Ser på meg…

Jeg var ute for å ta bilde av noen bittesmå sopper i blomsterbedet, da jeg oppdaget at noen så på meg! En snegle stirret skikkelig. Festlig dyr egentlig. Den har hodet på foten, øyne på stilker, tenner på tunga, endetarmåpningen i neseborene, og kan leve i evigheter uten annet enn vann!

Den er både han og hun, eggene de legger kommer fra hodet! De drikker gjennom huden og bærer huset sitt på ryggen! Nesten så man lurer på om det er sant!

Nei, jeg har aldri studert segler skikkelig, men det står da litt om de i fagbøker og på nett. Soppene på fem centimeter i høyde som jeg skulle ta bilde av, glemte jeg nesten, for sneglene var mer interessante.

Tropisk sei

TROPISK SEI

Dette er til 4 personer

 

600 g seifilet

1 liten rød paprika

1 gul løk

10 cm grønn purre

1 tomat

1 liten boks ananas

1 boks kokosmelk (4 dl)

1-2 ss gul curry

3 ss soyasaus

1 liten, finhakket rød chili

salt og pepper etter smak

 

bananer

kokosmasse

250 g kokt ris

oppdelt isbergsalat

 

Grovhakk løk, paprika og purre. Stek det lett i med 1 ss smør og 2 ss rapsolje i en stor panne eller i en gryte. Løken skal bli blank.

Tilsett kokosmelk, chili og curry. La det putre på svak varme, så det koker litt sammen. Grovhakk tomaten og ha den i sammen med oppdelt ananas. Smak til med soyasaus, salt og pepper. Jeg tåler ikke chili, så det droppet jeg. Gryta smakte godt likevel.

Del fisken i terninger og legg den på toppen av gryta. Sett på lokket og la det trekke til fisken er klar. Det tar ikke mange minuttene.  Dryss over hakket frisk, eller tørket persille. Server det med kokt ris, isbergsalat, oppdelte bananer og kokosmasse.

Sånn, da har du/dere fått oppskrift på denne fiskegryta jeg viste her om dagen. Det smakte veldig godt. Gøy å eksperimentere med fisk. Mannen min fisker mye på sommeren, og det er for det meste sei. Vi kan da ikke spise seibiff med løk hver gang, så da prøver jeg meg fram. Maikensnattblogg spurte om oppskrift, og da måtte jeg skrive det ned. Vanligvis bare tilsetter jeg det jeg synes er greit, uten å akkurat notere ned alt. Men nå har våre unge i familien begynt å mase om fiskeoppskriftene, så jeg jobber med saken. Jeg skal bli flinkere til ta bilder og skrive ned det jeg lager.

 

 

På tur

Eikenøttfigurene mine var på tur i går. De skulle plukke bær, men frøkna ble sliten og ville bare hvile.

Det endte med at han måtte klatre opp på tyttebærtua selv, og hun kontrollerte tauet nede.

Han fikk til slutt tak på et digert bær og kastet det ned.

Så klatret han ned igjen, og de delte tyttebæret mellom seg. Etterpå var det han som måtte hvile. Etter all klatringen og all den maten, tok han seg en skikkelig hvil.

Soppjegere.

Vi var på tur og lett etter kantareller. Ikke det at man trenger å lete etter det her i år. Så mye sopp overalt at det er skikkelig gøy. Ante ikke at ekorn spiser sopp! Men det gjør de altså. Her er beviset på bildene. Denne spiste smørsopp av et slag. Jeg bladde det opp og ja, ekorn spiser sopp. Til og med noen giftige, for de tåler visst det.

Kantarellår i år!

Stille tid.

Det er vakkert i skogen uansett årstid. Høsten er på plass, igjen, etter forrige uke da vinteren hilste på oss.

Men der de måkte sammen mengder av snø på parkeringsplassen, er det fortsatt hvitt. Men vinteren nærmer seg. Løvtrærne har mistet det meste av løvet nå, og det er stille i skogen.

Noen dager har tåka danset over oss, og det er stemningsfullt.

Det blir så drømmende med det hvite fuktige feltet som lager et slør foran en blek sol.

Men sånn er ofte november. Stille, før vinterkulda kommer…..

 

Min tur!!!!

Endelig var det min tur til å se disse vakre fuglene. Hvert år kommer de hit og tømmer bærbusker og hekker for frukt. De liker særlig godt en hekk i nabolaget, men de er fryktelig raske til å fly av sted når jeg forsøker meg. I dag fikk jeg jammen besøk av to stykker i vår hage. Men bildene ble gjennom vinduet, for om jeg hadde gått ut, hadde de raskt forsvunnet.

I de høye trærne hos naboen satt det over tretti stykker. For en fin sang de har. Det minner om bittesmå bjeller som klinger. Jeg liker den lyden. Det minner meg om barndommen hjemme, da sidensvansen kom og satte seg i en stor ask ved vedskjulet vårt. De fikk oss til å tenke på ju, og det tenkte jeg på i dag også. Bjeller, dombjeller, lunhet, forventning og juledrømmer…..

Tilbake?

Fram og tilbake er like langt heter det. Men fram og tilbake med høsten, føles ikke sånn? Det går ikke an å skru tiden tilbake. Høsten rakk jo ikke å takke for seg, før vinteren tok grep. Men så vek vinteren unna igjen. Så rart!

Velg en vei? Ja, det kan jeg, men man aner ikke hva som ligger foran om man ikke har gått der før. Høsten har liksom forsvunnet i uka som var, men nå er den tilbake. Det er jo helt rart. Fram og tilbake, snø eller regn, høst eller vinter, inne eller ute? Ja, det er vel ikke annet å gjøre enn å ta et skritt av gangen i november og plutselig, er det desember……

 

Jeg ser ikke ut!!!!!

Noen ganger føler vi oss også som denne papirdukken kanskje? “Jeg ser ikke ut!” skrek hun til meg. Jeg prøvde med hatt og parykk med krøller, støvletter og sko, kåpe og foldeskjørt. Ingenting ble som hun ville. Hun gråt, og ville ikke vise ansiktet sitt.

Men så klipte jeg opp håret hennes, malte skjørtet i en annen farge og kneppet kåpen. Hun holdt seg for munnen av undring, så seg i speilet og smilte. Hva nå, tenkte hun sikkert. Hva nå?

Aftentur…

Høsten har så vakre farger, og når himmelen bestemmer seg for å være samstemt med de gylne fargene i naturen blir det flott!Så stille det var i kveld, svanene seilte omkring på vannflata og sola farget himmelen som den ville. Det ble som et maleri.

Men så kaldt det ble da sola forsvant. Seks grader, men det føltes kaldere. Det var virkelig godt å komme inn igjen i varmen.

Helse i oktober

Nok en gang er det tirsdag. Dagene går. Jeg jobber videre med helsa. Helsa er ikke bare kroppen, men også tankesett og det å kunne glede seg over de små ting. Det er viktig for meg i hvert fall, å kjenne at jeg lever. I dag har jeg kjøpt meg lyng. Det gleder meg å se blomster når jeg kommer hjem og skal inn av vår egen dør. Noe blir det på terrassen også, for det ser jeg fra stua.

Det er skikkelig høst her nå. Noen netter har rimfrost og andre ikke. Jeg plukker inn naturmaterialer som skal brukes siden. Da får jeg noen stille stunder i skogen inni mellom og det gir meg en egen ro. Trim blir det også av å gå etter kvister, klatre litt etter nedfalne, mosegrodde greiner og lete etter kongler av alle slag.

Tankene kan vandre da, og kroppen finner hvile under de gule høstløvtrærne. Helsebot for sjelen……