Det bor en rev her i nærheten, men jeg har ikke fått noen bilder av den i det siste. Da fikk jeg gjøre noen revestreker og fikse en selv, eller to? Jeg synes rever er festlige. Med papirteip, ståltråd, pluss farger, kan man lage hva man vil.

Morsomt var det jammen. Jeg har laget hester, nisser, engler, menn og damer sånn før, men aldri en rev i papir! Men det gikk fint det.

Snart var de to og plutselig ble de tre! Nå pynter de opp i kjøkkenet vårt, og det er så koselig med noen rever i vinduskarmen.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

I helga har jeg laget noen dører og vinduer. En låve har flere sider, og alle fire sider skal jo gjøres klar. Nei, jeg greide ikke la den røde låven stå der og vente til vinteren. Jeg bygger litt nå og da, for dette gjøre meg avslappet og glad.

Litt her og  litt der blir det, og som du ser på døra, så er det gammelt og slitt. Men da kommer katten deres lett inn i hus, om den vil. Det var en katteluke der, men nå er det åpent under det hele. Ja, sånn går det med gamle hus. Jeg lagde en knaggrekke, hang opp et tau og en slitt rive. Ikke helt fornøyd med det, men da har jeg noe nytt å tenke på.

I gamle dager pyntet de husene sine med vinduer, som slett ikke var ekte vinduer. Men på avstand så alt fint ut. Fasaden var viktigere enn alt annet for noen. Jeg jobber videre jeg, og så får jeg se  hvor låvebroa havner.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Noen ganger trenger jeg en oppmuntring. Pen mat kan gi glede. Det trenger ikke være så mye. Knekkebrød med philadelfiaost er godt det. Jeg pyntet ved å blande litt jordbær- og blåbærsyltetøy i litt av osten. Så var det bare å bruke fantasien. Noen stemorsblomster gjorde susen, og så ble maten glad!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Dere som følger meg, vet at jeg forsøker meg på å bygge minihus og gårder innimellom. For meg blir de som levende, og det er artig å ta bilder av det etterpå.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

I vinter arvet jeg en låve! Den er stor! 55 x 25 cm og 35 cm høy! Rød og fin, bygd av vår yngste sønn da han var seks/sju år. Sammen med det ene store huset mitt, så jeg muligheten. Han ville kvitte seg med den, og jeg tok i mot med glede.

Jeg studerte den litt, før jeg grunnet den med sort. Min drømmelåve passer ikke i rødt.

Jeg testet den litt ute i hagen, for å se om det kunne bli noe.

Joda, det var muligheter her, og jeg begynte å prøvebeise litt på veggplankene. Jeg vil ikke ha sånne glatte vegger. Men dette skulle jo være vinterarbeid????

Vi får se om jeg klarer å vente med resten? Jeg kunne ikke la være å begynne…..

Har du sett? Jeg skuffer jord, og jammen tittet en liten dinosaurus fram. Han var gammel av elde, men så flott, eller hva synes du? Den var så liten at jeg kunne holde den i hånden min. Minidino. Hva den er? En bit rusten piggtråd!

Nei, det er ikke min stol. Dessverre!!!! Men den var så fin der den Smøgen, at jeg måtte ta et bilde. Et kunstverk! Hadde jeg hatt en sånn stol, så hadde den vært perfekt på terrassen. Se de fargene da, og det fine mønsteret. Med en skinnfell til å sitte på, hadde den vært flott. Jeg tror sikkert at det er lett å få tak i knuste fliser eller flisrester til dette, og så lime i vei,  på min måte. Jeg kunne jo lage det mye enklere, men få samme effekt i fargespill. Dette fristet meg, fristet det deg?

Hurra, påskeharen er på plass. Nå er det bare å vente på alle søtsakene han vil dele ute!!!!! Kommer han ikke til deg sier du? Nei, han er ikke hos meg heller, men jeg ser at det er mange barn som allerede har hatt besøk av han. Jeg får nok fikse godsakene selv, men det er jo gøy! Ha en fin dag!

Så herlig å gå på stranda igjen, lage fotspor og tegne. Tegner du ikke i sand sier du? Stranda en vårdag, er jo som verdens største tegneark.

Barns gjenglemte leker fra i fjor har seilt i land, og det vil snart lage liv i sanden.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

En bøtte med spade fant jeg også. Ute på vannet seilte endene, og en dag med regn og tåke kan faktisk være like spennende som en dag med sol.

Jeg benyttet sjansen til å leke litt selv, for jeg var helt alene med den store sandstrandarket denne dagen. Snart fylles stedet med familier og unger, hunder og håndklær. Da skal nok bilen, bøtta og spaden få kjørt seg tenker jeg……

Liker du å lese? I går la jeg ut min siste roman DAGBOK. Koselig at flere av dere vil lese den. Det gjør at jeg vil skrive mer, og gjør meg glad. Ikke minst trigger det meg til på skrive mer. Om jeg sitter her med bokstavene på tastaturet helt for meg selv, så lever liksom ikke teksten. Men når jeg sender det ut til andre og de sier hva de mener, så kan jeg bli bedre på å skrive. Her kommer en bitteliten novelle. Vil du lese?

EN NY DAG KOMMER…..

Hun gled ut og inn av en drømmetilstand i morgenen. Sakte vandret hun innover skogen og lyttet i ro og fred. Nede i dalen sildret bekken og hun hørte fuglenes sang. Det var natt, men likevel dag. Det var mørkt, men likevel lyst.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Den rødbrystede fuglen sang så vakkert og sørgmodig at hjertet hennes skalv, og hun begynte å springe. Hun hadde ikke sko på, så barnåler og kongler gjorde vondt under føttene. Men videre måtte hun. En gang måtte hun finne det. Det var et sted for hvile, et sted hun kunne le, smile og hygge seg. Gule blomster vokste langs stien. De var som små lys på hennes vei.

Plutselig så hun det blinke der framme. Mellom trærne lyste det fra et bittelite tjern. Vannflata var blank og vakker, med mose omkring. Da hørte hun det! Som en sang fra en fløyte, som et sus fra en vind og som en lokkende stemme. Forundret fulgte hun lyden.

Den store steinen foran henne hadde delt seg i to. Ned i sprekken forsvant trær, blomster, solstråler og lyng. Forsiktig nærmet hun seg. Det var som om noen dro i henne. Uten motstand lot hun det skje. Hun forsvant ned mellom steinens skarpe sider. Som i en tunnel for hun nedover og nedover.

Hodet kjentes som bomull og lyset ble like vakkert som fargene en sommerkveld. Så sto hun der. Kjolen hadde blitt til de vakreste blomster. Ei grind førte innover i skogen. Hun åpnet den og fulgte stien. Trekronene ruvet over henne. Under de store trærne var det en lysning. Fugler sang, sommerfugler i alle farger fløy omkring henne og insekter summet. Hvor var hun?

Det spilte egentlig ingen rolle nå. Hun løftet armene over hodet og danset rundt. Hun var så lykkelig som noe menneske kunne bli. Her ville hun være, her ville hun leve. Stadig åpnet steinen seg og sanket fra oven, stjerner, månestråler, fugler, bier og humler.

Dyr hoppet i gresset og en katt kom mjauende mot henne. Hun hadde funnet ro for første gang på lenge. Naturen ville ta vare på henne nå, helt til steinen igjen åpnet seg. Da skulle nye ting plukkes for å forskjønne hagen, eller hun kunne gå tilbake til sin tid og leve videre. Ble hun trist igjen, kunne hun bade i tjernet og gå til steinen, som da ville den åpne seg for henne.

For i søvnen er alt mulig. Hun var våken nå, smilte og strakk seg for å slå av klokka. En ny dag ventet.

En ny roman har jeg skrevet ferdig. Vil du lese den, så kan du kontakte meg på messenger. Da får jeg din mailadresse og du betaler kr 100 til  meg på vipps. Jeg sender deg en pdf som du kan lese på data eller telefon.

Boka er på 228 sider, og handler om det å skrive dagbok. Har du skrevet det selv noe gang? Det er mye vi kan skrive der, som ikke andre får lese noen gang. I min roman finner Ada en dagbok i et gammelt hus. Hun leser og leser, og vil vite mer. Her er litt av begynnelsen :

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

DAGBOK

Forundret sank hun ned på gulvet og ble sittende. Der rett foran henne mellom sagflis, skapdører, planker og gamle ukeblader, lå ei bok. Med store bokstaver sto det et navn på framsiden. ADA. Hennes eget navn? Så merkelig. Hun bøyde seg fram. Den lange luggen falt ned foran øynene. Hårlokken fikk hun irritert bak øret, før hun løftet boka opp. Den var grå av støv. Hun blåste vekk det verste og bladde forsiktig.

En vakker håndskrift fylte sidene. Ordene fanget henne. Hun leste litt her og der, og var snart oppslukt. Sola tittet inn av vinduet og ga et eventyrlig lys i det dunkle rommet i andre etasje. Det var som en hilsen fra en annen tid.

–

«Vemod, er som en strøm i en elv. Livet er en gåte. Hva venter? Pusten til et dyr i rimfrosten, er det som lager stemning i den kalde luften med drømmetåke. Hjertet mitt skjelver. Jeg elsker ham.»

Plutselig, rant tårene nedover kinnene. Hun sukket og leste de samme ordene en gang til. Så lettrørt hun var nå? Hun fiklet med kjedet sitt i halsen og snufset.

Da Fredrik ropte, klarte hun ikke svare med det samme. Fort puttet hun boka under noen planker, gikk ned trappa og inn i kjøkkenet. Enda, ville hun ikke å dele den med noen. Først måtte hun selv lese litt, og finne ut hvem denne Ada var………