Papirlek!

Hva driver jeg med nå da, tenker du kanskje. Nisser er da litt tidlig. Men skal jeg få det klart før desember, må jeg begynne. Ståltråd, papir og teip blir fine figurer. Så lurte jeg på om jeg skulle male dem, eller ikke? Jo, det ble  farger på figurene etter hvert.Først forsøkte jeg med vannfarger, men det ble mer akryl til slutt. Det ble ikke sterke nok farger med vannfarger synes jeg.

Jenta fikk fluesopp ved siden av seg, og så ble hun til en høstdekorasjon. Og nissen? Den får vente en stund til.

Ut i kvelden.

På denne tiden av året går sola ned på rett tid for meg. Den forsvinner når jeg går kveldsturen min. Jeg får med meg både fargene og lyset på klare dager. Helt herlig å se på, nede ved vannkanten. Noen dager går sola inn i noen skyer, før den kommer fram igjen til solnedgangen.

Fargene skinner når de siste solstrålene for dagen treffer høstfargede blader og bregner.

Men mørket kommer for. Kaprifoliens siste blomster for i år, gir fra seg de deiligste dufter. Den tidlige høst har mye å by på, det gjelder bare å komme seg ut.

Tidlig?

Lenge enda til jul tenker du, men det går fort dit. Jeg lager julefigurer til låven min om dagen. Noen må jo bo på gården. Det ble en hest i papir, og da kom jammen nissen også fram. Han ble så glad over å få selskap. Hesten er ikke klar. Den skal males og flikkes litt på, men nissen trengte den NÅ!

Det kan jo være godt å få litt hjelp til å få inn det ene og det andre før kulda kommer. Da er en hest til god hjelp.

Høyet skulle opp på låven, men jeg hadde ikke gjort klar låvebroa enda, så der kunne han ikke bruke hesten Jeg ga han et par kurver til hjelp, men da ble han skikkelig irritert. Kurver med hank, fungerte ikke for han. Det ble en jobb for meg å lage kurver som de hadde i gamle dager da.

Hanken måtte vekk, og så fikk han en bærestropp  i tre i stedet.

Nå skal snart høyløa i underlåven bli full!

Helse, treg som sirup

Noen dager føler jeg det sånn, som om jeg går i sirup. Jeg henger fast, strever, sliter og kommer liksom ikke av sted. Andre dager blomstrer dagen, og alt går lett og ledig for seg. Men det er vel livet. Litt opp og litt ned. Men jeg utfordrer meg selv. Jeg er ikke noe konkurransemenneske ellers, men når det kommer til mine egne utfordringer, er jeg visst ganske god. På telefonen har jeg en app som heter Mosjon. I førsten gikk det tregt som sirup følte jeg, Noen dager tenkte jeg at dette klarer jeg aldri. Men jeg ga meg ikke. Hadde jeg ikke nådd målet mitt på dagen, så var det opp og ned trappen til kjelleren og trim på stedet. Hva skjedde? Samme hvor treg jeg var, så jobbet jeg nesten hver gang så godt jeg kunne. 23 dager skulle jeg ha målet mitt denne måneden, Klarer jeg det??? Gjett da?  Selvfølgelig sier jeg ja nå, for det er bare EN dag før jeg har klart det. Enda har jeg flere dager igjen i september om jeg ikke klarer det i dag. Hurra for meg. Selv om noen dager er trege som sirup, så går jeg på!!!!

Skikkelig bærhøst

Her er det mengder av bjørnebær i år. Men slett ikke alle er modne. Vil de bli det før frosten tro? Jeg ser innom dem annenhver dag og håper på det beste. Men noen har jeg plukket og samlet i fryseren. Når det er stopp skal jeg sylte dem og nyte det til is og kake, eller en brødskive med rømme! God helg.

Papirsolsikke eller?

Disse er helt ekte, og de er så vakre. Overalt gror de nå i høsten, til og med i vår hage. Det er fuglene som sølte litt med foret forrige vinter og frøene spirte så lett i hagejorda.

Men jeg måtte forsøke å lage en i papir. Eggekartong var det, lettere sagt. Det var bare å klippe tupper og spisse de til, så de ble som små blomsterdeler. De ligner de som sitter ytterst på solsikkene. I midten klipte jeg remser med mange bittesmå hakk inn, og rullet det sammen. I og med noe av skriften på min eggekartong var lyseblå, så ble det synlig. Klart jeg kunne malt den gul, men jeg synes den ble fin akkurat som den er. Jeg festet den til en hjertekrans jeg har, og hengte det på kjøkkenveggen.

Studie, og kranselag

Stadig er jeg på “studietur”. Hvordan setter man på vindskier på en låve? Det er gøy å se hva snekkerne gjør, og jeg forsøker å finne ut hva som vil passe på min gård.

I ferien har jeg “studert” gamle byggeteknikker og sett på nett hvordan gamle hus er satt sammen. Det er så mye fint å se, og så mange alternativer.

Siden i våres har jeg jobbet med gården min som jeg arvet etter yngstemann i familien. Jeg malte den først brun og så startet jeg med å kle den. Det begynner å bli bra nå. Utrolig artig.

I dag blir det kranselag her. Hva er det sier du kanskje? Det er da man har fått tettet taket det. Nå har min låve fått på plass det. Taket ble av tre, for det synes jeg passer til den gamle stilen. Så var det vindskiene? Etter nøye “studier” kom det på plass. Neste jobb er låvebroa.

Fargeløs?

Svanungene vokser opp nå, og beundrer sine hvite foreldre og lurer på hvorfor de selv er så fargeløse og grå!

“Vil jeg bli som deg pappa? Hvordan er det mulig? Vi ligner da ikke hverandre. Jeg er bare som en stygg andunge…….”

Pappaen blir ergerlig. “Hvem har sagt at andunger ikke er vakre, og hvem har sagt at du er fargeløs? Rett deg opp, og vær stolt av fjærene dine. Du er unik, det finnes ingen som er som deg. Fjærene vil varme deg til vinteren og hjelpe deg og fly vekk fra kulde og is. Hva hadde du vært om du ikke hadde en utvikling? Når du blir voksen blir du som meg, utenpå, vær trygg. Men inni deg, vil du alltid være deg!Så svømte de videre og roen senket seg over sjøen, for ungene visste at uansett utseende, var de unike.

Kreativitet, gir meg energi

Hver dag er en utfordring for oss alle. Men det handler om hvordan vi møter dagen, eller? Livet har mange tråder vi skal nøste på. Noen ser trådene som et evig rot og klarer ikke å få en sammenheng, mens andre ser muligheter. Man kan flette trådene sammen, tvinne dem, nøste, veve, kaste tråder ut og inn, klippe av noen eller skjøte de sammen. Det kan bli kreativt det. Jeg liker å lage ting av det jeg har, og det gir meg ro og energi!

Noen livstråder kan bli så tykke at de ikke kan gjøres stort med, da gjelder det å løse de opp i mindre deler og gjøre noe annet med dem.

Forsøk å være kreativ med alle dine livs tråder. Ikke stress, for livet er nå, det er alt vi vet. Om du strikker eller hekler dine tråder, svinger dem som en som fisker med fluestang, eller krøller de sammen, så blir det alltid til noe som du kan være stolt av…..

Brudebukett?

Jeg fikk så lyst til å lage noe av kvister, blader og kunstige solsikker. I dag var dagen. Jeg gikk av sted i skogen og plukket materialer og satte i gang. Noen løv fra bjørka fikk henge på greinene, sammen med noen kunstige blader, perler og kongler. Synes det ble riktig fint.

Nesten som en brudebukett.

Hva synes du?

Men brudebukett trengte ikke jeg, så det ble en klokkestreng i stua. Så fornøyd jeg ble. Herlig med litt høstfarger nå.