Nå er det siste helg i september, for i år. Så rart at sommeren er over, men sånn er det bare. Jeg var så heldig å finne bittesmå paradisepler her om dagen. Ikke mange, men nok til å få meg til å smile. Treet har stått inntil skogen i mange år, men dette er første gang det gir frukt. De små eplene er så søte. Jeg lagde meg en tyttebærlyngkrans og eplene skal jeg feste på den etter hvert. Fin fuglemat. Busken med røde bær til venstre, er en bulkemispel. Den er svartelistet, så ingen får innføre nye planter av den. Men de bærene er så vakre, og fuglene liker det også.
Solliv minnet oss på fuglene her om dagen. Vi burde plukke inn litt rogn, legge det i frysa og legge det ut til trostene når det blir frost. Så nå har jeg gjort det. Nå er det mye bær der ute av alle slag, men plutselig kommer frosten, og da er det slutt.
Høst er koselig synes jeg, og nå har jeg tatt fram papirfluesoppene mine igjen. God helg .
Grovhakk løk, paprika og purre. Stek det lett i med 1 ss smør og 2 ss rapsolje i en stor panne eller i en gryte. Løken skal bli blank.
Tilsett kokosmelk, chili og curry. La det putre på svak varme, så det koker litt sammen. Grovhakk tomaten og ha den i sammen med oppdelt ananas. Smak til med soyasaus, salt og pepper. Jeg tåler ikke chili, så det droppet jeg. Gryta smakte godt likevel.
Del fisken i terninger og legg den på toppen av gryta. Sett på lokket og la det trekke til fisken er klar. Det tar ikke mange minuttene. Dryss over hakket frisk, eller tørket persille. Server det med kokt ris, isbergsalat, oppdelte bananer og kokosmasse.
Sånn, da har du/dere fått oppskrift på denne fiskegryta jeg viste her om dagen. Det smakte veldig godt. Gøy å eksperimentere med fisk. Mannen min fisker mye på sommeren, og det er for det meste sei. Vi kan da ikke spise seibiff med løk hver gang, så da prøver jeg meg fram. Maikensnattblogg spurte om oppskrift, og da måtte jeg skrive det ned. Vanligvis bare tilsetter jeg det jeg synes er greit, uten å akkurat notere ned alt. Men nå har våre unge i familien begynt å mase om fiskeoppskriftene, så jeg jobber med saken. Jeg skal bli flinkere til ta bilder og skrive ned det jeg lager.
Eikenøttfigurene mine var på tur i går. De skulle plukke bær, men frøkna ble sliten og ville bare hvile.
Det endte med at han måtte klatre opp på tyttebærtua selv, og hun kontrollerte tauet nede.
Han fikk til slutt tak på et digert bær og kastet det ned.
Så klatret han ned igjen, og de delte tyttebæret mellom seg. Etterpå var det han som måtte hvile. Etter all klatringen og all den maten, tok han seg en skikkelig hvil.
Jeg har hørt at vi skal være hovedpersonen i vårt eget liv. Derfor lagde jeg meg en krone. Morsomt å ta den på for en liten stund, men etterpå havnet den til pynt på veggen min.
Det ble brukt mange meter med bindtråd i sommer. Så gøy å lage former og figurer og ta bilde av det ute, eller sammen med papirblomster. Det blir liv over sånne dager med kreativitet.
Hurra for dagen og jeg håper dere alle får et finfint minne. Nå er jeg hjemme igjen fra ferie, og skal feire og kose meg i solskinnet her. For et fagert land vi har!
Om du feirer alene eller sammen med andre, i by eller på land, med eller uten bunad eller andre fine klær, så kan dagen bli et minne. Jeg har laget en hel familie med dyrene sine til pynt. Det kostet meg bare litt teip og tålmodighet. Papiret fikk jeg gratis av søsteren min. Her blir det en stille dag, og det synes jeg er greit i år. Ikke alle ganger er det like viktig å feire stort. Noen år blir til ettertanke og vemod også.
Helga raste av sted som vanlig. Det var besøk her og ut på bursdagsfeiring, rengjøring og kakebakst, turer ut, regn og sol. Variasjon kan man si. I dag er det mandag, igjen. Jeg har bakt en haug med kaker, for mai har mye festligheter. Noe skal vi ha selv, og noe skal familien ha. Koselig å kunne hjelpe til når det er fest hos våre. Godt vi har fryse og at marengsen kan bakes i god tid. Sola har sin gang over landskapet igjen og jammen er det variasjon der også. Nyt uka!
Jeg synes det er ganske artig med regn, når jeg er riktig kledd så jeg ikke blir våt. Men når man skal av sted til jobb eller annet, er det ikke alltid like trivelig eller? Men det er spennende å studere mennesker på sånne dager. Noen er som født til regnvær. De har på gummistøvler og regnhatt, trekk til vesken og fine regnjakker i friske farger. Mens andre går der i sitt vanlige tøy. Skoene er våte og buksebena slasker liksom rundt anklene, klissvåte som klærne er.Folk hutrer seg og klager, mens andre nesten danser i regnet. Mange har paraply og forsøker å gjøre seg små så de kan, for å få mest mulig beskyttelse. Enkelte mennesker sniker seg inn under andres paraply også.
Så har du minsten da, som elsker å hoppe i vanndammene. Den forskrekkede mammaen roper høyt. Så kommer endelig bussen, og det blir igjen stille på perrongen, mens regnet fortsetter å dale ned…..
Noen ganger tror man nesten ikke sine egne øyne. Jeg gikk i skogen i dag og lette etter et nytt trimtre? Husker du ikke hva jeg har jobbet med kanskje? Hvert år har jeg tatt bilde av meg selv med selvutløser hengende som et dovendyr fra et tre som hadde falt over stien. Men i vinter sa alle at treet var vekk. De hadde ryddet stier, og alt var kappet opp til ved. Men hva fant jeg?Blåveis, hestehov og hvitveis. Og treet!!!! Det var der fortsatt. Jeg tok bildet og det gikk lett som en plett denne gangen. Jeg har trent hele det siste året og det ga resultater det. Jeg klarte det i år også, men det gikk så mye enklere. Alle som sa at treet var vekk??? Nå vet jeg bedre. Det er der enda. Men jeg må lete etter et nytt tre, for plutselig rydder de vel her også.
Hva skal jeg si? Raringer? Det er jo et koselig ord for noen som man liker godt, om man er svensk!!! Men jeg fant mange raringer i skogen her om dagen, så det får bli løsningen. Ser du det jeg ser?
UTIFRILUFTs utfordring denne gangen, er Raringer!!!
Her har det haglet, snødd og regnet, men så kom sola mellom tunge skyer. Det aprilværet kan jammen det med å narre. Jeg har kost meg inne, og testet leire som tørker av seg selv fra Panduro. Nei, jeg har ingen avtale med dem, men jeg vil bare si hva jeg har brukt. Jeg har forsøkt en sånn selvtørkende leire fra Europris før, og den synes jeg ble merkelig. Ikke var den lett å jobbe med for det tørket fort og ikke minnet den om leire etter tørk. Det minnet mer om papp? Men den var fin til barna! Nå er jeg spent på hvordan dette blir etter et par dager. Det minnet om leire, da jeg jobbet med det. Men jeg kunne brukt lenger tid her, for den var grei å fukte med litt vann. Nå har jeg forsøkt, og så blir det spennende om det sprekker, eller hvordan det blir? Jeg lagde bare noen små prøvefliser. Fungerer det, så kan jeg jo prøve med større ting.