Noen ganger føler vi oss også som denne papirdukken kanskje? “Jeg ser ikke ut!” skrek hun til meg. Jeg prøvde med hatt og parykk med krøller, støvletter og sko, kåpe og foldeskjørt. Ingenting ble som hun ville. Hun gråt, og ville ikke vise ansiktet sitt.
Men så klipte jeg opp håret hennes, malte skjørtet i en annen farge og kneppet kåpen. Hun holdt seg for munnen av undring, så seg i speilet og smilte. Hva nå, tenkte hun sikkert. Hva nå?
Hvor har du lært å lage alt? Du er bare helt fantastisk. Har aldri møtt noen som lager så mye kreativt av ulike materialer 😀
Tusen takk. Jeg har det vel i meg. Fra jeg var liten har jeg vært kreativ. Koser meg stadig med sånt jeg. Klemsiklrm
Å så vakker hun ble når alt var på plass ❤️ Lag den en fantastisk torsdag, klem 🤗
Tusen takk. Ja, hun ble fornøyd etter litt prøving og feiling. Klemsiklem 🙂
Dette høres ut som starten på en ny novelle? 😉
Morsom tanke. 😁
… som kan bli til mer 😉 Regner med du fantaserer og dikter litt om figurene dine underveis uansett?
Du har helt rett!!!! 🙂
Å – herlig altså! Din kreativitet og din fortellerkunst hånd i hånd! <3 klem
Tusen takk du.Klemsiklem
Ja hva nå??! En liten fargeklatt er alt som skal til av og til 🙂 Noen få endringer… så er papirdukken/jenten/damen klar for eventyr 🙂 klems
Ja, det lurer jeg på også!!!😁Artig med fantasi. Ha en finfin dag😁😁😁
så fin hun var,du er helt fantastisk flink med hendene dine
Tusen takk du 🙂