Det var en gang…

Mange synes tunge skoger er skummelt, men jeg synes den byr på så mye fint. Overalt er det naturens egen kunst å se på, om man bare tar seg tid.

Jeg vet at mange bare raser gjennom skogen for å trimme, gå langt og lenge, bestige en topp eller komme til et eller annet mål. Men det er så mye fint man kan finne om man tar små steg også. Se ned i vann og dammer, lytte til bekken og fuglesangen og kjenne vinden stryke kinnet. Selv om det var is på vannet her og der på myra i påsken, så hadde jammen frosken hatt fest. Det skal bli spennende om disse eggene blir klekt etter de kalde nettene?

Vi besøkte Stiksdalen på en av turene våre. Tankene går til troll og skrømt, men det er også minner som svever over stedet fra gamle tider.Den gangen bodde det folk her som hadde butikk. Man skulle ikke tro det, men dette var veien over skogen i tidligere tider og det var trafikk innover da. I butikken solgte de blandt annet drops, tobakk, sytråd og knapper. Jeg synes jeg ser det for meg, når jeg går der mellom gamle steinmurer og finner til og med jordkjelleren der de hadde maten sin, som poteter og diverse.

Jeg liker å besøke barndommens skoger, og det er for meg mye å se i tunge granskoger.

Fantasien får fart på seg nå, som da jeg var liten. Dyrelivet er rikt i disse områdene, men vi så bare spor denne gangen. Spor etter elg og hjort, rev og grevling, rådyr og fugler. Her inne vandrer flere av våre villdyr til stadighet også, men vi så ingen. Tunge skoger og tunge bilder sier du? For meg er det noe som får fart på eventyret. Det var en gang, og så videre…….

Jeg har deltatt!

Påsken i år har vært veldig rar, men da har det for meg vært viktig å finne på noe gøy. Vanligvis er ikke vi hjemme i påsken, men i år ble det jo sånn. Da ble det litt mer på nett også, og der dukket det opp mye artig. Jeg har vært med i en strikkekonkurranse for Norgesglass. Nei, jeg vant slett ikke, men så gøy det var å være kreativ. Det ble tegning av mønstre og forsøk for å få det til. Jeg likte best det glasset som fikk en harepus til pynt. Søsteren min likte også det, så hun ønsket seg like godt et sånt trekk til burdagen sin til høsten.

Så var jeg med i Rema 1000 tipset. Hvorfor ikke, tenkte jeg. Jeg feide inn en film om det å male egg med løk. Ikke lenge etter fikk jeg mail med gratulasjoner. 1000 kroner i gavekort i matbutikken er jo herlig.Filmen finner du inne på Remas sider, men den er ikke merket med navnet mitt der altså. Der inne er vi alle like, nemlig deltakere.Du finner filmen min og mange andre her: Rema

Det var en skrivekonkurrranse om det å være isolert på fjesbokas forfatterside. Joda, der er jeg også med, men den er ikke avklart på en stund enda. De fikk inn 300 tekster, så nå har de litt å lese i den forfatterklubben.

Det ble deltakelse i en brødkonkurranse. Ja, brød. Opplysningskontoret Brød & Korn ville ha et påskebrød. Jeg brukte fantasien og lagde et brød med mandler og havregryn i. Det ble så godt og kom til finalen.

Nei, jeg vant ikke, men det gjør da ikke noe det heller. Jeg fikk brukt hodet, bakte og fikk god omtale etterpå. Litt premie blir det vel også etterhvert. Så stolt. Her viser de at de har bakt mitt brød. Du finner oppskriftene til vinnerbrødet og de andre finalistene her: Brød & Korn

Til slutt var det Hjemmet. Der er kaken min fra i vår med i ukens blad. Jeg har ikke sett det enda, men folk har fortalt meg at de har sett det! Så her får du oppskriften til den om du vil. Kaken ble bakt til en skriveklubb jeg er med i. Der har vi mottoet kreativitet, lekenhet  og pågangsmot i år. Det passer jo fint i disse koroantider. Påsken har vært rar, men også gøy! Nå venter snart hverdagen igjen, og hva den vil bringe aner vi ikke. Jeg tror det viktigste er å ta en dag av gangen.

VÅR!

Enda er det hestehov der ute, og jeg synes de er så fine. Inne i skyggefulle partier lyser de virkelig opp i våren.

Det er fint å ha tid til å gå i naturen. Her var det flaggspetten som ble fotografert en kveld jeg gikk innover skogen.

Rådyrene går i ett med vegitasjonen, men jeg så dem før de raste avsted for å komme unna mitt kamera.

Jeg går ofte tur i kvelden og det er så fint synes jeg. På denne tiden synger svarttrost og bokfink så fint og himmelen er aldri så vakker som i det sola går ned.

Ser du hva dette er? Jeg ble så fasinert av mønsteret som vekslet overalt. Skikkelig kunst ble det av dette.

Ja, du hadde rett, det var digre traktoregg som vi sier på spøk. Eller påskeggg kan vi vel kalle det nå.

Herlighet så fint påskevær vi har hatt her i sør. Men variasjon er også ok. Litt sol og litt regn behøves for at naturen skal trives.

Hva gjør du!

Hva gjør du i påsken? Bamsen min titter ut av vinduet og ser etter barn som teller teddybjørner. Gjør de det i nærheten av deg, setter bamsene i vinduet? Her i byen er det mange bamser som har fått se ut i påsken og mange søte små barn som går rundt og teller.

Jeg fant en død sommerfugl og den måtte jeg forevige. Så vakre farger.

Heldigvis er det mange levende sommerfugler også. I hagen er det liv.

Biene er gule på bena, så det er mat til alle nå. Ser du primulaene mine, de gule og røde? Tenk at de har stått ute og blomstret siden jeg kjøpte dem  i slutten av januar. Sola skinner og det er bare herlig. Selv om det er koronatid, så kan vi heldigvis kose oss om det er sol, vind regn eller snø.

Blomsterhilsen!

I dag skinner ikke sola der ute, men jammen er det mange fine farger. Her blomstrer det i mengder i de små bedene våre, så jeg kan tillate meg å leke litt. Herlig med det gule og det blå sammen, og en og annen hvitveis er det fortsatt. Så fint det er å bare slippe blomstene ned på et fat. Jeg likte faktisk det best. Om det varer? Nei, det gjør ikke det. Men om man dusjer det litt med vann, så er det koselig pynt til lunsj og middag for oss to her hjemme, i et par dager i hvert fall.

Selvfølgelig kan jeg lage en krans etter to også. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, jeg tror virkelig vi trenger farger i disse tider! Sånt gjør meg glad. Ønsker dere God Påske med en blomsterhilsen fra meg.

Ut på tur….

Dagene går avsted mot påskehøytiden. Det har vært så fint vær at vi har vært mye ute i naturen. Sol, lunt om man finner le, vårblomster og sjø som glitrer. Mannen har fisket og jeg har kost meg med å gå i fjæra. I sånne stunder glemmer man alt som handler om korona og det er godt.

Ørna har jeg også sett og det var artig. Så rask den var på vingene da vi kom gående, men jeg fikk noen bilder av den før den forsvant i horisonten.

Fint å være ute og nyte en kopp kaffe i fjæresteinene. Ja, det ligner helleristninger på et av bildene, men det er bare et barn som har lekt seg sist sommer. Jeg synes det var artig. Etterhvert vil havet slite det vekk igjen.Hva jeg skal i dag? I dag blir det litt rengjøring og klesvask. Så får vi se hva vi siden skal finne på.

Påskekaker.

Øve og øve. Ja, det må man, om man skal få til det man vil. Jeg øver på smørkremroser om dagen. Da nytter det ikke å starte på en diger kake som skal serveres andre. Så lurt å øve litt når jeg likevel må være hjemme hver dag. Gøy var det også.

To søte kaker ble det jammen i daggår. Akkurat passe til oss til til kaffen i påsken. Denne kaken har sjokoladekremfyll og var en jeg hadde i frysa. Den manglet krem på toppen, men nå ble det en smørkrem som jeg kunne farge opp og lage roser av. Den rakk ikke å tine en gang, før jeg fikk over kremen og bar den ned i fryseren igjen. Den andre var en tynn rund sukkerbrødbunn jeg hadde liggende, også i frysa. Den ble skåret i fire og stablet oppe på hverandre til et stort kakestykke med smørkrem mellom lagene. Kremen er supergod, for den er smakt til med ananasost, sitronsaft og vaniljesukker. Jeg synes det er greit med sånne små kakedeler når vi bare er to. Ingen kommer jo på besøk denne påsken. En kakekanin ble det til slutt. Det var rester av sukkerbrød som jeg fikk da jeg skar til kakene så de ble rette og pene. Bitene ble delt opp i småbiter og blandet med rester av smørkrem. Så danderte jeg litt på et stykke bakepapir og brukte kniven til det lignet en kanin. Etter en time i fryseren var den lett å løfte av og legge på kakefatet.

Et dryss av melis  og litt perlesukker minner om snøen som fortsatt kan dale ned.Nå gleder jeg meg til å spise kake i høytiden.

Påskepynt.

Så var det fredag i Koronaland. Jeg trenger farger kjenner jeg, og i går ble det pyntet med det. Påskepynten ble tatt fram. Jeg satte vel fram mer enn på mange år. Koselig med masse egg synes jeg. Noen er malt i år, andre ble malt for mange år siden av barn, barnebarn, nieser, nevøer og andre har jeg fikset selv.

Kaninene til venstre her, lagde jeg av cernitleire på nittitallet. Like fine, synes jeg. Ja, det er lov å skryte litt av seg selv!!!! Jeg har malt egg i fine farger og jeg har fortsatt mange utblåste hvite egg jeg kan finne på noe med i dagene før påske.

Gult er kult heter det jo, og hos meg ble det et gulskjær over det meste. Den gule sola skinner også, så det føles godt. Det er fredag, påskeferie snart og vår. Vi får forsøke å finne fram gleden i oss. Jeg er takknemlig for mine, mat på bordet, hus og bo i og masse annet. Det gjelder å forsøke å se positivt på dagene, så klarer vi oss.

Farger

Tror virkelig vi trenger det nå om dagen. HVa da? Farger, masse fine farger. Her i sør blomstrer det så fint og det lyser i både hager og i skogbunn.

Hvitveisen lyser opp i mellom fjorårsløv og vissent gress. Så rene og vakre står de der og skinner for oss alle.

Gårsdagen var grå, men om man pynter litt med blomster i friske farger utenfor døra, så blir det fint. Dessverre er ikke de røde ranunklene mine, men jeg fikk selvfølgelig lov å ta bilder av dem hos mamsen.

Hun hadde en sånn blank kule også, som  var så artig å leke litt med. Fargerike krokus speilte seg sammen med busker og trær. I dag skal jeg pynte til påske. Så snart blir der fine farger inne hos meg også. Jeg gleder meg.