ØYNE, dag 14

Jeg tegnet øyne i dag, og de ser på deg. Hva ser de? Hva tenker en person som setter øynene på deg? “Øynene er sjelens speil” heter det jo, og “Blikket vårt kan si mer enn ord”! Rart hvordan øyne kan følge oss, eller avvise o,. smile til dem de møter uten at munnen ler og gråte uten et ord eller en tåre. Øyne er spennende. Det er sikkert flere som har tenkt det samme i dag, men dette var det jeg tenkte på.

Frodiths januarmoro finner du HER!

Juleomsorg, del 24

24

Mari var i perlehumør da alle sette seg til bords for julemiddagen. Hun ville ha ansvaret selv denne kvelden. Neste år fikk andre overta den jobben. Hans reiste seg og leste høytidelig juleevangeliet, før maten kom på bordet. Stearinlys i mengder skinte i rommet. Småjentene hadde fått sløyfer i håret. Kjolene Hedvik hadde sydd var så vakre. Det klirret hyggelig i bestikket. De nypussede messinglysestakene på bordet, skinte så fint. Hun følte seg så takknemlig over å se de andre. Nå hadde hun en stor familie igjen. En familie hun kunne ha masse omsorg for. En ren lykke, tenkte hun og smilte.

Etter maten vasket damene opp ute i kjøkkenet, mens mennene spilte spill med barna. Etter litt gikk Hans av sted og kom tilbake med rød lue og genser. Han forklarte at han hadde fått jobb som hjelpenisse. Fjøsnissen på låven hadde spist så mye av grøten de hadde satt, ut at han hadde sovnet tvert! Ungene ble elleville over å få egne kjelker og av Hedvik fikk de hver sin av hennes dukker. De hadde på seg kåper og hatter. Men da de tok av dem yttertøyet, hadde de fått like kjoler som jentene.

Oda får et heklet sjal av Mari, og Hedvik fikk et par selbuvotter. Ellers var det votter og luer til de andre. Hans fikk sine frierstrømper og han hadde fått klart et smykkeskrin i tre til sin forlovede. Det var ikke mengder av gaver, men det de fikk av hverandre var til nytte. Hedvik og Oda ble enige om at de skulle lære av hverandre. Hedvik kunne lære Oda og sy, og hun kunne lære Hedvik å lage kranser og dekorasjoner. Men Mari smilte og sa at den beste gaven de kunne gi til hverandre og alle andre, var omsorg. Hun reiste seg og kremtet.

«Dette var da en av de fineste julekveldene jeg har hatt på lenge. Men nå vil jeg si dere noe. Fra nyttår av, må Oda og Hedvik gjerne komme å hjelpe til videre. Jeg flytter!!!!»

Alle så på henne med store øyne, men Hans lo.

«Endelig du. Jeg vet jo hvor du flytter jeg. Ingen bekymring. Hun vil det selv, og gleder seg. Nå skal hun tilbake til hjemmet sitt i kårboligen. Ikke fordi jeg vil det, men fordi hun trives så godt der. Takk for all hjelp mor! Men, jeg håper du likevel kommer inn og lager mat til oss en stund til. Når Hedvik overtar, da skal du bli servert!»

Alle pustet lettet ut. Det var ikke noe vondt mellom noen av dem lenger. Hedvik grep hånden til Oda.

«Du skal ha takk. Jeg gjorde meg aldri kjent med noen, for jeg var så redd de skulle spørre om familien min. Jeg hadde jo ingen igjen. Men Astrid viste meg at det går an å være glad i hverandre, uten at man er i slekt. Du og alle dere andre, er min familie nå kjenner jeg.»

Juletreet lyste og barna danset rundt med dukkene. Etter gaveutdelingen samlet de seg for å gå rundt juletreet. For første gang på lenge var de mange nok til å danne en hel ring rundt treet.

Freden senker seg over gården. Mari kjente at hun kan puste ut og smile. Ryggen var slett ikke så vond lenger.

Da nissen litt senere hadde våknet igjen, tittet han inn av vinduet i hovedhuset. Storfamilien hygget seg i lyset fra stearinlys, parafinlamper og et skinnende juletre. Utelampen med strøm lyste opp gården, og nordlyset flammet over skogen mot nord. Det var julenatt med høytid, og han kunne trygt gå tilbake til låven og slappe av. Desembermåneden hadde gått fint i år. Han hadde passet hus og dyr, men menneskene hadde vist hverandre omsorg i massevis, så han trengte ikke bekymre seg for året som skulle komme. Sammen ville de være sterke til å møte både medgang og motgang. Han svingte med luen, bukket og ropte ut i natten.

«God jul til alle.

Kirkeklokkene vil snart til midnattsmesse kalle,

til julenatt og ettertanke,

og varme hjerter vil banke.

Vis omsorg for liten og stor.

Må freden senke seg over vår jord…..!

SLUTT

 

Tusen takk til alle som har fulgt dette årets adventshistorie, som var fra min fantasigård. Må julen bringe dere glade dager og hygge. Vis omsorg for hverandre. Juleklem fra meg.

Stemning.

I dag ble det en tur på julemarked i Gamlebyen. Nissen var på plass med hunden sin, til stor glede for barna. Toget tøffet rundt, og det var så mye fint å se på.

Det ble en tur innom flere gallerier, og ikke minst pepperkakebyen.

Julekrybba var på plass, og været var perfekt.

Men det var viktig å kle seg godt, for varmt er det jo ikke på denne tiden av året. Så fine skyformasjoner ut på dagen. Jeg lurer på om det blir nordlys i kveld? I går fikk jeg bare et lite skimt av det før det var over.

Bakst og kos

Ute snør det, og jeg hadde ikke lyst til å kjøre til butikken. Men brød må vi da ha. Klart vi kunne spist knekkebrød og rundstykker, men det er da ikke noe som hjemmebakt brød! Oppskriften min finner du HER. I oppskriften bakte jeg brødet på plate, men i dag delte jeg deigen i to og brukte brødformer. Gjett om det lukter godt her da!

Nissen likte snøen, men han satte seg ende ned på den nye butrappa, når jeg begynte med blekkenslagerarbeide. Låven min trengte jo en enkel takrenne. Nå er den på plass, laget av et uthulet kvist fra en hage i nærheten. Mye rart man kan finne, om man ser etter. Aner ikke hva den planten heter, men den har treaktig og har hul stilk. Det fungerte fint det, delt som takrenne og en hel rund kvist som taknedløp.

Her er litt av bua. Den er slett ikke klar enda, så den skal jeg kose meg med i ettermiddag. Mer maling her og der, og tett tak må jeg jo ha. Litt av gangen, og snart har jeg en hel gård.

 

Gårdsoppdatering

Jeg har gått meg ku på gården.

Nå står kua der og venter på litt oppmerksomhet. Sagekrakken har kommet fram, for ved må man ha. Kornneket er på plass på låvebroa. Kua er laget av papir, sagekrakken er av store fyrstikker og neket er gress fra hagen med pålimt karve. Det gjelder å tenke etter hva jeg har her hjemme, for dette skal ikke koste stort annet enn arbeidet. Fyrstikker får jeg som er sorte i tuppen. Min mor tenner opp i ovnen hver dag med sånne, og samler de til meg.

Nissen jobber litt med huset også om dagen. Han måtte visst sjekke at taket var tett før snøen kommer. Ikke var han fornøyd med takmønet heller. Han mente det trengtes maling? Jeg tok fram skiene og en vedkurv for å pynte opp litt, men han hadde andre planer?

Låven har jo flere sider, så nissen har nok å gjøre framover. Klokketårn på toppen av låven og utedo på siden er på plass, og han har fått opp kransen på veggen. Men så var det huset da? Det ble en krakk foran døra der. Nå skal den males. Det er visst mer enn nok jobb for han framover. Men jul på gården skal det bli. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

 

 

Jeg ser ikke ut!!!!!

Noen ganger føler vi oss også som denne papirdukken kanskje? “Jeg ser ikke ut!” skrek hun til meg. Jeg prøvde med hatt og parykk med krøller, støvletter og sko, kåpe og foldeskjørt. Ingenting ble som hun ville. Hun gråt, og ville ikke vise ansiktet sitt.

Men så klipte jeg opp håret hennes, malte skjørtet i en annen farge og kneppet kåpen. Hun holdt seg for munnen av undring, så seg i speilet og smilte. Hva nå, tenkte hun sikkert. Hva nå?

Adventsglede?

 

 

 

Snart er årets julehefte klart for trykken. Tidlig er det, men skal jeg få det trykt og ut til dere som vil ha det i november, så må jeg bli klar. Det er mye jobb å gjøre, men det gir meg glede. Tror virkelig vi trenger noen pusterom i denne urolige verden. Mitt enkle julehefte på 56 sider, kan kanskje gi deg litt hygge? Jeg har fotografert, tegnet og malt, funnet matoppskrifter og tips, skrevet dikt og samlet sammen fortellinger og tekster. Alt lages av meg, så jeg må bare stå på, til det er klart. Pluss at det er greit å vite hvor mange jeg må bestille!

I år strevde jeg med forsiden. Skulle jeg lage den lignede de fra tidligere år, eller skulle jeg finne på noe annet? Det ble mange ideer, men det ble det med jenta og lykta. Likte du det? Jeg har lagt til noen stjerner til pynt etterpå, som kommer med i trykken. Det er alltid spennende å legge heftet ut til bestilling. Vil du ha et i år også, med mine barnslige påfunn og historier?  Du er velkommen til å kontakte meg på mail eller Messenger for å bestille årets hefte JULENS GLEDE. Mange av dere har jo kjøpt det de tidligere årene, så dere vet å finne meg. Samme pris som i fjor. Tohundre kroner, og da betaler jeg porto.

Lønneløvroser

Herlig med fargene på lønneløvet, og alle de konglene som henger høyt der oppe. I dag skulle jeg lage roser av lønn hadde jeg tenkt.

Så mye bjørkeløv som allerede har forsvunnet. Det samme med grågåsa. Nå er de snart på vei mot varmere strøk. Fint å se dem mot den blå himmelen.

Men det var lønneløv jeg var ute etter. Så merkelig, det var det ikke mange som hadde falt av enda? Jeg skulle lage noen roser, men det var bare nok til en på bakken. Resten av løvet svingte seg fortsatt på greinene høyt der oppe. Men en rose er også fint. Man bretter bare løvet en gang og snurrer det sammen til en rose. De siste bladene ytterst skal være små, så får man litt flikete blader til slutt.

Jeg må gå dit en annen dag, når bakken er full av fargerike løv. Nå var det mest brune. Senere blir det flere roser. Kanskje du får tak på løv, da kan du lage roser. Sett en strikk rundt rosen nederst så holder bladene seg samlet.

Kreativitet, gir meg energi

Hver dag er en utfordring for oss alle. Men det handler om hvordan vi møter dagen, eller? Livet har mange tråder vi skal nøste på. Noen ser trådene som et evig rot og klarer ikke å få en sammenheng, mens andre ser muligheter. Man kan flette trådene sammen, tvinne dem, nøste, veve, kaste tråder ut og inn, klippe av noen eller skjøte de sammen. Det kan bli kreativt det. Jeg liker å lage ting av det jeg har, og det gir meg ro og energi!

Noen livstråder kan bli så tykke at de ikke kan gjøres stort med, da gjelder det å løse de opp i mindre deler og gjøre noe annet med dem.

Forsøk å være kreativ med alle dine livs tråder. Ikke stress, for livet er nå, det er alt vi vet. Om du strikker eller hekler dine tråder, svinger dem som en som fisker med fluestang, eller krøller de sammen, så blir det alltid til noe som du kan være stolt av…..

Revestreker

Det bor en rev her i nærheten, men jeg har ikke fått noen bilder av den i det siste. Da fikk jeg gjøre noen revestreker og fikse en selv, eller to? Jeg synes rever er festlige. Med papirteip, ståltråd, pluss farger, kan man lage hva man vil.

Morsomt var det jammen. Jeg har laget hester, nisser, engler, menn og damer sånn før, men aldri en rev i papir! Men det gikk fint det.

Snart var de to og plutselig ble de tre! Nå pynter de opp i kjøkkenet vårt, og det er så koselig med noen rever i vinduskarmen.