Ord nummer to er ROT! Artig med røtter som vokser og tar for seg. Jeg hare noen røtter her og der. Ei rot lignet Knerten da jeg dro den opp, så den henger på veggen ute hos meg. Det andre er et rot av kvister og ei stor rot. Den rota oppe til høyre har vridd og vrengt seg i mange år. Når de grov ut mer fra et sandtak her i nærheten kom rota fram. Den var helt uttørket med tynne røtter til alle kanter. Den fikk “klipt” seg og så ble den til pynt.

Til slutt får jeg vise dere ei lang rot! Ser den ikke lang ut sier du? Nei, den ble annerledes da jeg snurret den til en krans. Denne rota fant jeg langt nede i bakken på tomta vår, da vi grov vekk litt mer her og der. Jeg tror det er fururøtter som har vokst i sandjorda. De var helt rene og hvite da jeg tok dem opp etter gravemaskinen. Nå pynter denne kransen både ute og inne alt etter som. Aldri  meg vil disse røttene slå rot igjen, men vi har våre røtter der vi er i fra og der vi nå bor. Frodiths utfordring finner du HER! Bli med da vel!

Så var det på igjen med en utfordring fra den herlige Frodith, HER! Denne gangen var det ord som kunne bety mer enn en ting, like ulikheter.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det første ordet er VÆR! Det kan jo bety flere ting som været vi har utenfor, en sauebukk som visstnok heter vær, og det å være til.

VÆR

Vær snill,

vær god,

vær medmenneske,

vær i ro,

vær til,

vær med,

smil og le.

Vær flink,

vær grei,

ikke bli lei,

vær klok,

vær flink

så treffer du blink.

Dugnad vi har for folket og alle,

vær med å minske smitttetallet.

Jeg får ta med et bilde av været med et samme. For et VÆR! Vi har alle årstider liksom på en gang. På bildet har morellene begynt å blomstre, løvtrærne begynt å bli grønne, tåka danser over skogen, snø og regn kommer ned fra himmelen og samtidig titter noen solstråler igjennom det hele.  Litt av et vær, det er vår og april narrer oss hele tiden.

Her er bildene fra en av mine turer i nærmiljøet mitt. Denne kvelden valgte jeg å gå sjøsiden. Den stien er merket som kyststi, og det går opp og ned med utsikt til Hunnebunnen. Utrolig fint å sette seg ned å bare nyte når man kommer til toppen. På en stein så jeg denne elgen på bildet til høyre? Om noen har malt den der, eller om det er skitt fra en fugl, aner jeg ikke. Den var da kunstnerisk og fin den elgen.

Nede på vannet var det svaner og ender denne kvelden og jeg hørte sangsvanene også. I de krokete furutrærne sang svartrosten.

Så fint kan det være her om du tar deg tid og våker inn en vårkveld i april.

Så gikk steien nedover igjen, og møtte en grusvei med gress i midten. Løypa er fint merket, så den var lett å følge. I det øverste bildet her til venstre ser du et treskilt. Der står det Rumpesteien og jeg valgte den veien hjemover.

Dette er skyggesiden på kvelden, så det blir en ganske trolsk stemning. Jeg måtte ta med meg selv på noen bilder, så du kan se hvor store og flotte trærne er i jordekanten.

Det er mye å se på for den som stopper opp litt. Rester fra gamle tider og fin vegetasjon. Granskudd er det også nå, så jeg spiste noen før jeg gikk inn på stien under store trær.Så var jeg tilbake og ute i sollyset i kvelden igjen. Vil du se mer fra Rumpestien titter du inn på forrige innlegg HER!

Ny utfordring fra vår herlige Frodith.Danse med skygger!Se den skyggen her da. Som en eventyrskikkelse som er ute og får med sin spisse hatt på hodet og stav i hånden.

Med det samme jeg er i gang med å blogge kom jeg på noe Solliv viste her om dagen. Sine vakre kluter. Her er noen av mine. Ingen av dem har jeg strikket selv. Jeg har fått mange i gave av slekt og venner, pluss noen som er kjøpt til meg i butikk. Alle er så fine og kan kokes og brukes om og om igjen. Men ser du den øverst? Det er den fineste, strikket av Frodith!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Frodiths blogg finner du HER!

Noen ganger skulle jeg gjerne kommet nærmere. Tre rådyr gikk på jordet i kveldingen, men selv om jeg listet meg avsted, oppdaget de meg og løp til skogs.

Det hadde vært artig å se den som bor her. Inne i en gammel steinmur bor det noen og rundt omkring er det utganger både her og der. Jeg tror det er en grevling, men det kan også være en rev.

Denne nattsvermere ville jeg også nærmere og det klarte jeg. Mannen min ropte på meg da denne satt i skyggen på muren foran døra vår i går kveld. Da var det fram med et digert glass, og brått satt den i bunnen av det, og jeg kunne ta den nærmere i øyensyn. En påfuglspinner av beste slag. Se de fire øynene som stirrer opp. Så stor sommerfugl og så vakker.

Utrolig gøy å se nærmere på den. Men til slutt flakset den fint ut i blomstene, før den raskt var på vingene for å finne seg en mørkt sted å sitte. For den er vel nattaktiv som sine slektninger nattsvermerene.

Litt nærmere et av rådyrene kom jeg også. Dette tok seg like godt en tur ut på jordet litt lenger bort, og der så det ikke meg.Så gøy å komme nærmere.

Vil du være med på tur? Nei, votten er ikke min, den fant jeg på veien. Jeg følte meg nesten som Espen Askeladd “Jeg fant, jeg fant”.

For første gang gikk jeg Rumpestien. Nei, det er ikke sant, for jeg har gått der før, men da hadde ikke stien fått navnskilt!!!Jeg fant merkene og fulgte stien oppover og nedover i eventyrskogen. Ser du elefanten, maneten og hjertet? Et digert steinbord er det langs veien og et utspring lenger inn, så man ikke behøvde å bli våt om det regnet.

Jeg har funnet ut at jeg går tur på en annen måte enn mange andre voksne. Ser de ikke tro? Jeg ser figurer og spennende ting overalt nesten, som jeg gjorde da jeg var liten. Ser du fuglen som “beiner” avsted og trollungen som forsøker å gjemme seg?

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Rumpestien er en del av Kyststien i Østfold. Jeg gikk på skyggesiden av fjellet i går kveld og fulgte oransje merker. På andre siden skinte sola og der går stien så du ser Talbergsundet. Hele vinteren holder sangsvanen til der i åpent vann. Kyststiene er veldig fine å følge for den som ikke er kjent. De siste årene har flere og flere stier i Østfold blitt merket. Titt inn på nett, så finner du mange fine turer, korte og lange.

Huldra med halen var rask i kvelden også, hun ble til røtter, jord og stein på et blunk. Øverst ser du en løvunge og et hestehode eller?

Etter turen hvilte jeg meg litt i en stol som står nede ved vannkanten. Epletreet der nede er snart i blomst, fuglene var i farten og det var bare herlig som en tur skal være, en stillle kveld i våren.

Det livnar i lundar, heter det jo i sangen og det er jammen sant. Herlighet så mange sommerfugler jeg så i går, men jeg fikk slett ikke bilde av alle. Denne gule derimot, var så rolig der den satt i hagen da jeg kom hjem.

Det er artig å gå inn over gamle stier og se minner fra gamle dager. Her har steinhuggerene jobbet en gang i tiden. Merker i stein forteller sin historie.

Det ble visst litt av hvert her i dag, men sånn er en tur i mine nærområder. Litt skog, litt landbruk, sjø,litt villmark og litt opplevelser. Ser du ugla? Joda, i går så jeg den igjen for første gang i vår. Jeg sto inne på skogen og fotograferte en fin rot, og da kameraet klikket ble ugla skremt. Den var rett bak meg, men det visste jo ikke jeg. Utrolig artig å se den, selv om det bare var i full fart vekk fra meg.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg vandret videre i våren, og det var herlig å se lamungene på jordet.

En av dem ville bli med meg hjem, så jeg måtte få den tilbake over gjerdet igjen. Den så nesten litt snurt ut der den sto og så etter meg da jeg gikk. Jeg føler meg så heldig som har en sånn naturrikdom rett ved siden av der jeg bor. Nye opplevelser venter liksom bak hver sving, og våren er spesiell. Ha en fin ny uke.

Endelig så jeg et ekorn igjen. Den var både nysgjerrig og rask. Men jeg fikk da bevis på at jeg hadde sett den der oppe i tretoppene.

Bjørka springer ut som bare den i det fine været. Jeg som skulle bilde noen kranser og hjerter måtte virkelig lete for å finne kvister uten søte, grønne museører.

Litt fikk jeg da til. Men jeg orket rett og slett ikke sitte i sola der inntil fjellveggen. Jeg skal si det varmet.

Men jeg klager ikke. Det var bare herlig å få av seg anorakken.

Det er mye fint å se i vårskogen og hakkespetten holdt et veldig liv med hakkingen sin.

Maten smakte der på en stubbe med et dryss av friske granskudd som krydder. Ja, nå er det virkelig vår her hos oss.

Det er ikke lett  å vise dere hvordan det er her nå. Når jeg tar oversiktsbilder av bakken med hvitveis, så blir det liksom ikke synlig det jeg opplever. Men jeg skal lover dere at det er herlig.

Overalt er det blomster. Jeg har tatt mange bilder her nede på gravhaugene opp gjennom årene. De bildee jeg er mest glad i, er de jeg har av barnebarna med de små hendene fulle av blomster. Men jeg har fotografert russ liggende i blomstene, konfirmater i bunad og fine unger sammen med lam og sauer her også. Skulle gjerne vist dere det, men det er ikke alt som er lov å dele på nett.

Utrolig artig å plukke blomster og knipse i vei. Her er det mengder, så det er nok til alle.

Bilder av meg selv er lov, for det bestemmer jeg selv.

Ønsker dere en finfin helg, og håper dere liker å se blomster, selv om dere kanskje ikke er helt der enda i våren. Men våren kommer snart over hele landet, det er i hvertfall noe som er sikkert.

Jo, det finnes et sånt landskap her nå. Bakken er hvit av de vakreste hvitveis. Jeg gikk en fin tur i morgenlyset og hørte på fuglesangen.

Dessverre var jeg litt for tidlig ute til å ta de bildene jeg ville ha! Sola hadde ikke fått ordentlig tak i hellinga, dermed hadde ikke hvitveisen åpnet seg så mye enda. Jeg vet at jeg må ned dit en ettermiddag ganske snart, for å viser dere hvor fint det virkelig kan være i våren her hos meg.

Jeg lagde meg en krans og lekte litt med den.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det var en kald morgen, så jeg startet med anorakk, vanter og lue. Da jeg gikk hjemover, kjente jeg sola varme. Herlig å besøke hvitveislandet og dele det med dere.