Når man er så heldig å få et strutseegg, så må det jo fram.

Mange mener vel at egg er til påske, men med en katt på hver side så ble det da fint som pynt hele året?

Det er boret hull i bunnen, så jeg kan stikke inn en lyslenke også. Men jeg likte det best uten.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Noen ganger går det galt. Her revnet et maleri, da jeg skulle rydde! Ødelagt? Ja, det var jo ikke lenger et bilde med roser! Men det ble litt symbolsk for meg. Roser er vakre, og mange sier at de ønsker et liv dansende på roser. Men rosene har torner! Det kan bli mange sår i løpet av et liv…..

Jeg kan aldri få det maleriet tilbake. Jeg har kun et foto av det, og et minne om det som var. Men restene kan da reddes? Fram med tråd og lim. Jeg surret garn og flettet inne rester av tøystrimler, delte papir og toalettruller. Litt etter litt, ble det liv i bildet igjen. Jeg bandt tråder sammen, limte over der det var for ille, dekket til det jeg ikke ville se, malte i lyse farger, og drømte………………….

Jeg husket plutselig at jeg hadde et bilde jeg hadde laget av en jente! Kjolen var laget av biter av toalettruller og det hadde bølget seg i ramma, så det var ikke så fint lenger.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Hun ble limt på sammen med det andre. Det ble et bilde som hang sammen igjen, og alle bitene passet til hverandre. Akkurat som livet vårt. Det har ikke bare rene, enkle dager. Det går opp og ned……..

Bildet er rent og lett når baksiden er lys, men med en mørk bakside, vil de “minnene” også skinne igjennom. Men det ble nytt liv av det som var. Så kan det fortsette å få oss til å drømme om et liv, dansende på roser………

I går var det grått og regn her, og det ga meg vårvibber. Jeg hadde en treplate til, og en haug med sånne blå “diamanter” som hadde som speil på baksiden. Morsomt å finne på noe. Jeg dynget på med trelim og fylte opp med de blå. Jeg la på et bakepapir og klemte det flatt. Så fikk det tørke. Jeg blandet gips og smurte det ut over det hele, og lot det stå litt før jeg vasket fram mønsteret med en fuktig svamp.

Det ble litt ujevnt, men det gjør ikke noe. Jeg har tenkt å bruke det som en dekorasjonsfat med en og annen ting til pynt. Egg til påske kan bli fint, eller en figur jeg har laget. Et kubbelys eller to kan også bli fint. Skikkelig vårvibber om dagen jeg……

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Skogen levde i dag. Overalt hvisket og tisket det under trærne som fortsatt var fulle av snø. “Hvem er du?” spurte han forsiktig da han oppdaget henne.

“Du ligner en prinsesse, eller er du en engel?”

Det svarte fra andre omkring dem. “Prinsesse! Det er Vinterprinessen, ser du vel. Neste vinter vil hun være dronning her hos oss. Om du ber pent, kan du kanskje bli Konge? For snart smelter dere begge to og blir til vann. Våren venter på å komme fram nå.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Det begynte å regne, og jeg fikk ta et bilde sammen med dem før de forsvant. Omkring meg dryppet det av smeltene snø og is, og vinden hvisket om Våren som snart er klar. Det er bare å vente litt til…..

I mens kan dere bruke den kramme snøen og lage deres eventyr. Gratis kunstmateriale i mengder her enda……

Jeg tegnet øyne i dag, og de ser på deg. Hva ser de? Hva tenker en person som setter øynene på deg? “Øynene er sjelens speil” heter det jo, og “Blikket vårt kan si mer enn ord”! Rart hvordan øyne kan følge oss, eller avvise o,. smile til dem de møter uten at munnen ler og gråte uten et ord eller en tåre. Øyne er spennende. Det er sikkert flere som har tenkt det samme i dag, men dette var det jeg tenkte på.

Frodiths januarmoro finner du HER!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

24

Mari var i perlehumør da alle sette seg til bords for julemiddagen. Hun ville ha ansvaret selv denne kvelden. Neste år fikk andre overta den jobben. Hans reiste seg og leste høytidelig juleevangeliet, før maten kom på bordet. Stearinlys i mengder skinte i rommet. Småjentene hadde fått sløyfer i håret. Kjolene Hedvik hadde sydd var så vakre. Det klirret hyggelig i bestikket. De nypussede messinglysestakene på bordet, skinte så fint. Hun følte seg så takknemlig over å se de andre. Nå hadde hun en stor familie igjen. En familie hun kunne ha masse omsorg for. En ren lykke, tenkte hun og smilte.

Etter maten vasket damene opp ute i kjøkkenet, mens mennene spilte spill med barna. Etter litt gikk Hans av sted og kom tilbake med rød lue og genser. Han forklarte at han hadde fått jobb som hjelpenisse. Fjøsnissen på låven hadde spist så mye av grøten de hadde satt, ut at han hadde sovnet tvert! Ungene ble elleville over å få egne kjelker og av Hedvik fikk de hver sin av hennes dukker. De hadde på seg kåper og hatter. Men da de tok av dem yttertøyet, hadde de fått like kjoler som jentene.

Oda får et heklet sjal av Mari, og Hedvik fikk et par selbuvotter. Ellers var det votter og luer til de andre. Hans fikk sine frierstrømper og han hadde fått klart et smykkeskrin i tre til sin forlovede. Det var ikke mengder av gaver, men det de fikk av hverandre var til nytte. Hedvik og Oda ble enige om at de skulle lære av hverandre. Hedvik kunne lære Oda og sy, og hun kunne lære Hedvik å lage kranser og dekorasjoner. Men Mari smilte og sa at den beste gaven de kunne gi til hverandre og alle andre, var omsorg. Hun reiste seg og kremtet.

«Dette var da en av de fineste julekveldene jeg har hatt på lenge. Men nå vil jeg si dere noe. Fra nyttår av, må Oda og Hedvik gjerne komme å hjelpe til videre. Jeg flytter!!!!»

Alle så på henne med store øyne, men Hans lo.

«Endelig du. Jeg vet jo hvor du flytter jeg. Ingen bekymring. Hun vil det selv, og gleder seg. Nå skal hun tilbake til hjemmet sitt i kårboligen. Ikke fordi jeg vil det, men fordi hun trives så godt der. Takk for all hjelp mor! Men, jeg håper du likevel kommer inn og lager mat til oss en stund til. Når Hedvik overtar, da skal du bli servert!»

Alle pustet lettet ut. Det var ikke noe vondt mellom noen av dem lenger. Hedvik grep hånden til Oda.

«Du skal ha takk. Jeg gjorde meg aldri kjent med noen, for jeg var så redd de skulle spørre om familien min. Jeg hadde jo ingen igjen. Men Astrid viste meg at det går an å være glad i hverandre, uten at man er i slekt. Du og alle dere andre, er min familie nå kjenner jeg.»

Juletreet lyste og barna danset rundt med dukkene. Etter gaveutdelingen samlet de seg for å gå rundt juletreet. For første gang på lenge var de mange nok til å danne en hel ring rundt treet.

Freden senker seg over gården. Mari kjente at hun kan puste ut og smile. Ryggen var slett ikke så vond lenger.

Da nissen litt senere hadde våknet igjen, tittet han inn av vinduet i hovedhuset. Storfamilien hygget seg i lyset fra stearinlys, parafinlamper og et skinnende juletre. Utelampen med strøm lyste opp gården, og nordlyset flammet over skogen mot nord. Det var julenatt med høytid, og han kunne trygt gå tilbake til låven og slappe av. Desembermåneden hadde gått fint i år. Han hadde passet hus og dyr, men menneskene hadde vist hverandre omsorg i massevis, så han trengte ikke bekymre seg for året som skulle komme. Sammen ville de være sterke til å møte både medgang og motgang. Han svingte med luen, bukket og ropte ut i natten.

«God jul til alle.

Kirkeklokkene vil snart til midnattsmesse kalle,

til julenatt og ettertanke,

og varme hjerter vil banke.

Vis omsorg for liten og stor.

Må freden senke seg over vår jord…..!

SLUTT

Tusen takk til alle som har fulgt dette årets adventshistorie, som var fra min fantasigård. Må julen bringe dere glade dager og hygge. Vis omsorg for hverandre. Juleklem fra meg.

I dag ble det en tur på julemarked i Gamlebyen. Nissen var på plass med hunden sin, til stor glede for barna. Toget tøffet rundt, og det var så mye fint å se på.

Det ble en tur innom flere gallerier, og ikke minst pepperkakebyen.

Julekrybba var på plass, og været var perfekt.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Men det var viktig å kle seg godt, for varmt er det jo ikke på denne tiden av året. Så fine skyformasjoner ut på dagen. Jeg lurer på om det blir nordlys i kveld? I går fikk jeg bare et lite skimt av det før det var over.

Ute snør det, og jeg hadde ikke lyst til å kjøre til butikken. Men brød må vi da ha. Klart vi kunne spist knekkebrød og rundstykker, men det er da ikke noe som hjemmebakt brød! Oppskriften min finner du HER. I oppskriften bakte jeg brødet på plate, men i dag delte jeg deigen i to og brukte brødformer. Gjett om det lukter godt her da!

Nissen likte snøen, men han satte seg ende ned på den nye butrappa, når jeg begynte med blekkenslagerarbeide. Låven min trengte jo en enkel takrenne. Nå er den på plass, laget av et uthulet kvist fra en hage i nærheten. Mye rart man kan finne, om man ser etter. Aner ikke hva den planten heter, men den har treaktig og har hul stilk. Det fungerte fint det, delt som takrenne og en hel rund kvist som taknedløp.

Her er litt av bua. Den er slett ikke klar enda, så den skal jeg kose meg med i ettermiddag. Mer maling her og der, og tett tak må jeg jo ha. Litt av gangen, og snart har jeg en hel gård.

Jeg har gått meg ku på gården.

Nå står kua der og venter på litt oppmerksomhet. Sagekrakken har kommet fram, for ved må man ha. Kornneket er på plass på låvebroa. Kua er laget av papir, sagekrakken er av store fyrstikker og neket er gress fra hagen med pålimt karve. Det gjelder å tenke etter hva jeg har her hjemme, for dette skal ikke koste stort annet enn arbeidet. Fyrstikker får jeg som er sorte i tuppen. Min mor tenner opp i ovnen hver dag med sånne, og samler de til meg.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Nissen jobber litt med huset også om dagen. Han måtte visst sjekke at taket var tett før snøen kommer. Ikke var han fornøyd med takmønet heller. Han mente det trengtes maling? Jeg tok fram skiene og en vedkurv for å pynte opp litt, men han hadde andre planer?

Låven har jo flere sider, så nissen har nok å gjøre framover. Klokketårn på toppen av låven og utedo på siden er på plass, og han har fått opp kransen på veggen. Men så var det huset da? Det ble en krakk foran døra der. Nå skal den males. Det er visst mer enn nok jobb for han framover. Men jul på gården skal det bli. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Noen ganger føler vi oss også som denne papirdukken kanskje? “Jeg ser ikke ut!” skrek hun til meg. Jeg prøvde med hatt og parykk med krøller, støvletter og sko, kåpe og foldeskjørt. Ingenting ble som hun ville. Hun gråt, og ville ikke vise ansiktet sitt.

Men så klipte jeg opp håret hennes, malte skjørtet i en annen farge og kneppet kåpen. Hun holdt seg for munnen av undring, så seg i speilet og smilte. Hva nå, tenkte hun sikkert. Hva nå?

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå