Kulde og isskulpturer

Så artig når kulda holder seg. Da kan vi lage isskulpturer. Litt vann i noen bøtter og noen utsprungne tulipaner skapte eventyr.

Det er fint uten blomster også i solskinnet i går.

Skulle ønske jeg kunne ha dette inne, men det går jo ikke. Heldigvis har vi det varmt inne og isskulpturene får jeg se å gjennom vinduet, og glede meg over det så lenge det varer.

Strevsom vinter

Siste utfordring fra Frodith var Strevsom vinter! Vi mennesker er heldige som har varme klær og hus, mat og trygghet inne. Men fuglene har det ganske strevsomt i vinteren. Skjærene synes jeg er stilige. Når jeg mater de andre fuglene, kaster jeg litt ekstra til disse også.

De andre fuglene har jo både solsikker og fett tilgjengelig. For skjærene er ikke dette lett å få tak i. Da er det godt de får noe på bakken som smaker. Vinteren har sine prøvelser, men snart kommer våren og da blir alt så mye bedre for fugler og skogens dyr.

Vinterlandskap

Vinterlandskap var Frodits ord i romjulsutfordringen. Jeg er litt sent ute jeg, men skal da gjennomføre dette! Vi har da virkelig fått smake på vinteren nå. Så vakkert og stemningsfullt med snø og bål.

Vinterlandskap så langt øye kan se. Skikkelig herglig!

Vinterlandskap

Vinterlandskap var ordet Frodith ville ha bilder av i utfordringen. Det var enkelt, for her er det virkelig vinter nå. Det snør sidelengs i dag. I går var det så stille og fint med et dryss av snø overalt. Det blir så mye lysere av snø i denne mørke tiden. Jeg skal komme meg ut litt senere og se om jeg klarer å fikse flere bilder i vinteren. Ha en fin dag,

Vinterklær

Nok en gang utfordrer Frodith oss. Denne gangen er det en romjulsutfordring. Jeg starter på 1 med vinterklær!

Noe så godt å ha gode vinterklær. I dag er vi så heldige å ha både ull og vanntett, pustende og luftig, varmt og lunt tøy. Vi kan gå ut i nesten all slags vær uten å fryse! Det var ikke sånn da jeg var liten. Klær hadde vi, men ikke i mengder. Jeg husker en gang venninna mi og jeg “basa i snøen”, som vi sa! Jeg kom hjem og var våt helt inn til huden. Mamma stakkars visste ikke sin arme råd. Klær måtte være tørre til neste dag og det var fullt over vedovnen allerede etter de andre søsknene mine! I dag er jeg så takknemlig for å ha godt med varme klær til oss alle. Det er gull.

Forberedelser

Bittelille julaften. Er du i rute? Her er det fortsatt en del igjen. Men juletreet har fått lys og bordet en nystrøket duk, dekorasjoner er laget og huset er nesten klart til julaften. Jeg har laget julekveldskake og marsipan. Men først er det lille julaften. Synes de siste dagene før jul  også så fine. Ofte kommer det besøk og kakene får ben å gå på, kan man si. Godt man er forberedt.

Morsomt å pynte, synes jeg.

Både ute og inne er det forandret på litt. Kuler i rimfrosten og mine utklipte pappreinsdyr i granbar!

Innspurten er her igjen. Blomster er kjøpt og bordet har jeg startet på å dekorere. Koser meg. Håper du gjør det også.

 

 

Juks og bedrag….

Er det virkelig ikke mulig med litt vinter. Så fin denne “snøen” var! Men det er bare juks og bedrag. Skum! Skum fra rennende vann etter masse regn!

Det var vår ute i dag. Bare tull, for det er jo langt ut i desember og snart jul. Men sol og fint var det. Grantrærne står der friske og fine og minner ikke om juletrær akkurat. Men sånn er det. Herlig at det ikke er glatt da!!!!

Gjenbruk?

Vi i familien min har hatt en tine i papp som har gått på omgang til jul gjennom årene. En pyntet den med grankvister og sløyfer, en med tegninger, en malte den rød og en trakk bare på en genser!!!! Teipet genseren fast i bunnen og knytter sløyfe med ermene. Nå var det min tur. Jeg har oppbevart den i et par år nå. Det ble maling på meg.

På den ene siden ble det et minne om min pappa som kjørte tømmer i vinteren. Han døde for lenge siden, men til jul tenker jeg litt ekstra på han. Vemodig, men godt! Husker han la gavene i en striesekk og knyttet på en rød sløyfe.

Jeg tegnet og malte på en rev, noen katter og et par reinsdyr også. Da ble det litt julestemning over denne tina. Hvem som får den i år? Har ikke bestemt meg enda. Alltid morsomt å gi den videre, for da må den som får den, finne på noe nytt en annen jul! Men det er også lov å ha den til pynt noen år før den forvandles og får et nytt utseende. Morsomt med gjenbruk.

Jul på hyllene, del 14

14

Der sto Elvira med skoene på. Kåpen var fortsatt godt kneppet igjen.

«Hei», sa hun! «Bor du her? Jeg hørte det var et ledig rom og vil gjerne flytte inn med det samme. Hjemme er det så fullt med alle søsknene mine. Går det bra? Du skjønner jeg prøvde å bo i et gammelt musehull, men nå som snøen kom, ble det iskaldt. Det var ikke noen mulighet til hverken peis eller ovn. Da jeg spurte om å få mure opp en pipe, ble jeg kastet ut. De andre i felleskapet kalte meg en pyse. Men jeg har ikke pels som de andre musene. Jeg er jo laget av papp og papir!»

Han skakket på hodet og kunne ikke annet enn smile. De var av samme slekt de to.

«Det går sikkert fint, men jeg er ikke den som eier dette huset. Jeg tror du bare kan vente til husverten kommer. Jeg bare flyttet inn her for en stund siden, og ingen har kastet meg ut enda. Det er jul snart, og alle skal vel ha tak over hodet i kalde tider. Velkommen er du! Jeg skal åpne en luke i veggen, så vi lettere kan holde kontakten og passe på hverandre. Men du, hvor har du de skoene fra?»

Hun tittet på han.

«Liker du de skoene. De er så søte. Jeg kjøpte de på auksjon etter lærer Musse! Han gikk med i forrige musefelletid. Han var litt vel ivrig etter rosiner  og ost den mannen.»

Hagbart smilte. Det var sånn det var. Skoene var jo perfekte til henne.

Neste dag saget han opp et hull i veggen mot Elvira og skrudde opp en luke. Så kunne de åpne den om det var noe de ville hverandre. Da trengte de ikke gå ut døra på baksiden og kanskje møte katten!

Men Hagbart hadde ikke tenkt på at Sofie kunne glemme å lukke de store dørene i skapet. Plutselig stirret katten han rett i øynene….

Fortsetter  HER….

Jul på hyllene, del 13

13

Edith limte og fikset til musehuset. Av knapper, korker og ståltråd ble det både krukker og kjeler. Fyrstikkeskene ble tømt for tennstikker, og det ble benker og skuffer i det lille kjøkkenet.

Ut i desember flyttet Hermann og Josefine med familie inn. Edith fortalte at de hadde sett Sofies skilt! Der de bodde før var det så dårlig plass. De var fra en strikkemusfamilie, og det ble liv og røre i den øverste delen av huset. Sofie flyttet ting rundt og skravlet. Hermann var møbelsnekker fortalte hun, og derfor ble der flere møbler enn det nesten var plass til.

Hagbart bodde nederst og hadde det stille og rolig. Han hadde fått det så koselig, Det beste han visste var å lese bøker, men han fikset også opp i rommet. Han malte gulvet i ruter, limte sammen et bord og tok fram alle sakene fra sekken sin. Han var glad han var trygg for både katter og rever. Det var nok best å holde seg inne. Selv om han likte å reise! Men nå reiste han i bøkenes verden. Hver dag var som et nytt eventyr. Han hadde det stille, trivelig og fint, helt til en dag han våknet av at det plutselig romsterte i naborommet. Forskrekket spratt han opp og tittet inn for å be de som var der holde fred. Men han ble helt stum, da han så hvem det var…..

Fortsetter  HER…..