Hva er et hjem?

Dette er fine ord å se hver dag for meg. Et hjem er først et hjem, når du føler deg trygg. Uansett hvordan man har det, er det det viktigste for meg i hvert fall.

Den vegglysestaken er ikke akkurat fin, men passe rustikk for meg. Planken er fra et hus jeg alltid har hatt et “forhold” til. I dag er det huset jevnet med jorden, men jeg tok vare på en veggplanke og skrudde inn en lysholder i den. En bit av keramikk fikk teksten limt på, og så hadde jeg min lysestaken! Et minne, en påminnelse om hva et hjem er, og lys i huset!

Mine skapdører.

Mange drømmer er lette å realiserer, men den jeg har nå, vet jeg ikke om jeg klarer. Slengbuksene er tilbake i motebildet, og jeg har verdens vakreste dress hengendes  som motivasjon. For den passer ikke, enda. Har det vært for rått i skapet tro, så den har krympet? Ikke vet jeg. Nå henger den på skapdøra for å minne meg på at gulrøtter er like godt som sjokolade! Figurene på dørene har jeg tegnet rett på skapdørene mine og gardiene har jeg trykt selv. Likte du det?

Jeg liker ikke hvite dører så godt. Så på kontoret mitt har jeg siluhettdamer. Modellene jeg tegnet etter, var på en Ellospose. Veggtapeten min er full av blomster. Noen av dem klipte jeg ut, og limte på skapdøra også.

Dørene i kjelleren har fått et motiv med vinter og snø. Så her er mine skapdører. Hvordan er dine!

Her er det bilder av svampen jeg brukte til  trykke gardinene. Ikke et trykk blir likt og du aner ikke hvordan fantasien min jobber når jeg ser disse gardinene. Jeg har trykt sengeteppe og puter også i samme mønster. Ved å bruke maskeringsteip fikk jeg litt striper også. Utrolig gøy.

Flytt dere!

Husker neimen ikke om jeg har vist dere disse bildene før? Jeg vet jeg viste fram bjørkebukken jeg lagde til mamma, men dette er altså min.Sånn som dette kunne jeg gjerne hatt det på terrassen hver dag i vinterhalvåret, men det har jeg altså ikke. Jo da, det meste står der hele tiden, men ikke pledd og puter. Jeg har ofte regn helt inn til stolene, så det går ikke. Men noen ganger når jeg virkelig skal kose meg, lar jeg bamser, gamle skøyter, pledd, lys og grønt være dekorasjon for en stund. Det er utrolig hyggelig å sitte der med en varm kopp kaffe. Det våres der ute, og jeg vil gjerne mer ut. For vet du hva, gemalen hørte hubroen i skogkanten nå. Jeg kan nå sitte på min terrasse og høre den kalle. Finnes ikke mer magiskt enn det. Flytt dere bamser, for den plassen er min i kveld!

Nummer 1

Blomst nummer en, har sprunget ut i løpet av natten! Jeg lover å ta bedre bilder av denne kvisten når flere blomster viser seg! Herlig og vårlig følelse og se alle de knoppene.Våren er i gang i stua vår i hvertfall.

 

Variasjon

Det er visst lett å se hva slags vær vi har på bildene jeg tar. Er det innevær, så blir det som dette.

Når sola skinner, blir det noe helt annet. Minner meg om bildelotto!

Når dere ser disse bildene, så vet dere med en gang hva slags vær jeg har i dag. Ingen soloppgang med fargespill, men kunstige roser fra Nille. Synes de var så fine sammen med bjørkeløv. Håper dagen blir fin for oss, alle uansett vær.

Lar du deg friste?

Lar du deg friste av gamle, brunflekkete bananer? Det gjør jeg. Rett hjem og opp i kjøkkenmaskinen i biter.

Barnebarna våre elsker bananis. Så når jeg får tak i modne bananer, er det fort gjort. Umodne bananar har ikke den samme søte smaken som de brunflekkete, så modne må de være. Jeg deler den ferdige “isen” opp i papp eller plastkopper og setter det i frysa. Noen ganger fryser jeg ned bananene i biter og kjører de til is også. Men den isen blir så fryktelig kaldt, at den nesten gjør vondt i hodet! Når vi tar opp isen kan vi ta den ut av begrene og helle over sånn sjololade som stivner, eller dele opp frukt og bær ved siden av. Hos meg får de is så ofte de vil. Det er jo bare banan og ikke noe annet.

Men i dag er ikke barnebarna her. Jeg hadde likevel lyst på noe godt. Jeg blandet en banan med en liten yoghurt og litt vann. Så kjørte jeg det til det ble en fin konsistens Et lite herlig måltid ble det. Om ikke brune bananer frister, så frister kanskje dette?

Det øker!

Både strikketøyet mitt og knoppene på morellkvistene øker og øker i størrelse!

En merkelig måte å strikke på. Bunnen av strikketøyet er toppen! Jeg strikker fra halsen og nedover. Nå har jeg delt av til armene, så nå går det raskere. Gleder meg til sluttresultatet. Men jeg tror nok at de blomstene på kvistene er ferdige lenge før jeg er klar med mitt håndarbeide. Men når vårsola varmer, da har jeg nok enda en ny genser klar. Dette er jo nummer to i vinter. Stolt!

For et suppevær!

Utsikten over hogstfeltet er jo helt borte i snøkavet. I går var det sol og vakkert, i dag er det vinter igjen.Skikkelig suppevær!  Men egentlig helt fint det også.

Jeg “tråkka” til med en diger kjele med suppe. Sånn mat passer i dette været. Jeg hadde et halvt kålhode liggende, noen gulrøtter og løk. Fra frysa lette jeg fram både purre, selleri og persillegrønt. Sammen med en boks hermetiske tomater, et par liter vann, litt pepper, salt og karry, ble det en super middag! En godfølelse på en mandag i februar.