Pynt lys!

Jeg har holdt på i kveld også, og nå gir jeg tipset videre til deg. To lys er en fin julegave eller en vertinnegave.Jeg har brukt utklipte motiv fra julepapir og limt dem opp på litt hvitt papir. Så surret jeg det rundt to lys og festet det med en teip bak. På  framsiden stakk jeg inne to stifter. Jeg kjøpte mine blanke på Clas Olson, men du finner fine stifter med blomster på i hobbybutikkene og hos Nille tror jeg. Stiftene er der for at ikke lysene skal gli ut av papiret!

Så  pyntet jeg med litt hyssing og klistremerker. Synes de ble søte. Så nå er det din tur.

Lefse og salmesang

Som jeg koser meg her. Tv`n på full guffe med salmesang og jeg har bakt Nordlandslefse. Nei da, jeg er slett ikke nordlenning, men disse lefsene er jo så gode for oss alle. Jeg fikk oppskriften i Bodø for mange år siden. Mens jeg smurte smør og sukker på lefsene spilte de Nordsnorsk Julesalme av Trygve Hoff. Jeg måtte jo passe meg så ikke tårene trillet ned på det jeg drev med. Skikkelig julestemning.

Jeg begynte tidlig i dag med blant annet sirup, fløte, surmelk og mel. Deigen ble knadd sammen og kjevlet ut. I år hadde jeg endelig fått meg nytt kjevle. Et sånt med pigger vet du. Det gikk ikke å kjevle med det akkurat, men ved å bruke det til slutt, ble leivene jevne med et fint mønster. Etter steken la jeg dem i stabler til de var kalde. Noen hadde jeg stekt litt hardt, så de fikk seg en runde med dynkeflaske med rent vann før jeg smurte dem med smør, sukker og kanel. Så var det bare å legge to og to leiver imot hverandre og skjære dem i snipper.

Jeg har kokt kaffe og nå skal det prøvesmakes på litt av de bitene jeg skar av! For å få pene snipper måtte jeg pynte litt på endene med kniven. Jeg er slett ikke utlært i dette. Du skulle sett min mormor, med hvitt skaut og forkle, takke og bakstefjel. Ja, det var tider det. Men jeg får forsøke som best jeg kan til jul selv, om jeg bare har en stekeovn, det går så fint så.

 Kanskje jeg får ønske meg takke til neste jul? Nå har jeg i hvertfall fått dreisen på de lefseleivene.


 Synes det er gøy å pynte litt også da, så en litt tørr spiss fikk bli juletre på toppen. Skulle ønske du kunne få smake, for de var veldig gode!

Bokstavspill for alle.

Det er ikke mye fancy, men morsomt. Dette spillet har vi hatt i familien i snart tretti år og det brukes enda. Da guttene våre var små var vi ofte på sjøen med båt eller på teltturer om sommeren, og enkelte ganger var det mye regn. Da var det viktig med et spill, som vi selvfølgelig hadde glemt.

Men selvgjort er velgjort. Vi lagde et selv. Da jeg var liten hadde vi et sånt hjemme og jeg husket det som veldig artig. Det kan spilles av alle i alle aldre. Vi gjør det bare vanskeligere jo eldre deltakerene er. Først skrev vi alfabetet fem ganger på en tynn pappskive. Så klipte vi det opp, med en bokstav på hver brikke. En boks ble ofret til å oppbevare det i. Da barnebarnet på åtte var her sist uke, spilte vi det ustanselig igjen.

Vi spiste fløyelsgrøt og koste oss. Vi bestemte på forhånd hva vi skulle ha for tema, og trakk bokstav annen hver gang. Vi brukte guttenavn og jentenavn eller redskap, blomster, leker og dyr, fugler og så videre.Klarte vi det ikke, så måtte vi legge bokstaven tilbake i boksen.  Etter at en av oss hadde vunnet ti bokstaver, stoppet vi. Da var det om å gjøre å sette det sammen til ord. Den som fikk lengs ord eller flest ord vant. Her kan man finne på sine egne regler også. Alt er jo opp til de som spiller. Vi vet i hvertfall hvilket spill vi skal ta om ventetiden mot jul blir for lang.

Nytt ansikt!

Nå er det for sent, for det nye ansiktet er limt fast. Men gjorde jeg rett? Nå ble det jo en skikkelig gammel nisse. I mitt siste innlegg i går, viste jeg en nisse jeg bråsydde. Han fikk et påtegnet ansiktetsom du ser på bildet til venstre, men jeg synes den lignet for mye på en filledukke? Så i dag var det bare å sette i gang med Cernitleire.

Cernitleire er kunstleire som du får kjøpt  for eksempel på Panduro. Den er ganske hard, men ved å varme den i hånden mens du knar, blir det fin og føyelig. Det tar noen minutter å få den føyelig. Jeg dyttet til den her og der, så det ble en hake og nese, pluss litt innover der øynene skulle være. Med en strikkepinne tegnet jeg opp munn, nesebor og øyne. Jeg skar masken rett over med en saks i pannen og den ble ganske lik en annen nisse jeg har laget.

Så var det tilprøving, før jeg stekte ansiktet i stekeovnen i ca. 15 minutter ved 100 grader. Da blir cernitleiren hard. Jeg la en bit aluminiumsfolie under masken i steken, så den skulle holde formen. Etterpå var det til med maling, og til slutt lakket jeg øynene med blank neglelakk for å få glans. Kinnene  og munnen fikk litt rougefarge. 

Ansiktet ble limt på med limpistol. Skjegget ble festet på samme måte, og så var gamlefar klar.


Men nå er jeg i tvil om jeg valgte rett? Ung eller gammel, hva ble best? Uansett er det for sent å gjøre noe med nå som ansiktet er limt fast.

 

Hybelkaninjakt

Jeg har skrevet om dette før, men ikke her på bloggen. tenkte at dere kanskje har samme problem som meg? I dag har jeg nemlig vært på jakt. Jeg snek meg avsted, sto på lur,  lyttet og så. Det ble sjekket både over og under, rundt, og fram og tilbake. Det har gått greit, og fangsten ble stor, på kort tid. Jeg er egentlig veldig fornøyd med resultatet. Disse dyra jeg jaktet på, formerer seg verre enn noe annet, synes jeg. Nei, jeg dreiver ikke oppdrett av dem. Myke og lodne finner de en hvileplass på de utroligste steder. Jeg har stadig forsøkt å jakte på dem med kameraet også. Det er ikke lett. Ser de meg, så siger de sammen i en haug, rett foran øynene på meg!

Her er det beste bildet jeg noen gang har fått. De er søte, ja visst, men jeg liker dem ikke likevel. De er så slitsomme, mange og så intense i sitt levesett.
Det var mer moro å jakte på dem før. Da var de så smarte og listige, og jeg følte vi kjempet likt. Men nå har de blitt så sure, grinete og slue. Samtidig som jeg har blitt bedre på mine fangsmetoder, så har de liksom blitt raskere til å formere seg.  Men det er sant, jeg er ikke like ivrig til å jakte som før. Gidder ikke hver dag!  Før måtte de jo være på vakt til en hver tid, nå vet de nesten tiden jeg legger meg på lur. Har det gjort noe med adferden deres tro?
Hva er det som har skjedd med hybelkaninen de siste årene? Jeg jakter som før med kost, med og uten bust, støvsugerslanger med lys og andre feller. Du kan tro de var noen luringer før. De gjemte seg unna til stadighet, men jeg lurte dem også. De var livredde for å bli oppdaget. Men det er det slutt på, de bryr seg ikke om meg lenger!

Nå ser de på meg, ja de stirrer på meg, når jeg ser på TV om kvelden, og noen ganger løper de etter meg i gangen. Jeg blender dem med lommelykt for å slippe unna dem. Før så jeg dem omtrent aldri. Jeg lurte faktiskt på om de hadde blitt en udøende rase?

Jeg kunne se rester av en lodott her og der, men bittemå dotter. Men nå er de digre? Åpner jeg et vindu, så kommer hele dyret farende fram. Har de blitt så redd for kulde, eller har pelsen begynt å bli tynnslitt?
I og med det ligger så mye pelsrester overalt, så kan de ha fått skabb som revene kanskje? Noen av dem jeg fant i dag, var så digre at jeg trodde det kunne blitt ti liters suppe på dem. Men hva skjer? Når jeg heller vann på dem, så er det ingenting igjen. De har jo bare ull, og ikke et gram hverken fett eller kjøtt på bena. Så nå har jeg tatt fram riva. Heretter skal de samles sammen og kardes, spinnes og lages tepper av. Hybelkaninene ble vettskremte etter at jeg viste dem hva jeg kunne finne på. De krøp under sofa og senger igjen, idet jeg åpnet utgangsdøra for å kjøpe rokk.

Så nå har vi liksom våpenhvile ei stund. Skulle ønske jeg greide å temme dem, men det er vel for mye forlangt av et sånt udyr? Men nå er det fred i stua, helt til neste reingjøringsdag. Hvordan jeg fanget enn del av dem i dag? Med sjokolade. Jeg la noen biter her og der, smøg meg innpå med støvsugeren og vips hadde de reist til Førjulsstøvfest inne i støvsugeren. Og sjokoladen? Den spiste jeg!!!!!

Gammelt interiør

Jeg liker gammelt bondeinteriør. Nei, jeg bor ikke her i dette huset, men jeg er så heldig å få pynte her og huset  fasinerer meg.

Tenk å sitte her med hvit duk, stearinlys, hveteboller og kaffe da. Sola skinte inn av vinduet i dag og kastet lange skygger over spisebordet. Akkurat som det sikkert har blitt gjort over det bordet i tidligere tider. Jeg kan bare tenke meg duften av nykvernet kaffe, duft av vedovn, saueskinn, strikketøy og ull.Men det blir sikkert bra når jeg får på plass en løper og det blir mennesker rundt bordet!

Egentlig spinner fantasien min avsted. Bildene er ikke bra, men jeg skal prøve å ta noe om igjen siden.

Amaryllis hengende fra taket ble utrolig vakkert. Små grantrær som pynt og herlig halmkrans som ønsker velkommen. Ja, takk!  Men jeg bor selv i et sånt ganske firkantet  husbankhus, så jeg får det ikke til å få en sånn sjel som et gammelt hus har. Men det er godt å kunne besøke sånne steder, pynte opp og nyte. Jeg føler meg heldig som skal dekorere her til det blir julestemning! Snart mangler visst bare julenissen.

SOLSKINN!


Jeg kom opp fra kjelleren min og oppdager noe underlig. Sol? Noe så herlig. Finfint lys der ute, så det var rett ut i hagen med kamera. Dette må jo foreviges! Fortsatt blomstrer det der ute, selv om det er langt ut i november. Men lyset, lyset var det som fasinerte.

Herlig å se blå himmel her og der mellom de tynne skyene. Jeg trenger i hvertfall lys nå. Så her ble det fram med pledd og saueskinn.


Jeg satt der en god stund, men hjelp så fort sola går ned nå om dagen. Det hadde jeg nesten glemt. Det er jo så lenge siden vi har hatt solsinn, at jeg har ikke fulgt med på det. Viktig å nyte det lyset som var i hvertfall. Sukk, så vakkert. Nå mørkner det, og så får vi håpe på mer sol i morgen.

Mandag!


En kopp kakao kanskje?
Ny uke og nye muligheter. Ute regner det, men det får heller gå. Nå ønsker jeg meg en solskinnsdag snart. Men det er vel sånn det skal være på denne tiden av året. Det gjelder å kose seg inne med god musikk, masse stearinlys og pledd. Ønsker dere alle en strålende uke uansett vær.