I helga har jeg laget noen dører og vinduer. En låve har flere sider, og alle fire sider skal jo gjøres klar. Nei, jeg greide ikke la den røde låven stå der og vente til vinteren. Jeg bygger litt nå og da, for dette gjøre meg avslappet og glad.
Litt her og litt der blir det, og som du ser på døra, så er det gammelt og slitt. Men da kommer katten deres lett inn i hus, om den vil. Det var en katteluke der, men nå er det åpent under det hele. Ja, sånn går det med gamle hus. Jeg lagde en knaggrekke, hang opp et tau og en slitt rive. Ikke helt fornøyd med det, men da har jeg noe nytt å tenke på.
I gamle dager pyntet de husene sine med vinduer, som slett ikke var ekte vinduer. Men på avstand så alt fint ut. Fasaden var viktigere enn alt annet for noen. Jeg jobber videre jeg, og så får jeg se hvor låvebroa havner.
Når det ikke blir turer ut i skog og mark, er det fint man har litt blomster i hagen.
Men det går fort fra mye står i knopp, til der er ferdig. Magnoliaen synger på siste verset…..
Men andre vekster tar over der ute. I dag er det sommervarmt med tjue varmegrader. Det er godt for mennesker, planter og dyr. Jeg forsøker å ta noen bilder av fugler som bader der ute, men de er visst for raske for meg i dag. Jeg forsøker igjen…..
Det føles som en ny uke, men det er en ny helg på gang. I dag er heldigvis formen litt bedre. Lykke å klare å re opp senga selv, og rydde ut av oppvaskmaskina. Jeg har til og med ryddet vekk flagg og klær etter festen. Det ble for mye da jeg tvang meg til å være litt med på 17.mai, og det hevnet seg. I går satt jeg stille kan man si, og jeg leste ikke blogger eller annet. Ikke så mye fart i meg i dag heller, men det er mange hakk bedre enn i går! Sorry, om jeg ikke leser hos dere nå, men jeg må ta hensyn til meg selv. Nå er frokosten spist, og jeg strikker litt med restegarnet jeg har liggende. Ønsker dere en fin helg 🙂
Det ble tog på meg i dag, men så var det hjem. Så glad jeg orket å være med litt, men trist over at dagen ikke ble som tenkt. Det ble bare litt feiring. Men et minne ble det, og som regel kommer det nye 17.mai får vi håpe. Føler at det er mandag i morgen, men det er det ikke. Det er torsdag og fridag!
Skal jeg nå snakke om helse på dagen før 17.mai også tenker kanskje du. Men helsa må visst jeg ta vare på hver dag, hele året. Nye blodprøver ble det i dag, og så er det bare å vente på om det er mer jeg må forholde meg til? Kroppen vil ikke det jeg vil. Jeg tvinger meg til å trene, og forsøker å glemme at formen ikke er god. Men er det lurt? Ikke vet jeg. Gang etter gang velter den dumme krystallsyken over meg, om jeg tar det med ro, eller om jeg er aktiv. Men i dag måtte jeg sette meg ned. Når alt går rundt ved den minste bevegelse, er det ikke dagen for trim.
Jeg lagde noen dører til minilåven min, og tenkte litt. Med dørene litt på gløtt, så føles det spennende å tenke på hva som er innenfor. Hadde jeg vært inne hadde det vært godt å se at det er lys utenfor en nesten lukket dør. Tenke positivt er lurt. Så glad jeg har ordnet alt til i morgen. Orker jeg ikke, så kan de andre koke kaffe og finne fram mat og kaker. For besøk av mine vil jeg ha! Om jeg kommer meg til byen til barnetoget? Aner ikke, men da kan jeg glede meg over at de sender mye fint på tv. Så glad jeg kan ta det som kommer, uten å fortvile. En dag av gangen….
Er det ikke noe som heter det? Lille 17.maiaften? Fint navn da. Jeg har tatt fram litt festpynt, og i morgen skal vaser med flagg og litt grønt komme på bordene.
Her var det barnehagetog ved hovedveien i dag, med korps og det hele. Masse herlige, forventningsfulle barn, og rosaruss! Nå er det innspurt for de fleste. Jeg tar det helt rolig, for det meste er klart til i morgen. Hipp hurra, for lille 17.maiaften.
Ser du hva det er? Hjelp, det var første flått plukket av armen dette året. De er jo så små at det er nesten umulig å oppdage de. Jeg kjente at jeg klødde på baksiden av armen, og der var det noe. Jeg måtte ha hjelp for å få av dette bittelille dyret. Med pinsett fikk vi det av, og det havnet i vasken. Jeg måtte ta bilde av det, for å se at det var et dyr. I dag har jeg en kul der den satt, men det ser ikke verre ut. Møkk! Jeg har hatt borrelia en gang før, og det frister ikke til gjentagelse. Blir det en ring rundt, så blir det en tur til legen.
Men det er ikke lett å unngå disse dyrene. Plukker man blomster, så er det visst nok. Ingen ser jo den bittelille prikken som kryper oppover armer og ben. Men når de får spist litt av meg, blir det mer synlige. I fjor hadde jeg flått på meg fem ganger, som jeg vet om??? Hva blir det i år?
Jeg er kanskje barnslig, men naturen er for meg et eventyr! Det å gå rundt i våren og se på veksten, lytte til fuglene og kjenne duften fra morelltrærne, er lykke. Stadig finner jeg fine kvister med rare former, steiner med mønster og må plukke det opp.
Det er godt å bruke sansene og stanse litt i skogen. Trim er sundt, men det er sundt å “lufte” tankene også.
Se, lytt og lukte, kjenne og noen ganger smake. Jeg måtte spise en gjøkesyreblomst. Syrlig er den, men det kjennes som vår.
Til slutt på turen i går kveld, besøkte jeg det gamle morelltreet. I fjor falt det overende og mange av greinene knakk av. Hva skjer? I år blomstrer det som om det er for siste gang. Jeg har aldri sett det så vakkert. Nye trær står bak det gamle, og de vil etter hvert overta. Her blir det store gule moreller om en stund, til glede for fugler og ekorn. Men om jeg har veien forbi til rett tid, så blir det noen til meg også…..
