Desemberkos!

Tenk allerede første desember. Jeg synes november gikk alt for fort, men det er meg. I dag sto vi opp tidlig, og gikk til skolen for å være med på julegrantenningen. Så koselig med varmt drikke, pepperkaker og sang. Turen hjem var også fin, for da fikk vi med soloppgangen.

Juletreet var fint pyntet med ting som barna hadde laget selv på juleverksted. Etterpå stekte vi krumkaker her i kjøkkenet vårt og tente et lys for første dag i desember.

Min kalender er enkel, med 24 små lys og en liten lysestake. Et lys kan jeg tenne hver dag i ukene framover mot julekveld. Ha en fin første desember.

 

 

Juleomsorg, del 1

JULEOMSORG

For lenge, lenge siden bodde det er familie langt inne i grenda der nordlyset skinner om vinteren. Husene var omkranset av tunge, snødekte trær. Over gården lyste en klar stjernehimmel.

Det var første kveld i desember. Roen hvilte over landskapet. I mørket så man konturene av hus og låve. Det svake lyset fra vinduene, lokket som i en drøm.

– Kom nærmere, kom inn, kom hjem…..

Om du hadde sneket deg inn til huset og titter inn gjennom det rimfrosne glasset, ville du sett familien der inne. Praten ville nådd deg gjennom veggene.

Ved grua satt de samlet for kvelden. Håndverkssysler og historier gikk hånd i hånd. En strikket, en flettet kurver, og en malte trefigurer. De gjorde det klart til advent og julekveld.

Kaffekjelen hang over glørne i grua der inne og holdt seg varm. Stadig lo de i glede og samhold.

Litt senere hørtes liv i tørt høy i løa. Nissen holdt hus der. Han tittet forsiktig ut av gluggen på veggen og smilte mot månen og alle stjernene. Ikke noe nordlys enda, men han gledet seg til det.

Nå var det natt, og alle skulle sove. Folkene som bodde på denne gården var husbonden Hans, moren hans Mari og odelsgutten Ole. Gutten hadde blitt mann. Han var høyere enn faren sin, og godt voksen nå. Små barn var det ikke på gården.

Hans var enkemann på tiende året. Ole han hadde ikke forelsket seg så alvorlig enda. Det var ingen ungkoner på gården. Det var trist, for det hadde vært til stor nytte med flere til å ta hele julestria.

Inne i huset var det stille. Alle sov, unnsatt bestemor Mari. Hun hadde så vondt i ryggen, at hun fant ingen hvile. Bare det kunne gå over snart? Det var så mye som skal gjøres til jul at hun nesten ikke visste sin arme råd. Hun hadde jo ansvaret og omsorg for sine! Tenk om det hadde vært en ungkone på gården? Hun vred seg oppgitt i senga. Hans og Ole holdt seg for seg selv. Der de vandret, traff de neppe passende emner for giftemål. Men i morgen skulle alt likevel bli bedre.

Hun smilte og blåste ut stearinlyset på nattbordet. Det ble mørkt, men likevel skimtet hun de koselige tingene sine i rommet. Månen lyste inn av vinduet og skapte spennende skyggespill i natten…..

Fortsetter……

 

 

 

 

 

 

 

 

Vil du bli med, så heng på?

Nok en gang en adventskalenderhistorie, eller? Jeg håper dere vil ha det, for jeg har satt i gang i år, som så mange år før. Jeg startet denne tradisjonen i 2008, på bloggen jeg da hadde. Men år etter år har det blitt et eventyr i advent, også etter at jeg startet her. Denne gangen handler det om livet på gårdene jeg har laget det siste året. Etter hvert som jeg bygde husene, kom det også en fantasi om hvem som bodde der. Håper du vil følge med?

Dette er hovedgården. Her bor Hans, Mari og Ole!

Huset nede i bakken, på bildet til venstre, leier Oda med barna Inger og Astrid. Det er en gammel husmannsplass, som Hans eier. Hedvik har sitt hjem på nabogården lenger inn i ned i grenda. Her har hun fått lov å bo i bryggerhuset. Hans driver sin gård på gamlemåten med hester. Han har ikke brydd seg så mye om å ha de nymotens greiene, med elektrisitet og motorer enda.

Men naboen, der Hedvik bor, har skaffet seg en liten traktor, selv om han har en hest også. I alle rom har de fine lamper med lys fra strømselskapet.

Det går mot jul og det er tid for forberedelser i alle hus og hjem, både ute og inne. Julevasken var viktig i de dager, og ingen sluntret unna verken med vedhugging, kakebakst, eller forberedelser av mat til høytiden.

Vil du være med å lese, så heng på fra første desember……

 

 

 

Stemning.

I dag ble det en tur på julemarked i Gamlebyen. Nissen var på plass med hunden sin, til stor glede for barna. Toget tøffet rundt, og det var så mye fint å se på.

Det ble en tur innom flere gallerier, og ikke minst pepperkakebyen.

Julekrybba var på plass, og været var perfekt.

Men det var viktig å kle seg godt, for varmt er det jo ikke på denne tiden av året. Så fine skyformasjoner ut på dagen. Jeg lurer på om det blir nordlys i kveld? I går fikk jeg bare et lite skimt av det før det var over.

Svibler, atsjo!!!!

Så hyggelig å få svibler i gave. Jeg pyntet opp med mose, rådyr, ski og edelgran. Men jeg tåler ikke svibler!!!!! Vet du hva jeg gjør? Nå skal de stå inne til knoppene viser seg, men så havner de ute på terrassen. Jeg kan ikke ha sånt inne, for da blir jeg dessverre syk med hodepine, nysing og snufsing. Men der ute kan de da pynte opp leeeeenge. Blir det ikke for kaldt, så holder de i mange flere uker ute enn inne. Koselig!

Kaldt!

Kulda griper om seg her hos oss. I dag er det ikke riktig så mange kuldegrader, men iskald vind gjør at det føles verre. I dag har vi hatt all salgs vær, nesten. Litt sol, litt tåkeaktig  og et lite snødryss også. De er mange fine mønstre å se på der isen dekket vanndammene.

Mange steder henger det istapper og skinner.

Fint å se på hvordan det veksler. Novembervær……

Julebilen er klar

En julebil ble det plutselig. Nå er den pakket og klar. Vi ser de ofte i utstillinger og i butikkhyllene, men hva med å lage en selv tenkte jeg.

Det ligger igjen noen gamle biler her etter barn og barnebarn, som ingen vil ha. En av dem malte jeg opp i rødt.

Den ble da stilig med juletre og pakker på taket. Mannen er fra et kinderegg.

Kranser og hjerter

Så var det gjort. Det var mye jeg skulle lage.

Jeg synes de er vakre til pynt, eller til å legge på graver til advent.

Det ble noen kranser også. Først bandt jeg underkransen av planterester fra hagen, så kledde jeg den med mose, før jeg pyntet den opp.

Krans på krans, til andre. Men nå har jeg forsiktig startet på en til meg selv.

To hjerter i hverandre, og dekket med mose. Nei, jeg er ikke ferdig enda med denne. Det får dere se siden.

Vemod

Temperaturen ute er rundt null i dag, men det kjennes visst som tre minus. Et lite melisdryss av snø fikk vi i går kveld og det har blitt is på vanndammene. Jeg gikk likevel i skogen etter kvister i novemberværet. Et lite bål ble det, men ikke så stort, for jeg hadde ikke tid til å være ute så lenge.

Det var så fint å se inn i flammene og minnes barndommen med skogdrift hjemme. Hest med dombjeller, min pappa i arbeid med øks og sag, bål og kakao, iskalde vinder og lukt av kvae og bålrøyk, er godt å tenke på.

Så var det fram med tang og bindtråd. Det ble mange hjerter og noen kranser. De skal pyntes med edelgran og diverse før de skal legges på gravene til våre i desember. Vemodig å lage det, men jeg synes det ble en fin opplevelse på en litt mørk novemberdag med bål og lunhet inne på skogen.

Stille tid.

Det er vakkert i skogen uansett årstid. Høsten er på plass, igjen, etter forrige uke da vinteren hilste på oss.

Men der de måkte sammen mengder av snø på parkeringsplassen, er det fortsatt hvitt. Men vinteren nærmer seg. Løvtrærne har mistet det meste av løvet nå, og det er stille i skogen.

Noen dager har tåka danset over oss, og det er stemningsfullt.

Det blir så drømmende med det hvite fuktige feltet som lager et slør foran en blek sol.

Men sånn er ofte november. Stille, før vinterkulda kommer…..