Jul i alle hus, del 13

13

Luciamorgenen opprant med snø over det hele, og liv i huset hos Ada og Olivia. De hadde bestemt seg for å gå Lucia før skolen, så de hadde stått opp grytidlig. Mamma hadde hjulpet dem med å smøre på julekake med smør og brun ost og hun hadde funnet fram en boks meg pepperkaker, noen kjeks og litt sjokolade også. Alt ble lagt i en kurv med røde sløyfebånd på hanken. I de to termosene var det kakao og kaffe.

Ada hadde fått på hvit kjole etter Olivia. Den var så stor at hun hadde fått tykke gensere og stillongs under. Olivia hadde en av fars hvite skjorter med en glitterremse rundt magen. Mamma og pappa hadde kledd seg ut som nisser.

Så gikk de syngene over til Inga først, og så skulle de vekke Even og Jon.

«Santaaaaaaaaa luciiiiiaaaa!»sang de mens de gikk.

De bråstoppet utenfor døra hos Inga, for der kom hun ut i Luciakrone også. De hadde visst tenkt det samme denne mørke morgenen.

De sang sammen først hos henne, og så marsjerte de ned til Jon og Even. De hadde stått opp begge to, men så ganske så trøtte og overrasket ut begge to.

«I alle dager,» utbrøt Jon. «Hva er dette for et følge. Ikke er dere julebukker og ikke er dere engler heller vel? Så fine da, med lys og det hele. Har dere svenske tradijsoner dere da Ada og Olivia? For vi har vel aldri feiret Lucia så mye her i grenda? Inga? Er du med også? Men det da vakkert. Kom inn, kom inn.»

Det lille huset til Jon ble fylt av Luciasang denne morgenen, og så smakte de på alt det gode i kurvene. De måtte brått avslutte kosen, for det var tid for skole og jobb. De nesten løp hjem alle sammen, og ikke lenge etter var de klare for en ny dag i desember.

Snøen lå hvit. Mot skogen gikk det to spor etter rever. To tette spor og merker etter halene deres, var som fine tegninger i nysnøen. Ada ville løpe for å se om hun kunne finne dem, men Olivia var streng og sa at først var det skole. Så tok hun seg sammen og husket at Ada ikke likte den sinte stemmen hennes.

«Det går bra Ada. I ettermiddag går vi to på revejakt sammen. Jeg tror jammen vi må finne fram skiene våre!»

Fortsetter HER….

På tur

Eikenøttfigurene mine var på tur i går. De skulle plukke bær, men frøkna ble sliten og ville bare hvile.

Det endte med at han måtte klatre opp på tyttebærtua selv, og hun kontrollerte tauet nede.

Han fikk til slutt tak på et digert bær og kastet det ned.

Så klatret han ned igjen, og de delte tyttebæret mellom seg. Etterpå var det han som måtte hvile. Etter all klatringen og all den maten, tok han seg en skikkelig hvil.

Gratulerer med dagen!

Hurra for dagen og jeg håper dere alle får et finfint minne. Nå er jeg hjemme igjen fra ferie, og skal feire og kose meg i solskinnet her. For et fagert land vi har!

Om du feirer alene eller sammen med andre, i by eller på land, med eller uten bunad eller andre fine klær, så kan dagen bli et minne. Jeg har laget en hel familie med dyrene sine til pynt. Det kostet  meg bare litt teip og tålmodighet. Papiret fikk jeg gratis av søsteren min. Her blir det en stille dag, og det synes jeg er greit i år. Ikke alle ganger er det like viktig å feire stort. Noen år blir til ettertanke og vemod også.

Ønsker dere alle en fin 17.mai.

Test med leire

Her har det haglet, snødd og regnet, men så kom sola mellom tunge skyer. Det aprilværet kan jammen det med å narre. Jeg har kost meg inne, og testet leire som tørker av seg selv fra Panduro. Nei, jeg har ingen avtale med dem, men jeg vil bare si hva jeg har brukt. Jeg har forsøkt en sånn selvtørkende leire fra Europris før, og den synes jeg ble merkelig. Ikke var den lett å jobbe med for det tørket fort og ikke minnet den om leire etter tørk. Det minnet mer om papp? Men den var fin til barna! Nå er jeg spent på hvordan dette blir etter et par dager. Det minnet om leire, da jeg jobbet med det. Men jeg kunne brukt lenger tid her, for den var grei å fukte med litt vann. Nå har jeg forsøkt, og så blir det spennende om det sprekker, eller hvordan det blir? Jeg lagde bare noen små prøvefliser. Fungerer det, så kan jeg jo prøve med større ting.

Tante Grønn

Tante Grønn kom jammen på besøk i skogen min i dag. Hun farger naturen i våren og får det til å vokse og gro! Utrolig spennende å følge hennes ferd.

Noen ganger har jeg lyst til å lage eventyr i naturen, og i dag var en sånn dag. Nei, alt det som henger i trærne er ikke noe jeg har gjort, men det inspirerte meg til å finne fram tante Grønn.

Nei, jeg aner ikke hva alle de tøystykkene i skogen er til? Det var menge, mange meter! Men kanskje det er noen som har spilt inn en film eller noe? jeg kunne tenke meg ballerinaer som svingte seg i dette til musikk. Ballerina klarer jeg  ikke å være, så da ble det den rolige tante Grønn da.  Artig var det å fantasere litt.

VÅR

Våren tittet fram så uskyldig og ren. Den danset i vann og hoppet i søledammene og var lykkelig for endelig å våkne til nytt liv. Men så skitten den ble?

Men det kom ny snø. Da bleknet våren. Skitten forsvant, men også glansen og fargene. I dag skinner sola, og gjett hva som skjer? Våren har vokst seg fram, håret har blitt langt og fargene skinner igjen i friske toner. Hjertelig velkommen til våren.

Skrekk, eller?

Påsken er visst krim for mange. Er dette skummelt????? Nei, det er det vel ikke?

Jeg er ikke glad i krim. Det er mye bedre å spre kreativitet og glede. Jeg skaper en ny figur om dagen. Ja, det tar mange timer å lage, men jeg koser meg og slapper av med dette. Egentlig kunne jeg stoppet her og hatt en hvit figur, men jeg har planer om noe annet.

Dette skal bli en liten jente med en bamse i armene. Avispapir, fryseteip og fantasi.

Så kom det som jeg synes ser litt skummelt ut. Ansiktet dekket av gasbind. Skikkelig zoombi? Hvordan blir fortsettelsen? Mer senere…….

 

Grå dag

Nok en grå dag. Sola tittet innom i fem minutter i morges, og så var det over. Men det våres likevel overalt, og snart er det grønt der det nå er brunt som en oktoberbakke.

Nei, jeg har ikke heklet dette. Vi har en dame i nabolaget som har det med å pynte opp trærne langs veien. Koselig med sånne fargeklatter på grå dager.

Siste dag i februar

Så var det skuddårdagen. Endelig fikk jeg ferdig bakveggen på den lille låven min. Det ble en tømmervegg av litt tykke fyrstikker. En stige måtte jeg også ha, og bølgeblikk på taket der bak. Det foran var klart i desember. Men da rakk jeg ikke  mer. Baksiden ble bare kledd med papplater, og malt sort. Gården sto inntil en vegg da, så ingen så det. Men nå skal det bli vår på gården, og da måtte jeg sette i gang med arbeidet.

Gårdsplassen her er uten snø nå, og det begynner å bli fint for alle. Krakken under kjøkkenvinduet er klar for en kaffekopp i sola, og hesten har kommet ut for å lufte seg litt i vårvinden. Lerka synger over jordene bak låven, og snart blir det nok løv på trærne. I morgen er det mars, og det er en av vårmånedene. Jeg koser meg med dette, og fantaserer videre om livet her på den lille gården……..