Sommerlykke.

Selv om min ferie ble annerledes enn planlagt, hadde jeg det fint. Jeg fikk masse y-tong på det stedet vi var, og da kunne jeg sitte der i skyggen og skjære til det ene og det andre med tollekniven min. En sommerfugl som var død fant jeg også, og den har jeg presset og tatt med meg hjem.

Først risser jeg opp det jeg skal lage, og så er det bare å skjære fram en hest, mennesker eller annet gøy. Ser du damen til høyre der. Hun gjemmer seg og titter ut gjennom hekken i det lille hullet liksom.   Y-tong er byggeblokker i porøst materiale, så det klarer jeg fint å skjære i. Det ble mange figurer i år.

  Ellers ble det tegninger og lek med småstein og skjell, kråkeboller og annet. Kreativ kan man jo være, selv om man ikke orker stort eller? Jeg har kost meg skikkelig med dette i hvert fall. Det ble fine minner for meg.

Junivibber

Juni! Bare ordet får meg til å tenke sommer. Markjordbærene begynner å bli røde, gresset grønnes mer og mer, det spirer og gror overalt, og som det blomstrer. Enda er det ikke St.Hans, men prestekragene er allerede der i enga.

I hagene er det også blomster, og jeg får på meg olakjolen min, uten at knappene spretter opp. Ja, de dagene våre, de går av sted både opp og ned. Om  man leter etter det positive i hverdagen, så finner man det. Jeg tegner litt igjen om dagen. Det er lenge siden sist. Hesten med de to på, fikk plutselig et brudepar på ryggen. I gamle dager lekte barna brud og brudgom til St.Hans. Det ville jeg formidle. Tenker litt på de svunne tider om dagen og tror jeg skal lage meg en fotobok med bilder og tegninger fra det. Godt å ha noe hyggelig å holde på med. Juni, en måned av håp! Håp og drømmer om en vakker sommer……

Svunne tider, igjen…

I dag gikk jeg en morgentur i skogen. Der fant jeg ei gammel bøtte, og så var tankene mine i gang igjen. Jeg så for meg noe fra gamle tider. Ei budeie som bar bøtta av sted til sommerfjøset for å melke. Først blåste hun på lur for å lokke til seg dyra.Hennes morgenstund startet tidlig, og ekkoet fra gamle dager satt i skogen omkring der denne bøtta lå i mosen.

Når melkingen var over var det tilbake til huset, og så skulle melken separerer. Det ble laget både smør og ost.

Etterpå vandret hun kanskje ut for å se til dyra, lytte til fuglenes sang og plukke myrull i de fuktige områdene bak sommerfjøset. Tenker du sånn om du finner noe i fra svunne tider?

Med litt fantasi kan man få til mye!

Kanskje du lurer på hvor mye forberedelser som må til for å ta sånne bilder? Jeg hadde en anorakk på meg og et stort tynt sjal i halsen, pluss at jeg hadde et tynt pynteskjerf til genseren min. Jeg hadde ikke planlagt dette i det hele tatt. Pynteskjerfet ble skaut, det store sjalet ble skjørt sammen med anorakken som jeg knyttet armene på bak på ryggen som til et forkle, og så var det klart. Med farger ser det ganske bedrøvelig ut, men i sorthvitt synes jeg det fungerte.

Til topps!

Hvordan kommer man på topp i livet? Det er en jobb det, samme hva du sier. Det nytter ikke å gjemme seg. Nå snakker jeg litt sånn symbolsk da. Om du holder deg lavt i terrenget vil du oppdage småkryp og lunhet, men det er på toppene det blåser friskt og du får oversikt vel?

Pakk sekken med alle problemene og kom det til topps. Om du er heldig får du med deg solens gang, eller kanskje regnbuen. Om du klarer å komme deg opp, kan du slenge den dumme sekken langt vekk, og danse ned igjen i dalen. Har du først fått oversikt, er det godt å hvile seg under tunge trær og studere maurene som lever litt vanlige liv der i skogbunnen. «Gå til mauren å bli vis”, heter det. Disse ordene er ofte brukt for å vise oss hvordan vi kan lære  noe. Ingen maur sitter stille og lar livet passere. Nei, de jobber med sitt, til de er fornøyde. Til topps!

Kjedelig?

Er jeg en kjedelig blogger? Ikke vet jeg, men jeg blogger vel om alt mellom himmel og jord alt etter humør og lyst. Sånn er mitt bloggliv. Nå har jeg blogget siden begynnelsen av 2007. Det begynner å bli noe år det. Femten år er vel et jubileum?

Det er mye forskjellig jeg viser. Jeg liker å fotografere, lage og pynte mat og kaker, være ute i naturen, være kreativ med søm, malerpensler og strikkepinner, skrive fortellinger dikt og noveller, lage ting i snø og av kviser, og så videre. Jeg fikk et velment råd en gang for lenge siden. Det var en som sa til meg at jeg burde konsentrere meg om kun EN ting, så ville jeg nok bli god på det. Men jeg klarer ikke velge bare en ting jeg, så derfor får min blogg være som den er.

Så vakker!

Har du tenkt over det noen gang? Er du vakker? Klart det, vi er alle unike nemlig. Jeg så en film i påsken og jeg tror den het “I feel pretty”. Frøkna slo seg i hodet og fikk plutselig for seg at hun var aldeles perfekt og vakker. Hun nærmest strålte av selvtillit og glede. For en lykke!

Tror jammen jeg trenger et sånt smekk i hodet også. Da jeg sto i prøverommet i dag og skulle teste en trøye, ble jeg stum. Ikke av beundring akkurat. Der sto jeg i en slitt bh, ganske så vinterblek hud, og med valker både her og der, godt synlig i speilene på alle kanter. Hjelp, tenkte jeg først, men så fikk jeg nesten latterkrampe av å tenke å den frøkna. Jeg rettet meg opp og godtok at dette, det er meg! Jeg er jo super, ikke sant! Klart det. Hadde jeg hatt halvparten av den selvtilliten den berta fikk etter det slaget i hodet, så hadde det jo vært gull. Men vi bør smile til speilbildet og godta.

For ganske mange år siden hadde jeg en sånn periode der jeg ikke syntes så mye om meg selv. Jeg var på jobb og holdt på med mitt, da det kom en sprek kar inn i lokalet. Joda, han var pent kledd og blid, men jeg tenkte ikke noe mer enn det. Jeg var godt gift og hadde ikke noen andre menn i tankene. Men det hadde kollegaen min. Hun la seg langflat etter mannen, skravlet, vred seg og forsøkte å få all oppmerksomhet. Han svarte høflig, men var slett ikke med på notene. Det hele ble ganske pinlig. Jeg holdt på å le meg i hjel av alle kommentarene, og da kom det fra mannen. “DU er vakker du!” Jeg snudde meg rundt i en fart og oppdaget at han mente MEG???? Da jeg spurte hvorfor, kom svaret jeg aldri glemmer. “Fordi du smiler med øynene og er deg selv.” For en kompliment  eller? Vi får smile mer til hverandre, så oppfatter vi ikke bare andre, men også oss selv, om vakre.

Bli ny?

Noen ganger ønsker jeg meg en sånn bli ny dag. Få hjelp til å finne en stil som passer meg og bare meg. Få hjelp med hårsveis og klær, finne motivasjon og glede over å være meg. Men hva om en sånn bli ny dag ikke ble som tenkt? Da hadde jo humøret vært enda verre eller?

“Je får værra som je æ, når jeg itte vært som je sku!” heter det vel. Smil til verden, og den gapskratter sikkert tilbake eller?

Spennende tegneark

Noen ser skittent og stygt, jeg ser former og mønster! Med min finger i søla som penn, ble det plutselig ansikter som så på meg. Den ene hadde til og med en ravn på hodet!

Artig å utfordre seg selv. Disse hvite ballene skal ikke ødelegges, men med en myk finger full av leire, gikk det fint  å tegne!

Mange ergrer seg over de hvite ballen, men de er jo dekorative som digre mashmellows! Pluss at det er dyrefor!

Når vinteren har gått sin gang, har de fått patina og stil. Ser du fuglen nede til høyre? Den har jeg ikke tegnet. Det er blader og rusk som har lagt seg sånn helt selv.

 

Sett farge på dagen!

Slett ikke alt jeg driver med om dagen, blir som jeg har tenkt. Stadig blir det ting som går på tverke og jeg blir irritert. Men sånn er  det vel for oss alle. Nå rydder jeg litt. De tegningene jeg ergrer meg mest over, rives sint i fillebiter og havner i søpla. Jeg tegner alt for mye! Er det mulig tenker kanskje du. Ja, for meg som tegner nesten hver dag, kan det jammen bli helt overlesset av halvferdige ark. Noe har jeg tegnet om igjen flere ganger, og da behøver jeg slett ikke kladden.

I går fikset jeg et kubilde. Så kjedelig den brune kua var. Jeg fant fram akvarelltusjer, maleskrin og vann og så var jeg i gang. Kua fikk blomster og plutselig kom en liten prinsesse og ville være med på bildet. Kua ble også prinsesse med krone. Nå gleder de seg til våren og grønne gressganger sammen. Det var visst flere en meg som trengte litt farger og moro, for bildet det solgte jeg med en gang. Sett farge på dagen, så blir den bedre, tror jeg.

Blomster og kake.

I går fant jeg disse søte blåveisene i hagen vår. Kun en av de gamle plantene mine har klart seg. Jeg har “arvet” mine planter fra familien.  Morplanten er fra Moss, og ble hentet der på begynnelsen av 1900-tallet. Rart å tenke på. De siste vintrene har gjort hardt inntok i alle gamle plantene, men noen unge og nye kommer fint i hagen. Det samme hadde skjedd inne å skogen. Alle de gamle plantene er døde og det tar noen år innen de nye, spede plantene klarer å blomstre. Sånn er det bare.

Inspirert av de blå blomstene malte jeg en rullekake i dag. Blåbær- og jordbærsaft fikk være maling. Litt grønn konditorfarge måtte jeg bruke, for enda er det ingen grønne blader ute jeg kan bruke.

I morgen skal jeg ha besøk av slekta, og gjett om det passet fint å øve på å male kake da! Tulipanene er kunstige, så de kan godt pynte fatet også.