Ferskvare?

Ja, det er visst sant at muskler det er ferskvare. Etter fjorten dager med influensa/forkjølelse var det ikke så lett å komme i gang igjen. Jeg er jo sliten av å gå opp trappa? Korona, tenkte jeg da, men jeg har ikke tatt noen test. Energien er vekk, men det er vel bare å trene seg opp igjen. Jeg har gått to turer ut siden lørdag, og ble like sliten hver gang. Uansett må det til. Ute blomster det som bare den og fuglene synger, så det var godt å komme ut i våren.

Godt jeg har rolige og hyggelige hobbyer jeg kan kose seg med. Ikke alle dager har jeg orket det heller. Det ble en reinflokk som jeg nå skal male litt. Jeg har strikket og sett på skirenn, slappet av og sovet. Blogg har fått være blogg ja.

Men der ute, har det blitt vår og det er herlig. Muskler er ferskvare, så nå er det bare å sette i gang igjen, sakte men sikkert…….

 

E for eventyr

Rart når skyene blir til bokstaver? E, eller ET, eller hva? Jeg funderte litt her. Men for meg ble de E som ble mest fremtredende. E for eventyr i januar. Ja, for det er eventyr når skyene blir til annet enn skyer.

Eventyrlig ble det på terrassen også. Jeg tok av lysene på det lille juletreet der ute og tredde lysslyngen ned i noen lykter. Med mosebamsen foran, ble det som et lite eventyr i den grønne vinteren her.

VM blir vel også et eventyr. Jeg strikket et par røde votter til meg selv, og så ble det et par i sort/hvitt til en utøver, eller til en som jobber som frivillig under VM kanskje? Ikke vet jeg, men nå er de klare for nye eventyr med et ukjent menneske i det nye året!

12 måneder har året

Januar, med strikking og klesvasken ute i vinden.

Februar. Da bygde jeg ferdig den lille gården min.

Mars, og jeg strikket traktormønster til dukke og oldebarn.

April. Da kom våren!

Mai. Jeg tegnet festglade mennesker.

Juni var det liv overalt.

Juli møtte vi rein med kalver.

August kom med vakre farger og mange sommerfugler.

September banket høsten på og jeg lagde figurer av eikenøtter.

Oktober. Jeg vant konkurransen hos Utifriluft med dette bildet.

November bygde jeg meg en kirke.

Desember kom med litt kulde, rimfrost og islagte vann. Det var 12 måneder det og minner fra året som har gått. Nå er vi i gang i et nytt år og det blir spennende hva det vil gi oss…..

 

Bygge et minne….

Går det an å bygge et minne? Jeg forsøker. Huset jeg vokste opp i ser i dag ikke ut som da jeg var veldig liten. Nå er det modernisert og bygd på i flere retninger. Jeg finner ingen bilder av hvordan det så ut opprinnelig, men jeg husker litt.

Så da bygger jeg et minne da. Vi hadde en sånn overbygd inngang med krakker vi kunne sitte på og ta av gummistøvlene i regnvær for eksempel. Vinduene var store og lange og det var en liten bod ute til venstre. Der hadde vi ryggsekker, bærplukkere, hageredskap, bøtter, glass og annet. Et veldig spennende sted å gå inn i og se på alt som sto i hyllene eller hang på veggene.

Om sommeren var da svaler under takmønet og mot nord var det et kott i i en ene enden og trappa gikk opp i den andre enden, med et rom i midten. Mot sør var soverommene våre, og jeg husker at vinduet ved min seng rimte ned på vinteren så jeg nesten ikke kunne se ut. Jeg pustet et hull og så ut i natten, når jeg ikke fikk sove. Rare minner, men jeg bygger på…….

Vott til Johaug?

  • Snart VM 25. Jeg har prøvd meg på vottene til mesterskapet. En er klar, men den passer nok ikke Therese Johaug. Bruk restegarn sa de, men det var ikke så lurt. Mitt garn var for tynt, så dette ble vel vott til en ungpike, eller som meg med små hender. Sånn kan det gå. Jeg strikker en til jeg, så har i hvert fall jeg et par VM-votter.Kanskje jeg lager et par til en utøver også. Må bare kjøpe annet garn.

Jul i alle hus, del 15

15

Ada måpte av forundring. «Å hjelp, finnes det noen som fanger alle mus liksom. Kunne vi ikke la de bo her i husene da? Tenk levende mus da. De er jo så søte!»

Jon kom inn bak Inga.

«Ja, søte er de, helt til de spiser opp maten din, sokkene dine eller bamsene for den del. Felledyr må til, om vi vil eller ikke. Bare de musene kunne holde seg ute! Men strikkemusene dine er greie da Inga. De gjør nok ikke ugagn.»

Så gikk de voksne ut igjen i stua til de andre. Olivia løftet opp musegutten og smilte.

«Han kan få bo i mitt hus. Så søt som han er. »

Men alle ville ha musegutten hos seg, så det var ikke lett å bli enige. Til slutt fant de ut at det var like godt at han fikk ha venner i alle hus, akkurat som Even. De plasserte han i et hus som sto tomt, og bestemte seg for at det huset skulle de fylle opp med alle som ville være med. Huset ble brått fylt opp av bittesmå dukker og små musunger, strikkedyr og kaniner. Skikkelig livlig ble det!

Foreldrene og Jon gikk hjem etter kaffen og Inga kom inn igjen til ungene.

«Husker du eventyret fra i fjor da Even? Vi hadde mye moro her da.»

Han nikket blidt.

«Jeg synes det var mest spennende med felledyret da også. Musefeller altså! Du fortalte så levende om musemor som svertet tak og vegger. Om Herman som så over fangsten sin, etter de siste dagenes jakt. Han hadde klart å få tak på en ostebit og to mandler. Så måtte han virkelig være smart, om han skulle fikse nye søtsaker. Rosiner var tilgjengelige og mer ost, brødbiter og noen ganger leverpostei. Han gjorde alltid klar fangstredskapen til kvelden, og både gledet og gruet seg. Ville han klare å overliste det felledyret? Passet han seg ikke, så var det smekk og farvel før jul. som du sa. Han snek seg ut med en lang stang med en løkke på, og så fisket at ut maten i musefellene i det de klappet sammen.

Han bor i det huset der, den gode Hermann, med sin Josefine og datteren Ella.»

Han åpnet døra og der inne sto Josefine helt alene. Ada ville høre mer og løftet musen ut.

«Så fin hun er! Har du sydd dette til henne Inga? Men hvor er Ella og Herman nå? Har felledyret eller katten tatt dem også?»

Ada så fra den ene til den andre med skrekk i blikket.

Fortsetter HER….

Nå begynner det

Denne uka ser jeg mer og mer av lyslenker, stjerner og pynt i nabolaget. Det er så fint på kveldene. Jeg har ordnet en adventsstake her i dag. Fire lys er klare til å markere adventssøndagene framover.

Den selvtørkede leiren jeg lagde stjerner av, har jeg limt sammen til juletrær nå.

Lysestaken til vinduet har pyntet seg litt i år, for nå begynner det. Jeg gleder meg allerede, for til helga er det første desember og da tenner jeg alle lys hos oss.

Gratulerer med dagen!

Hurra for dagen og jeg håper dere alle får et finfint minne. Nå er jeg hjemme igjen fra ferie, og skal feire og kose meg i solskinnet her. For et fagert land vi har!

Om du feirer alene eller sammen med andre, i by eller på land, med eller uten bunad eller andre fine klær, så kan dagen bli et minne. Jeg har laget en hel familie med dyrene sine til pynt. Det kostet  meg bare litt teip og tålmodighet. Papiret fikk jeg gratis av søsteren min. Her blir det en stille dag, og det synes jeg er greit i år. Ikke alle ganger er det like viktig å feire stort. Noen år blir til ettertanke og vemod også.

Ønsker dere alle en fin 17.mai.

Test med leire

Her har det haglet, snødd og regnet, men så kom sola mellom tunge skyer. Det aprilværet kan jammen det med å narre. Jeg har kost meg inne, og testet leire som tørker av seg selv fra Panduro. Nei, jeg har ingen avtale med dem, men jeg vil bare si hva jeg har brukt. Jeg har forsøkt en sånn selvtørkende leire fra Europris før, og den synes jeg ble merkelig. Ikke var den lett å jobbe med for det tørket fort og ikke minnet den om leire etter tørk. Det minnet mer om papp? Men den var fin til barna! Nå er jeg spent på hvordan dette blir etter et par dager. Det minnet om leire, da jeg jobbet med det. Men jeg kunne brukt lenger tid her, for den var grei å fukte med litt vann. Nå har jeg forsøkt, og så blir det spennende om det sprekker, eller hvordan det blir? Jeg lagde bare noen små prøvefliser. Fungerer det, så kan jeg jo prøve med større ting.