetter mot himmelen kommer de seg i flokker og lander på et jorde, eller setter seg i toppen av et tre. Om vinteren er de ekstra godt synlig i de tomme løvtrærne. Litt magisk og skremmende kanskje, med de sorte fuglene i trærne mot horisonten.Jeg leste om kråketing inne hos Utifriluft, som du finner HER, og da måtte jeg lete fram min lille tekst om det. Her er den:

Dagene er korte på denne tiden av året. I kveldingen holder kråkene ting inne på skogen.Lydene gjentas av ekkoet der inne.Jeg tenker alltid på  hva de gjør? Er det en av fuglene som skal opp til doms, eller er det bare en kråkesamtale med mange lyder?

Som barn ble jeg fortalt av en nabokone at når kråkene samlet seg til ting, så dør en av dem. Det skremte vettet av en liten unge. En hakkekylling ble drevet i døden av de andre. Alle skrek ut sin fortvilelse og sorg. Alle var livredde for, at neste gang, var det deres tur. Ingen vågde å protestere. Kråkene krakset, og ekkoet delte den vemmelige stemningen.Så åpnet de vingene og fløy vekk i samlet flokk. Tinget var over for denne gang.

Ofte gikk jeg dit inn etterpå, for å se om det lå igjen en stakkars hakkekylling på bakken. Jeg fant aldri annet enn fjær…

Så den historien denne damen hadde fortalt meg, var ikke riktig. Hun likte nok å fortelle skumle historier som skremte. Jeg fortalte siden at jeg aldri hadde funnet noen døde fulger etter tinget, og da lo hun. Hun hadde fortalt historien for at jeg og alle andre, skulle ta oss i vare for å plage hverandre, slik at vi selv eller andre fikk det vondt. Men hver gang jeg hører kråkene samle seg, tenker jeg likevel det samme. Hvem er stakkaren som blir plaget denne gangen?

Kråketing med fugler i flokk, kraksing og ekko……

Holloweenpynt

Snart Halloween. Det er noe som man elsker eller hater, sier folk. Jeg gjør ingen av delene, men jeg liker å pynte litt til årstidene. I år ble det ikke feiring i nabolaget, så jeg kjøpte ikke gresskar til lykt heller. Men hos meg kan det vel likevel markers at oktober snart går over november? Litt pynt er alltid koselig.

Noen ganger må man bare få det gjort! Rydde er ikke alltid gøy, men ganske nødvendig. Nå har jeg gått til i gamle tekster, brev og papirer. Makuleringsmaskinen har fått kjørt seg. Rart å se hvordan linjer med ord etter ord, blir til stimler av papir. Men godt også å få det unna.

Naturen rydder også om dagen. Blad for blad farer avsted med vinden. Etter noen runder blandt kvist og kvast, er de også revet i biter som i en diger makuleringsmaskin.

Jeg bruker det jeg har for hånden. Ei gammel strømpebukse ble klipt opp. To lange biter ble det jo, og jeg knyttet de igjen i “bunnen” og vrengte det rundt så bunnen i mitt gresskar ble pent. Så stappet jeg det fullt av makulerte papirer. Ikke for hardt, for man må jo klare å stramme ståltråden rundt til form av et gresskar også. Har du ikke makulerte papirer sier du? Bruk et tynt håndkle, eller en gammel t-trøye, masse gammelt løv eller et skjerf. Form det og knytt det til. Om du bruker noe inne i gresskaret du ikke vil kaste, er det bare å ta det ut etterpå og alt er som før. Tidligere har jeg laget gresskar i sement. Tykk strømpebukse ble brukt da, og nå er de framme sammen med mine resirkulerte nye.

Har du sans?

Reklame |

Ikke alle har nok sant for min blogg, men det blåser jeg egentlig i. Jeg gjør som jeg vil, og mine lesere titter innom om de har lyst. Høsten er her med sine visne løv, barnåler og blader. Jeg liker å sparke litt i det her og der, og brått blir det både det ene og det andre på veikanten.

Ikke vet jeg om du har sans for naturmaterialer heller. Jeg synes det er så gøy å bruke det vi har omkring oss. Helt gratis materiale! Vi har ryddet hagen til høsten, og klipt ned en stor thuja. Da ble det kranser hos meg og noen engler forsøkte jeg meg på også. De visner vel etterhvert, men da tror jeg de skal få litt hvitmaling på seg. Så kan de pynte opp ute på terrassen gjennom hele den kalde vinteren.

Høsten er også mer innetid. Jeg hentet noen bittesmå grantrær fra grøftekanten og satte det til pynt på stuebordet. Vi trenger jo litt fint å se på i høsten. Her har det vært massevis med besøk de siste ukene, og da har jeg fått kost meg med bakst. Jeg “liker” ikke endestykkene på rullekakene! Da setter jeg det sammen til en rose og drysset det med melis. Om det ble spist? Klart det. I går ble det bakt eplemuffins og en mandelkake. Driver jeg kafé? Ja, man skulle nesten tro det, men vi er så heldige å ha mange unge som kommer hit når de trenger litt hjelp med det ene eller det andre. Da er det koselig med prat, mat og kaffe også. Våre egne kommer også stadig og vi holder koronaavstand selvfølgelig. Ikke lett alt i disse dager, men vi gjør så godt vi kan alle sammen, tenker jeg.

Sånn går dagene. Har du ikke sans for lange blogginnlegg sier du? Ja, jeg vet jeg kunne delt opp dette i mange deler, men det rekker ikke jeg. Jeg gjør på min måte, og så håper jeg alle andre gjør som de vil i bloggverdenen. Ha en finfin dag!

Design House Stockholm Krus 28 cl – Løvetannpikene//Bosch MUM4880 Kjøkkenmaskin//Eva Trio Rugbrødsform Profesjonell 3,3 l//Kay Bojesen Flodhest Svart med Tavlefarge//Scanpan Maitre D`Gryte 16 cm

 

Karamellkake.

Reklame |

Mandag er det, men jeg fikk så lyst på å bake. Kake fristet, med karamell! Hvorfor må kremen inn i kaken, tenkte jeg. Den kan da serveres i en skål ved siden av, og da bestemmer man selv hvor mye man vil ha på. Kaken holder seg litt bedre, om gjestene mine i dag, ikke spiser opp alt da! Jeg lagde karamellen. Daa den var avkjølt fylte jeg den inne i kaken og la “lokket” på! Med en pensel jeg bare bruker til bakst, malte jeg noen lønneløv  med solbærsaft. Jeg kunne servert den sånn, men da må den serveres ganske fort, for kaken trekker til seg saften.

Fra sist gang jeg bakte, hadde jeg igjen litt sukkerpasta. Jeg kjevlet det ut og skar ut noen løv og malte det med kondittorfarger. Sammen med litt perlesukker og et dryss av melis, ble det for meg en koselig høstkake. Jeg gleder meg allerede.Vil du ha kremen blandet med hakkede mandler mellom kakestykkene, er det jo ditt valg.

MIN KARAMELLKAKE

4 store egg

200 g sukker

165 g hvetemel

1 ts bakepulver

Pisk egg og sukker til eggedosis og sikt inn det andre. Vend det inn med en slikkepott. Ha det i en kakeform på 24 cm og stek kaken ved 180 grader i ca. 35 minutter. Avkjøl og del den i to.

Karamellsaus:

2 1/2 dl sukker og 2 ss vann, kokes til det bli gyllenbrunt. Pass på så det ikke blir for brunt og svir seg, for da smaker det brent. Dette er fryktelig varmt, så vær varsom.

Tilsett forsiktig i 150 g melange i biter og 2 dl fløte. Det kan lett sprute, så bruk gjerne grytevotter for å beskytte hendene.

Rør det godt sammen, og la det koke et par minutter.

Ha 1 ts hvetemel i et glass med 2 ss vann. Rør det sammen, før du heller det i en stråle ned i karamellen. Tilsett 1/2 ts salt.

La det koke sammen, og sil det av i et dørslag, før du setter det til avkjøling. Når karamellen har tyknet, brer du den ut mellom lagene i kaken. Tegn med saft på toppen av kaken om du har lyst til det, eller lag løv av marsipan eller sukkerpasta. Server kaken med is, eller pisket krem, hakkede mandler og en varm kopp kaffe eller te.

Russell Hobbs//Moccamaster KBGC 982 AO-FG Fresh Green//Russell Hobbs//Russell Hobbs

Høsten er her….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ikke alt som blir like fint eller stort, når man bruker mobilen, men det får holde for denne gang. Bilder er bilder. Jeg har ryddet terrassen i dag, og da kom gresskarene fram igjen i høsten. Jeg støpte dem av sement som jeg slapp ned i en tykk strømpebukse og knyttet igjen,for noen år siden. I år ble det ene malt sort.

Her ser du dem litt nærmere.

Alpefioler er stilig. Jeg kjøpte denne tidlig i august og den kan blomstre til jul om jeg er heldig, for de tåler litt kulde.

Jeg skal jobbe litt videre med denne lille frøkna i kveld. Synes hun blir litt bunadfin. Passer både til jule og andre høytidsdager. Men først skal jeg ut å gå kveldsturen min, med refleksvest og hodelykt.

 

Bare å forsette…

Så kom oktober, og det er bare å fortsette inn i høsten mer og mer. Vakkert er det jammen. Jeg var i mitt barndomsrike i går, og det er rart at min skolevei har fått asfalt. Det skal liksom være som det alltid har vært med grus og lyden av sykkelhjul eller sko mot sand. Lyden blir en helt annen på asfalt. Mange av de tingene som vokste langs veien er borte og nye busker og trær har kommet til. Men det er fortsatt mitt landskap.

De spådde gråvær og regnbyger der i går,men det var det vakreste været og så mildt.

Herlig å se alle fargene, men ikke herlig å se på den lille boksen til venstre! Jo da, jeg fikk ned blodtrykket litt til, men ikke nok. Nå ble det å gå med denne i 24 timer. Da får jeg forsøkt det også. Tror ikke det blir mye søvn til natten, for den durer i vei hver halvtime om natten, men må man så må man.Det er bare å fortsette mot bedre helse. Jeg SKAL klare det……

Ut på tur….

Reklame |

Ute regner det i dag her hos meg, og det er egentlig litt koselig. Vi har hatt en fin høst hittil og litt regn må til etter hvert. Jeg har vært så heldig å få nytt regntøy i år, så jeg blir ikke våt og kald. Ute har det virkelig begynt å bli farger her og der. Jeg fant en buske i nabolaget, og den var jo helt rød. Berberis heter den, og er full av ekle tagger. Jeg har hatt den i hagen før, men den kommer ikke inn igjen der nei. Barnålene danser om dagen, så jeg lagde et hjerte med skotuppen!

Svanene ligger inne ved land nå. De bytter fjærdrakt og det er dun og små fjær overalt nede ved vannet. Jeg synes svaner er så fine fugler. De svømmer så stille utover, men ingen ser hvor stort arbeide bena deres har under vann. Sånn er det vel med oss mennesker også. Vi haster avsted, men ingen vet hvordan vi har det inni oss egentlig.

Alfa Lyng Perform GTX 2 (W) turstøvel til dame – Str. 37//Dovrefjell Active bukse til barn, blå – Str. 16 år//Freequent Jakke med hette Tobia Gul

Litt reklame viser jeg dere i dag. Jeg ønsker meg de fjellskoene. For en fin farge, Vi trenger farger i høsten alle sammen. Jeg tror jeg må ta en shoppingtur.

Pip pip!

Forsiktig lister jeg meg inn her på bloggen igjen og piper litt for så se om dere ser meg! Så mye nytt og rart det hadde blitt siden før sommeren. Jeg kjente meg nesten ikke igjen på hovedsiden, men ble var da oversiktlig etter hvert. Sommeren går mot slutten og det er snart bare å ta fram ulltøy og varme klær. Slutten av august er høst inne i hodet på meg. Selv om jeg bor lenger sør nå enn da jeg vokste opp, så sitter den rare augusthøstfølelsen i meg. Siste uke i august var fram med varme jakker og vanter, det kunne bli nattefrost og hadde jeg fått nye skoletter så var det fram med dem også. Skolestarten var begynnelse på høst, så kom tivoli på Momarken og tresking på jordene. Rart å tenke tilbake på sånt.

Rart å tenke tilbake på denne sommeren. Koronasommer. Vi ferierte i Norge selvfølgelig, og det var flott, som landet vårt er. Vi satte kursen mot nord og drømmen min var å se ørn, møte reinsdyr og være mest mulig ute. Nå må jeg rydde bilder og forsøke å få oversikt, så skal dere få se litt av hvert utover. Sakte vender hverdagen og bloggingen tilbake. Om det blir blogging ofte eller sjelden får været bestemme. Enda er det jo litt sommerlig her i hvert fall.