Nå har nissen kommet seg på plass i lampa over spisestua! Klar, ferdig, gå, det er advent til helga, og jeg har startet med øitt pynting her og der.

Dere som leser til vanlig leser her hos meg vet jo at jeg fikk tak i en gammel lampe. Alle elektriske deler ble fjernet og jeg satte fire kubbelys med batteri der i stedet for lyspærer. Nå til advent ville jeg “pimpe” den litt opp. Jeg lagde en grankrans og med fire kroker i tykk ståltråd var den lett å tilpasse.

Når kransen var vel på plass, strammet jeg til krokene så den hang på plass under lysene. Jeg festet det godt med litt bindtråd og knyttet opp røde sløyfebånd.

Til slutt kom nissen på plass. Nå kan han holde på hele jula med å fange stjerner. Han fisker dem opp i tråden sin og setter dem på plass i kransen.

Her ser dere nissen under produksjon. Masse lim, ståltråd og servietter gikk med. Etterpå ble han malt og var klar som juledekorasjon hos oss i år.

Sender dere julekort fortsatt? Mange synes portoen har blitt for dyr, og det forstår jeg. Men det er veldig koselig å få kort i posten før jul. I år har jeg tegnet engler og laget postkort av dem. Synes de ble søte. Jeg solgte mange av dem på julemarkedet, men jeg har fortsatt en del igjen. Er du interessert, så sier du ifra i innboksen her, så fikser vi det med betaling og adresse. Håper det ikke er dumt å spørre dere. Det er bare et tilbud.

Fire forskjellige kort får du for 60,-kr inkl. porto. Sånn, ferdig med det! Ha en fin kveld 🙂

Når jeg skal slappe av så finner jeg fram litt papir, ståltråd og lim. Brått blir det mye mer gøy. Nå driver jeg med en begynnelse til en julekrybbe. Mye arbeide, men ting kan godt ta litt tid når jeg skal ha det selv. Eselet er klart til å males og de andre figurene tar form.

Jeg surrer papir sammen og fester det med ståltråd, får jeg bygger videre med mer papir. Jeg brukte servietter denne gangen, det er ikke så stivt som avispapir. Jeg kliner figurene inn med lim. Så må det tørke, før det settes til tørk.

Her er Maria, Josef og Jesusbarnet først uten og så med farger. Nå er det bare å fortsette med de andre figurene og fikse en form for stall. Innen advent er jeg kanskje klar.

Vi stekte pannekaker her om dagen. Ser du engelen?

Jeg ble så inspirert, at det ble to engler! Den til høyre er pannekakeengelen da, men hun måtte jo ha en venn. Her danser de mellom stjerner og planter. Nå har jeg sendt de to til fremkalling. De skal bli julekort på et julemarked.

Rusten?Ja, jeg er visst det. Det er over et år siden jeg lagde figurer i leire, så det tok litt tid å komme inn i det igjen. Ikke fikk jeg tak i den leire jeg liker best heller. Men nå har jeg da startet. Nisser og engler i skjønn forening.

Dette er en utrolig artig hobby, og jeg er så heldig at jeg har brennovn selv. Nå blir det spennende å se om de holder, eller om de sprekker når jeg snart setter dem inn og steker dem ved over 1000 grader. Like spennende hver gang. Jeg krysser fingre og tær for at det går bra.

Hun sparte ikke på kruttet, men sa det rett ut. “Dere er ikke pene!” Har hun sett på seg selv? Hun begynner da å bli ganske skrukkete i lakken hun også. Men vi, vi er ikke bra nok. At vi er avklipte, er ikke vår skyld. Hun mente vi ville bli bedre om hun klipte oss. Uten skaft,maljer og snorer ble vi ganske kjedelige. Klart det er sprekker i oss her og der. Hva hadde hun ventet? Vannet renner litt ut og inn av oss, men hva så? Ingenting varer da evig. Men når vi pynter oss, er vi da ikke så ille?

Så fant hun visst på noe lurt. “Gjørme, sier jeg, selv om hun kalte det sement. For noe klin. Se på meg da Hjalmar, jeg forfaller totalt!” Hjalmar gliste. “Forfaller sier du, nå ble du jammen tung å snakke med også!”

Det tok dager innen den gjørma stivnet. De sier at en “mudmask” gjør huden fin, men behagelig var ikke dette for støvleparet. Så her står de og venter på bedre tider!

“I dag kom hun med saksen. Vi forsto ikke hva hun ville, før det var gjort. Hun fortsatte med en tapetkniv. Brått sto vi der i bare undertøyet begge to. Hvordan våger hun? Så strippet hun oss helt.”

Hjørdis knakk tvers av av forskrekkelse.Men hva har skjedd? Huden hennes var glatt som på et barn og fargen var ny. Du verden en sånn forandring det ble. “Hun som fylte oss med all den gjørmen, hadde planlagt å ha telys i oss på toppen, men det mislyktes. Litt for mye vann i den sementen, og så fløt de lysene opp. Nå ble vi som vi ble, og vi er veldig fornøyde. Brennende lys er varmt. Det er mye bedre med en sånn lysslynge med batteri.

Plutselig klinte hun oss inn igjen, og vi ble kledd på med lag på lag av sementvåte filler. “Hjørdis skrek i fistel. “Jeg finner meg ikke i det. Ikke tale om!”

Men etter flere tørkeprossesser smilte de begge. Med de nye “klærne” på, ble Hjørdis hel igjen! “Se da Hjalmar. Se så stilige vi er! Fornyede og veldig pene. Synes ikke du også det? Vi trenger å tørke litt til, men dette blir bra!”

Nå er det plass til stein, stearinlys eller en liten blomst i toppen av dem. Ja, sånn kan det gå når støvlene ikke en pene nok lenger.

Noen ganger vet man ikke hva man skal finne på, men bilder har jeg da. Svalestjerten har vært innom meg igjen.

Det er virkelig sommer når den kommer i hagen min.

Nede på vannet svømmer svanefar omkring og holder vakt. Frua ligger på egg nå, så det er godt han passer på.

Litt skjæring i trepinner har det blitt, og det er gøy.

Ikke alt blir like fint og noe går i stykker. Tørre pinner jeg finner i fjæra, er ofte råtne inni. Den til venstre var begynnelsen på en skje, men brått ble det bare noe til pynt. Hele skjebladet var brunt og råttent som sagflis.Damen til høyre ble ganske så stiv stakkar. Trevirket var så hardt, at jeg klarte ikke å bruke kniven som jeg ville. Men hun får bli pusset godt med sandpapir og få på seg et par vinger Da blir hun en fin engel tenkte jeg.

En annen kvist jeg fant ble til en bitteliten gutt med nisselue. Jeg tror at den skal få en snor rundt ved dusken, og så kan den henge på juletreet. Kanskje maler jeg den først. Hva skal man så finne på? Nå skal jeg jobbe en stund framover og få unna en del før helgen aktiviteter tar til. God helg til dere alle samme hva dere enn finner på.

Litt nytt og litt gjentakelse fra ifjor om Våren, men det tåler dere vel 🙂

Det hviskes i skogen når våren kommer,

om varme vinder, grotid og den gryende sommer.    

Nytt liv fødes, det spirer og gror,

ord hviskes om fremgang og vekst så stor.

Det tasser og tusler under trærne,

mosen ved bekken er grønn.

Det nye løvet spirer og gjør vårskogen fager og skjønn.

I gammelskogen tasser reven så fjorårsløvet rasler,

i trærne sitter fuglene og raskt de hverandre varsler.

Ravnen roper, duer kurrer, hakkespetten kaller.

Stå stille en stund og lytt

til den vare hviskingen fra skogens dype haller.

Det hvisker, det tasler, det synger og gror.

Enda en gang starter våren på vår jord.

Det sildret og klukket i bekkene, en humle surret litt svimmel av sted og både insekter og vårblomstene tittet forsiktig fram. Hun spratt opp sammen med krokus og snøklokker. Frøken Vår var liten, men bestemt.

«Hva mener du? Er det ikke snart min tur? Jeg vil opp og fram, og gi alle mennesker fine farger i naturen!» Hun sukket oppgitt over snøen som fortsatt dalte ned over henne. Vinter smilte. Det glitret i rimfrost og is omkring han.

«Jeg har da enda så mye å gi. Ser du ikke alle de som går på ski overalt, aker i bakkene og renner på skøyter ute på isen? Jeg kan ikke gi meg så lett! Bare fordi du vil vise fram den nye vårkjolen din! Nei, jeg holder meg her litt til. Så får vi se da hvem som får overtaket framover. Jeg tror det er meg.»

Alle kunne se henne nå. Hun rettet litt på et gammelt strå, børstet forsiktig litt støv av et grønt blad og smilte til sola. Bare hun ble litt modigere, skulle hun overta. Det var hennes årstid nå. Hun visste at Vinter var ganske sta, men hun kunne vente. Hvert år skjedde det samme, og hver gang vant hun til slutt.

En vakker dag ropte hun av lykke.

«Vinteren er over. Nå er det min tur! Kom fram alle grønne løv, planter og dyr. Hei, trekkfugler, bier og sommerfugler! Velkommen! Nå varmer sola.»

Broren hennes forsøkte seg litt til. Fort sendte han noen snøfnugg over landet. Det hjalp ikke stort. Han måtte gjemme seg for den lune vinden. Han lo litt oppgitt til den vakre frøken Vår og blåste et rimfrosthjerte i den siste isen på en av sølepyttene.

De gikk litt hånd i hånd en stund, Vår og Vinter. Han smilte og sa han måtte reise hjem for å legge seg. Hun vinket farvel. Om kvelden ble det likevel litt frostrøyk her og der over skogen. Lyden av knuste iskrystaller fylte luften, men hun svarte med hestehov og snøklokker i hans fotspor.

Synes du våren er litt sen i år? Hun ligger under snøen og venter, i år som i fjor. Det er bare det at Vinteren har det så gøy, at han vil ikke slippe henne til, enda.

Bare vent, hun kommer i år også, Vårfrøkna. Enda er hun blek og nesten usynlig. For hver dag som går, blir hun tydligere.

Hun lokker på blomster og blader i naturen og vil gir oss de vakreste nyanser. Til slutt går hun i ett med vårens farger. Om du ser inne mellom trær og busker, er jeg sikker på at du skimter henne snart!

De som kjenner meg vet at jeg elsker å tegne. Nesten hver dag blir det satt streker på ark, eller malt i akvarell eller akryl for tiden. Utrolig morsomt, selv om slett ikke alt blir bra. Noe ser jeg på noen ganger og så blir det revet i fillebiter og kastet. Noe må jeg forsøke meg på mange ganger før det sitter, og andre ganger går det fort å finne rytmen.

Jeg fikk litt dilla på Afrianske dyr. Det første var det med sjiraffene.

Jeg har et furutre på utsiden hos meg som minnet om sjiraffer. Plutselig måtte jeg bare male det,men dette bildet har dere jo sett.

Etter noen dager betenkningstid, ble det flere sjiraffer på arket. De bare tittet fram her og der. Lykke!

I dag fant jeg fram et ark som jeg hadde malt litt på, plutselig så jeg en regnbue og to mennesker som danset under den. For de to må vel det bety lykke tenkte jeg. For meg er blyant og malepensler lykke. Lykke kan være de små, enkle ting og det er jammen godt.